Vanna Bowles
Snøfrid Hunsbedt Eiene
Magnar Moen
Solveig Bergene
14. – 29. okober 2017
Åpning: Lørdag 14. okt. kl 13.00 (- 17.00)
Åpningstider: Onsdag – søndag kl. 12.00 – 17.00
OBS! Lørdag 28. oktober kl. 12.00 – 15.00/Søndag 29. oktober kl. 15.00 – 17.00
ANIMA – ANIMUS er en utstilling utviklet spesielt for Sunderø Art Gallery, for visning i Skur 2, Stavanger. De fire kunstnerne byr på tegnekunst av ypperste klasse, utforsking av naturen og vare, sorg-poetiske verk, til ekspressive, organiske former.
Utstillingstittelen refererer til det latinske ordet “animus”, en etymologisk forløper til det norrøne ǫnd (ånd). “Ånd’ ble i filosofien brukt som betegnelse på menneskesinnet eller sjelen, i motsetning til det kroppslige og fysiske. Begrepet legger til grunn at mennesket er bærer av et dødelig legeme og udødelig ånd. ‘Ånd’ som ensbetydende med ‘sjel’ er et viktig begrep i mange religioner. I denne betydningen er ånd ikke bare bærer av kognitive, intellektuelle funksjoner hos mennesket, men også av visse «høyere» og edlere emosjoner som kjærlighet og barmhjertighet.
Tittelen viser også til de primære arketypene i Carl Gustav Jungs analytiske psykologi. Her er anima og animus beskrevet som det kollektive ubevisste, hvor man hos mannen finner et feminint indre uttrykk: anima, og hos kvinnen et mannlig: animus. Anima og animus sies å manifestere seg i drømmer og å være en av kildene til kreativ evne.
Utstillingens fire kunstnere har alle sin særegne måte å tolke tilværelsen og det dypt menneskelige. For de tre kvinnelige kunstnerne gir dette seg uttrykk i hyperrealistiske tegninger, mens Magnar Moens uttrykk er abstrakt.
Solveig Bergene (Oslo, f 1985) arbeider med blyanttegninger på papir, ofte i store format. Den unge kunstneren har mottatt flere stipender, blant annet fra Kulturrådet, og har vist arbeider i en rekke separat- og gruppeutstillinger.
I Bergenes plansjelignende tegninger finner vi gjenklang av historiske metoder for å organisere og formidle informasjon om flora og fauna. Kunstneren interesserer seg for perioder i historien da vitenskapene var på vei inn i det moderne; eksempelvis 1800-tallet og Victoriatiden. Bergene betrakter disse periodene i vitenskapen som en grensetilstand mellom det subjektive og objektive, hvor naturvitenskapen og kunnskapen om verden generelt bar preg av overtro, misforståelser og subjektivitet. Et gjennomgående tema i arbeidene er mystisisme, kuriositetskabinetter og naturhistorie, men utstillingen viser også rene naturstudier og mer surrealistiske motiv.
Om ”Nyfødt gråhval 1:1” (blyant på papir 150×450 cm, 2012) forteller kunstneren at hun vært inspirert av hvordan eldre undervisningsplansjer er bygd opp; Hvalen i tegningen er tatt ut av sitt miljø og plassert alene på et ark uten bakgrunn. Tegningen har et foto som forelegg, og er tegnet i 1:1 forhold til en nyfødt gråhval. Men kunstneren har lagt vekt på å gi øyet dens et mer menneskelig preg. Slik menneskeliggjør hun dyret for at vi skal kunne identifisere oss med det. Det framstår som et fabeldyr, bærerende på symboler og menneskelige egenskaper. Slik kombinerer kunstneren det eventyrlige og det vitenskapelige, og får hvalen til å framstå som et emblem eller et symbol.
Snøfrid Hunsbedt Eiene (Stavanger, f.1942) er både kjent for sine nonfigurative malerier og trykk og sine hyperrealistiske tegninger. Eiene er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland og Vestlandets kunstakademi. Hun har stilt ut på en rekke gruppe og soloutstillinger, har mottatt en rekke stipend og er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Stavanger kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri m.fl.
I denne utstillingen viser Eiene tegninger av hus og av roser. Helt uten sentimentalitet eller nostalgi, formidler kunstneren oss portretter av tid; Husenes tomme vinduer speiler landskapet utenfor som om tiden er frosset. Men papirflaten er ikke helt fylt. Det er som om minnet om disse husene og de som bodde begynner å bli vagt, viskes ut.
