Hå gamle prestegard markerer Arvid Pettersens femtiårs jubileum som profesjonell billedkunstner
_________
En retrospektiv mønstring kan både være attraktiv og skremmende for kunstneren. Spennende og stimulerende i den forstand at du får prøvd de «indre» sammenhengene mellom verk fra ulike perioder og formutrykk.
De kunstnerisk grunnleggende behov har for meg alltid i første hånd handlet om problemløsning i forhold til maleriske kjerneverdier som koloritt og farge , rom og temperatur , komposisjon og bevegelse etc. Selv om jeg ser at illustrative narrative elementer tidvis og gjerne i et figurativt formspråk muligens har gjort mine bilder tolkbare på flere nivåer , så har hovedmotivet mitt alltid vært å formulere et bilde hvor harmonisering/disonansiering av maleriske virkemidler analogt utført, er den grunnleggende plattformen for « en til en kommunikasjon mellom kunstner og i et entall betegnet publikum».
Det klassiske problemområdet med figurasjon i motsetning til en abstrakt/nonfigurativ utrykksform har jeg alltid hatt et fritt forhold til i den forstand at jeg aldri har sett eller hengt meg opp i pseudoprinsippielle forskjeller. Det handler mye om størrelser og proporsjoner og i hvilken skala du velger å utforske det som i øyeblikket er den kunstneriske utfordringen. Dette gjelder også det rom av frihet du til enhver tid må tillate deg selv for å komme videre!
Utfordringen ved utstillingen på Hå Gamle Prestegård er at relativt få verk skal representere en så lang tidsperiode som femti år. Det spennende og forsonende med et slikt utstillingsprosjekt er at det er duket for nye erfaringer og nye erkjennelser – og at det må kunne betraktes som bonusfaktorer i seg selv.
AJP- 2017
Arvid Pettersen viser nye malerier, i tillegg til innlånte arbeider fra private og offentlig samlinger fra 60-70-og 80- tallet