Hanne Beate Ueland: Jeg har fulgt med på programmet til kunstmuseet, men også til gallerier som Galleri Opdahl og KINOKINO i Sandnes. I det siste har jeg også fulgt aktivitetene til kunstnerdrevne steder som Prosjektrom Normanns og Erfjordgt8, samt utstillingsprogrammet til nye Kunsthall Stavanger med stor interesse. For noen år tilbake var jeg også tilknyttet Universitetet i Stavanger som sensor for Kunstformidlingsfaget de hadde der. Men det er klart at jeg har mye å lære om kunstbyen Stavanger og kunstmiljøet der, og jeg gleder meg til å bli kjent med de ulike aktørene på feltet!

HBU: Jeg ønsker å styrke museets profil, først og fremst gjennom å presentere et gjennomtenkt utstillingsprogram som tar høyde for museets ambisjoner i en lokal, regional og internasjonal kontekst. Vi skal kuratere langt flere utstillinger selv og for øvrig jobbe frem gode samarbeider for utstillingsproduksjoner med aktuelle internasjonale aktører. Jeg ønsker at vi skal bli enda bedre i arbeidet med å synliggjøre museets aktiviteter, ikke minst har museet mye å gå på når det gjelder tilstedeværelse på nettet. Jeg vil også jobbe videre med museets formidlingsprofil, og har ambisjoner om å få til mer ambisiøse prosjekter rettet mot barn og unge. Når jeg tiltrer jobben 1. september vil jeg bruke noe tid på å bli kjent med mine kolleger og starte arbeidet med en strategiplan som vil omfatte alle områder av museets virksomhet. Dette parallelt med at jeg allerede er i gang med å planlegge utstillinger fra 2016. Jeg håper at min bakgrunn vil gjenspeiles i et interessant utstillingsprogram og et forsterket fokus på formidling.

HBU: Det er to ulike institusjoner, men den største forskjellen for meg personlig er at stillingen ved Stavanger Kunstmuseum innebærer at jeg kan være med på å forme en institusjon og forhåpentligvis løfte den til et nytt nivå hva gjelder faglig innhold, forskning og formidling. Stillingen som avdelingsdirektør innebærer en sterkere medvirkning i alt fra utstillingsprogram til museets samlede profil, og jeg ser frem til å få bruke min erfaring i dette arbeidet. Stavanger Kunstmuseum har en historisk samling, og jeg er glad for muligheten til å jobbe med historisk materiale i samspill med samtidskunsten.

HBU: En av mine aller sterkeste kunstopplevelser var da jeg i 2002 besøkte Hessisches Landesmuseum i Darmstadt og så Joseph Beuys-installasjonen der. Jeg er generelt interessert i kunstnere som jobber med samlinger på en eller annen måte (andre eksempler er Julie Ault og Camille Henrot), og finner ofte at de kunstnerskapte ”samlingene” kan berike tenkningen rundt den institusjonelle samlingen. Interessen for det museale strekker seg tilbake til studietiden. Jeg tok faget Kulturvern og kulturformidling som et støttefag til kunsthistorien, og endte opp med å levere en komparativ analyse av to museumsutstillinger som hovedfagsoppgave. Gjennom årene har jeg også på ulike måter jobbet med fotorelaterte kunstneriske uttrykk, og interesserer meg for alt fra Claude Cahuns særegne selvportretter fra 1920- og 30-årene til Ann Lislegaards digitale videoarbeider. Samtidig er jeg opptatt av kunstnere som reflekterer viktige samfunnsspørsmål, som vi for eksempel ser i filmene til Jumana Manna, arbeidene til Alfredo Jaar eller Paul Chans filmer, tegninger og performancer. Mine egne interesser vil selvsagt danne utgangspunkt for arbeidet med utstillingene og programmet på Stavanger Kunstmuseum, men samtidig er det viktig for meg å arbeide sammen med de faglig ansatte ved museet for å skape et godt og interessant utstillingsprogram.

HBU: Jeg kjenner Oslo som kunstby relativt godt, mens jeg er mindre kjent i Stavanger, men når man jobber i samtidskunstfeltet reiser man mye og holder kontakt med miljø i ulike byer. Slik sett vet jeg at det ikke trenger å være noen ulempe at byen har et noe lavere innbyggertall. Det er i det hele tatt ikke så viktig hvor institusjonen ligger, så lenge man lager interessante utstillinger, arbeider opp mot et relevant nettverk og har en tydelig tilstedeværelse på internett. Stavanger fremstår også mer attraktiv for meg etter at flere internasjonalt orienterte kuratorer har valgt å legge sitt virke til institusjoner i byen. Det har mye å si at folk som Geir Haraldseth og Hanne Mugaas, som begge har utmerkede nettverk og erfaringer, også jobber i Stavanger. I tillegg er det en rekke dyktige personer knyttet til gallerier og kunstnerdrevne visningssteder som jeg gleder meg til å bli kjent med i Stavanger, og jeg har stor tro på at et lite kunstmiljø ofte kan være vel så orientert og interessert som et større miljø. Når det er sagt synes jeg det er synd at man ikke har større miljø for estetiske fag på Universitetet i Stavanger. Det hadde vært naturlig for Stavanger Kunstmuseum å lene seg mot et slikt miljø for gjensidig faglig utbytte. Men når slikt ikke finnes får vi se på det som en utfordring og tenke at museet har et enda større samfunnsansvar i kunstbyen Stavanger!