I de vakre rosebildene er blomstene dels i knopp, dels fullt utsprunget. Vi ser, og forstår, at dette øyeblikket av blomstring snart vil være over. Rosen vil visne, så vil den kanskje igjen skyte knopp og folde seg ut.
Eiene bruker fotografi som forelegg for sine tegninger. Via dem bygger hun tegningenes særegne perspektiv. Kameraets vinkel og billedutsnittet skaper underlige proporsjoner: Rosenes folder kommer tett på, blir forstørret inntil det abstrakte. Hva skjuler disse foldene? Husenes linjer blir en anelse forskjøvet, for kameralinsen justerer ikke fordreiningen av perspektivet slik det menneskelige blikket gjør.
Eienes vidunderlige tegninger er en slags doble portretter: De viser nuets fortryllelse og tidens forfall. Så handler det kanskje om et ønske om å holde tiden fast? For i framkallingen av minnene kommer noe annet til syne – vår egen sårbarhet i møte med livets forgjengelighet.
Magnar Moen (Bergen, f. 1945 ) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. Han er kjent for sine organiske kulltegninger i stort format, en stil han har bearbeidet gjennom hele sitt kunstnerskap. Moen hadde sin første separatutstilling i 1974, har mottatt en rekke stipender, og er kjøpt inn av flere offentlige institusjoner, blant annet Kunstmuseene i Bergen og Norsk kulturråd.
I Moens vakre tegninger flyter trekull og sot over det hvite papiret i flyktige former. Det er nesten som om linjene og kurvene bærer på muligheten til å endre form for vårt blikk. Vi ser en kunstner som har valgt å fordype seg i en smal motivkrets, hvor han på intuitivt vis formidler det visuelle. I nyansene mellom sort, hvitt og gråtoner handler det om størrelse, kontraster i lys og mørke, linjespill og rom.
Tegningene er kunstnerens stille åndedrag. Kullstift på papiret, følsomheten i hånden, viljen i blikket. Noe gjennomført sanselig. Magnar Moens bilder er lette å tre inn i, men uendelige i sine muligheter for tolkning hvis vi bare gir oss tid og lar sansene råde.
Vi aner i tegningene en nærmest hertervigsk tilnærming til motivet; en besjelet natur. Her abstrahert til ren form, som om kunstneren har fanget inn og visualisert ånd, ikke materie. I disse tegningene viser kunstneren oss naturens poetiske dimensjon. I all sin skjønnhet framstår de som en transformasjon fra kull til diamant.
Vanna Bowles (Oslo, f. 1974) er kjent for sine fotorealistiske svart-hvitt-blyanttegninger, tredimensjonale skulpturtegninger og installasjoner. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Universität der Künste i Berlin, Hovedskous målarskola i Göteborg og Gøglerskolen i Århus. Hun har deltatt i en rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland, har hatt flere utsmykkingsoppdrag og har mottatt en rekke priser og stipender. Arbeider av Bowles er innkjøpt av blant annet Lillehammer og Malmö Kunstmuseer.
I Bowles bilder fungerer naturen som en metafor på det ubevisste; følelsene vokser vilt og kan ikke temmes, de er utenfor individets kontroll. Også denne tegneren bruker gamle svart-hvitt-fotografier som underlag når hun komponerer sine bilder. Motivene framstår dermed gjenkjennelige og på samme tid både gammelmodige og tidløse. Personene er ofte avbildet med øynene lukket eller unnvikende blikk, de framstår som mennesker i sårbare situasjoner. I mange av tegningene finner vi surrealistiske og teatralske innslag. Bowles utforsker ofte de fysiske grensene mellom bilde og skulptur, idet hun bokstavelig talt lar tegningene vokse ut av rammen.
Det er grensene mellom det siviliserte mennesket (kulturen) og naturen som er gjenstand for kunstnerens interesse. Hun bruker ofte vekster som attributt: Blomster lagt på et bryst, eføy som vokser ut av hendene. Et fossefall fra et hjerte, et buskas med fugler som vokser ut fra et hode. Grunntonen i bildene er sart og poetisk, og gjennom dem blir vi konfrontert med vår egen sårbarhet og dødelighet.
Bortsett fra Bush Stories og Falling, er ingen av Bowles bilder vist i Norge før.