Turi Gramstad Oliver “Kretsløpet”
17. februar – 16. april 2023
Åpning: 16. februar kl. 18:00
Åpent onsdag – søndag kl. 12:00-16:00
Rogaland Kunstsenter har gleden av å presentere den retrospektive separatutstillingen «Kretsløpet» av samtidskunstner og designer Turi Gramstad Oliver!
Åpningstale holdes av Søren Jensen, direktør Kultur og næring i Sandnes kommune.
Gand Rotaryklubb ved Maiken Ims og Inglen Haugland vil overrekke Paul Harris Fellow (PHF) utmerkelse til Turi Gramstad Oliver på åpningen.
Frida Siegrist Oliver (bratsj) og Eirik Siegrist Oliver (fløyte) vil spille for alle fremmøtte.
Om utstillingen
Utstillingen viser kunstverk og unik brukskunst fra Turi Gramstad Olivers kunstnerskap fra sekstitallet og helt frem til i dag. Verkene i utstillingen er et utvalg som spenner fra storslåtte applikasjonsverk skapt for det offentlige rommet til gjenstander som har blitt til med intensjon om å tas i bruk av enkeltmennesker i deres egne private liv og hjem. I «Kretsløpet» gis det en unik mulighet til å oppleve et helt kunstnerskaps ulike faser og kontinuerlige svingninger frem og tilbake mellom materialer, metoder og uttrykk, og til å se en kunstners tematiske fokus utvikle seg i løpet av sin mangeårige kunstpraksis.
Turi Gramstad Oliver har i sitt kunstnerskap beveget seg på kryss og tvers mellom materialene tekstil og papir. Maleri og tegning på lerret anser hun også som tilhørende i like stor grad innenfor tekstilkunstens sfære som innenfor maleriets. Hun føyer medier sammen i et særegent uttrykk hvor broderi blandes sammen med penselstrøk og blyantstreker. Teknikkene hun anvender bidrar til å gi liv til planteriket som beskrives i flere av kunstverkene. Hun har gjenvunnet en andel av sine egne fullførte kunstverk ved å klippe dem opp, sy dem sammen på ny og brodere videre på dem. Kunstverkene forgår og gjenoppstår i et materielt kretsløp som kan sies å ha likhetstrekk med naturens egne organiske prosesser. Flere av disse omgjorte kunstverkene inngår i utstillingen i form av skulpturer som også fungerer som bruksgjenstander. Hennes bruk av fragmenterte tekstile materialer som ingredienser i sin produksjon av eget papir er det sterkeste eksemplet på kunstnerens sammensmelting av medier. Disse eksperimentene har resultert i arbeider som fullstendig visker ut skillelinjene mellom papirbasert og tekstilbasert kunst. Kunstverk i utstillingen viser flere ulike tilnærminger til denne materielle utforskningen av tekstil i møte med papir.
Gjennom sin karriere har Turi Gramstad Oliver reist og oppholdt seg i flere ulike land. Destinasjoner som Egypt, Shetland og Roma har resultert i serier av kunstverk i utstillingen hvor hun fanger sin opplevelse av omgivelsene og menneskene hun kom i kontakt med på sine reiser. Hun uttrykker gjennom ulike visuelle tilnærminger disse mellommenneskelige møtene og lar seg prege av den estetiske atmosfæren som omga henne i hvert enkelt land.
Turi Gramstad Oliver har med sin kunst en evne til å vise det storslåtte side om side med det nære og dagligdagse. Fasetter fra kulturen i samtiden blir synlige idet vi studerer hennes møysommelige beskrivelser fra eget levde liv i sammenheng med sin ornamentale tolkning av natur, kultur og kjente mytologiske fortellinger.
Jane Sverdrupsen
Daglig leder, Rogaland Kunstsenter
Om kunstneren
Turi Gramstad Oliver (f. 1938) fra Sandnes er en anerkjent tekstilkunstner som har utviklet sitt eget særegne uttrykk med billedtepper i applikasjon og maskinbroderi. Teppene har en rik koloritt og motivene er i grenselandet mellom det figurative og abstrakte. I flere arbeider er hennes kunnskap og interesse for mytologi tydelig til stede. Her har eventyr og myter vært en inspirasjonskilde. Hun har kunnet se en sammenheng mellom menneskenes skjebne og den til dyr og natur.