HBU: En av mine viktigste oppgaver vil være å jobbe aktivt med mitt nettverk for å kunne utvikle interessante samarbeid for museet. Først og fremst med tanke på utstillinger, men også med tanke på forskningsprosjekter og andre museale oppgaver (formidling, samlingsforvaltning osv.). For meg vil det bli viktig å opprettholde en viss reisevirksomhet, men også være flink til å invitere folk til Stavanger. Vi skal ha foredrag, debatter og aktiviteter på museet tilknyttet våre utstillinger, og vi skal være en arena for kunstfaglig samarbeid, og invitere våre kolleger lokalt til å tenke sammen for å gjøre det mulig å invitere interessante kunstnere, teoretikere og museumsfolk til Stavanger.

HBU: Jeg tror det er viktig at Stavanger Kunstmuseum tar oppgaven som regionalt kunstmuseum på alvor, og med det mener jeg at vi skal etablere et tettere forhold til den lokale kunstscenen, samtidig som vi skal vise god internasjonal kunst i Stavanger. Ideelt sett bør det ikke være noen motsetning mellom lokale og internasjonale kunstnere, våre kriterier bør være knyttet til en forståelse av kvalitet og relevans. Men det er klart at man kan tenke ulike typer utstillinger, av ulike varighet og størrelse, som vil gjøre museet til et attraktivt utstillingssted for ulike deler av byens befolkning. I tillegg til en fordeling knyttet til lokale eller internasjonalt baserte kunstnere er jeg opptatt av at museet skal reflektere en god fordeling når det gjelder kjønn. Dette gjelder både hvilke kunstnere man stiller ut, men også i forhold til samlingsbygging. For øvrig legger museets styre ingen føringer hva gjelder utstillingsprogram, der stoler de på den faglige kompetansen i museets stab.

HBU: Jeg tror det er et stort potensial i Stavanger som kunstby! I dag finnes det noen seriøse samlere, man har noen gode gallerier og kunsthallen har kommet veldig sterkt på banen i det siste. Slik jeg kjenner kulturbyen Stavanger er det sterkere tradisjoner for å satse på for eksempel musikk, nå sist gjennom satsningen på nytt konserthus, men også over tid gjennom utviklingen av et sterkt miljø for klassisk musikk. Jeg tror byen og regionen er klare for et sterkere fokus på den visuelle kunsten i årene som kommer. Jeg opplever også at ledelsen i MUST har et ønske om at kunstmuseet skal vokse i tiden fremover, og det er et veldig godt utgangspunkt!

HBU: I min tid ved Astrup Fearnley Museet har jeg både vært med på å forme og utvikle en kunstklubb for barn, og nå sist tok jeg initiativ til et kunsttilbud for ungdom. Dette er ikke bare et tilbud knyttet til Astrup Fearnley Museet; vi tok kontakt med Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet (avdeling samtidskunst), og i dag fungerer dette som et utmerket samarbeidsprosjekt mellom de tre institusjonene, kalt Plot/Oslo. Dette arbeidet har for meg vært motivert av ønsket om å oppnå dialog med en publikumsgruppe som ofte har sterke interesser for kunst og visuelle uttrykk, men som ikke nødvendigvis har fått muligheten til å orientere seg på kunstfeltet. Et ideal i så måte har vært hvordan Stedelijk-museet i Amsterdam jobber med unge mennesker som ressurser i forhold til ulike deler av museets virksomhet. Jeg er veldig interessert i å undersøke hvilke muligheter for dialog og utvikling som finnes i Stavangers ungdomsmiljø, og har flere tanker om hvordan vi kan jobbe aktivt med denne publikumsgruppen, gjerne i samarbeid med andre aktører i byen.

HBU: Jeg håper at Stavanger Kunstmuseum vil beholde en sentral og selvfølgelig rolle i det aktive og internasjonalt orienterte kunstmiljøet som vokser frem i byen. Det er naturlig at kunstmuseet med sine historiske samlinger og lokale forankring fungerer som et referansepunkt for internasjonale kunstnere, teoretikere og kuratorer som besøker byen, og jeg vil arbeide for at museet skal fremstå attraktivt og interessant både for det lokale publikummet og internasjonale samarbeidspartnere og besøkende.