I Spectral kommer du inn i et fascinerende landskap fullt av mange ulike objekter. Kan dette være under vann? Ute i naturen? På en annen planet? Eller er dette noe som skjer på innsiden av kroppen.
Forestillingen stiller spørsmål ved hvordan vi oppfatter omgivelsene våre, og inviterer til å se alt rundt som en del av den samme helheten. Ved å fjerne skille mellom ting og levende vesener kan det også være at vi ser verden på en helt ny måte. Koreografien er nærmest meditativ, og tempoet er lavt. Det kan derfor være en fin anledning til å senke skuldrene og finne roen i det sakte bølgende landskapet.
Mennesker eksisterer ikke i vakuum. Vi er symbiotiske vesener og bærer på ti ganger så mange bakterier som egne celler. Noen av oss er også vertskap for ulike parasitter, sopp eller virus. Slik kan vi se oss selv som samlinger av ulike livsformer, like mye som individer. Til enhver tid er vi også i nærkontakt med mange andre ulike ting som virker på oss. Underlaget vi står på og lufta som går ut og inn av lungene, trykket fra tyngdekrafta og vannet vi drikker former oss kontinuerlig, om enn på mikronivå.
Spectral tar form som en koreografisk spekulasjon over sameksistensen mellom mennesker og en lang rekke objekter – rom, lydbølger, adrenalin, potetmel, hjemmebakte kroppsdeler, slyngplanter, sminke, tepper, deig, lamper, tentakler, lukter, hår, plastikkposer og uendelig med madrassbeskyttere. Levende og ikke-levende kropper smelter sammen til nye og utvidede organismer som bidrar til forestillingens økosystem; et landskap i langsom bevegelse. Som synger, vokser, pulserer, beveger seg og puster sammen. Det er visuelle tablåer der ingenting, heller ikke danserne, er i tydelig sentrum og grensene mellom menneskene og omgivelsene viskes ut.
Dette er andre gangen koreograf Ingri Fiksdal og scenograf og kostymedesigner Fredrik Floen samarbeider om et scenisk verk. Deres forrige prosjekt, Diorama, ble en stor suksess og de har turnert med denne forestillingen både i Norge og utlandet. Fiksdal har jobbet som koreograf de siste 15 årene. Hun har en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid fra Kunsthøgskolen i Oslo, der hun undersøkte møtet med publikum gjennom affektive koreografier. Doktorgradsarbeidet resulterte blant annet i seks ulike forestillinger, og to av disse vant Kritikerprisen i dans, i henholdsvis 2013/2014 og 2018/2019. Floen er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og kombinerer arbeid med egen praksis og flere ulike samarbeidspartnere i Norge og internasjonalt. Som kunstner er han opptatt av det teatrale, assosiative, utfordrende, uferdige, fantasifulle og maksimalisme som utgangspunkt for fabulering rundt identitet, fremtid og sameksistens.
Sitater fra anmeldelser og omtaler
«I ettertid er det en etterklang som sitter igjen i kroppen min, en lengsel tilbake til et saktepustende rom.»
– Scenekunst.no
«Fiksdal og Floen har skapt et rom jeg vil være i, der mine assosiasjoner kan være medspiller, men der jeg også bare kan flyte på bølgen av rom og bevegelse.»
– Klassekampen
Medvirkende:
Konsept: Ingri Fiksdal & Fredrik Floen
Koreografi: Ingri Fiksdal
Kostyme og scenografi: Fredrik Floen
Komponist og musiker: Camilla Vatne Barrat-Due
Lysdesign: Phillip Isaksen og Ingeborg S. Olerud
Utviklet og fremført av: Alma Bø, Mariana Suikkanen Gomes, Hanne Frostad Håkonsen, Duduzile Ginger Mathonsi, Mariama Slåttøy og Kristine Karåla Øren og flere ikke-menneskelige vesen
Vokal og trommer: Duduzile Ginger Mathonsi
Produksjon og distribusjon: Nicole Schuchardt
Produksjon og administrasjon: Eva Grainger Ytre øye: Marte Reithaug Sterud
Takk til: Rosalind Goldberg og Mary Barratt-Due
Samproduksjon med: Dansens Hus (Oslo), Black Box Teater (Oslo), BIT teateragarasjen (Bergen) and apap-Performing Europe 2020 – a project co-founded by Creative Europe Programme of the European Union
Støttet av: Norsk Kulturråd
Annen relevant informasjon:
Lengde: 55 minutter
Målgruppe: alle
Publikumsoppsett: Publikum sitter på scenen i sirkel på puter og stoler.