Hun er unik i sin kompetanse i ornamentikk og dekorativ formgivning. I 1979 utførte hun en stor tekstil utsmykning til Musikkonservatoriet i Bergen. Samme år ble hun antatt med tekstil på Årsutstillingen Norsk Kunsthåndverk. Hun var på vei bort fra keramikk og design som hun var berømt for, og beveget seg inn i den nye tekstilkunsten. Også her med suksess.
Turi Gramstad Oliver er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i keramikk 1956-1958, og deretter på Bergen kunsthåndverkskole 1958-60. Hun ble ansatt som designer ved Figgjo AS i Sandnes da hun var 22 år. Her jobbet hun i mange år. Hun er anerkjent og berømt langt utenfor landets grenser, ikke minst gjennom populære designs som «Lotte», «Tor Viking» og «Daisy».
I 1980 sluttet hun ved Figgjo AS for å fordype seg i tekstilkunsten. Hun skapte sitt eget tekstile billedunivers med utgangspunkt i de tekstile materialenes potensiale for ekspressivitet og uttrykkskraft. I Rogaland var det en sterk økonomisk vekst på grunn av oljeindustrien. Det ble bygget mye, noe som også medførte til at det var behov utsmykninger til offentlige bygninger. De fargerike applikasjonsteppene til Turi Gramstad Oliver kunne tilføre rom med en noe upersonlig atmosfære en annerledes tekstil nærhet og varme. Hun hadde en sikker form- og fargesans og stor skaperkraft. Med de mulighetene hun fant i store stofflige flater, kastet hun seg uredd ut i nye kunstneriske utfordringer. Et høydepunkt i hennes kunstneriske produksjon er utsmykningen til Rådhuset i Haugesund.
Turi Gramstad Oliver ble i 2019 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt virke som industridesigner.
Turi Gramstad Oliver i kunsthistorisk kontekst
Dette var i en periode da tekstilkunstnerne i Norge fant et faglig fotfeste i billedkunsten. De var med i Kunstneraksjonen i 1974. Tre år senere ble Norske Tekstilkunstnere opprettet som en egen fagorganisasjon innenfor Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon. I 1992 kom Norske Tekstilkunstnere på statsbudsjettet. Med dette oppnådde tekstilkunsten å bli en mye mer synlig aktør i samtidskunsten. Kunstnere som Hannah Ryggen, Synnøve Anker Aurdal og Torvald Moseid var viktige forbilder for den yngre generasjon av kunstnere. Før dette kom den banebrytende tekstilkunstneren Frida Hansen fra Stavanger (1859-1931). Hun ble internasjonalt anerkjent da hun fikk tildelt gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris 1900.
Hvis jeg skal plassere arbeidene til Turi Gramstad Oliver i en bredere kontekst, tenker jeg på «The Pattern and Decoration Movement», en gruppe unge tekstilkunstnere som skapte monumentale billedtepper i applikasjon og broderi. Denne bevegelsen oppstod i USA i 1970-årene hvor en av de ledende kunstnerne var Miriam Schapiro. «The Pattern and Decoration»- kunstnerne var fascinert av den visuelle kraften i helt alminnelig tøy. For Miriam Schapiro var kvinneperspektivet sentralt i det kunstneriske arbeidet. Hun ønsket å hedre kvinners estetiske kompetanse og håndverksmessig kunnskap blant annet ved å bruke materialer som kvinnekulturen var kjent for gjennom generasjoner. Denne nye form for kunst ble vist i kunstmuseer og gallerier der arbeidene kunne fremstå som et alternativ til minimalismens noe kjølige karakter. Det ble lagt stor vekt på tekstilets uttrykkskraft og ekspressivitet. Dette kom på samme tid som hippienes «Flower Power»-stil hvor fargerike stoffer og flagrende gevanter dannet en kreativ motkultur til det etablerte.
Randi Nygaard Lium
Kunsthistoriker og tekstilkunstner
Tidligere direktør ved Trondheim kunstmuseum
Takk til Torunn Larsen for kuratorisk rådgivning og deling av kunnskap om Turi Gramstad Olivers kunstnerskap som hun har ervervet gjennom sitt arbeid med den kommende boken «Turi».
Takk til Eirik Siegrist Oliver for sin medvirkning til å realisere utstillingen.
Foto: Utsnitt «Yggdrasil» av Turi Gramstad Oliver. Fotograf Espen Pedersen