Jone Kvie har viet sitt kunstnerskap til utforskningen av skulpturens muligheter og begrensninger. Han tar ofte utgangspunkt fenomener i samfunn og vitenskap som befinner seg i randsonene av vår fatteevne. Og gjennom skulpturens og materialenes egenskaper tilfører han nye lag av mening, nye mulighetsrom.
I denne utstillingen har vi inkludert arbeider tilbake til starten av 2000-tallet. I denne tidlige perioden lagde han flere skulpturer som utforsket til dels ukjente naturfenomener. Med utgangspunkt i en interesse for universet og vår plass i det undersøkte Kvie alt fra mineralforekomster på vanskelig tilgjengelige steder, meteorer og stjernetåker ute i verdensrommet. Også den menneskelige utforskningen av universet gjennom romfart, og den ekstreme utnyttingen av naturressurser som atomutvinning er, har inspirert til en rekke skulpturelle arbeider.
I arbeidet med sine skulpturer tar Kvie ofte utgangspunkt i naturvitenskapelig forskning, men denne kunnskapen må tre tilbake for skulpturens tilblivelse. Kunstneren ønsker å skape verk som kan oppleves på egne premisser Det kan handle om verkets utforming og materialbruk eller sammenstilling av materialer.
I de siste årene har Kvie blitt mer og mer opptatt av det kroppslige møtet med skulpturen som form. Han har utforsket basalt som materiale, et materiale som blant annet interesserer kunstneren fordi støvet som utvinnes fra steinen ikke er skadelig for menneskekroppen. De skulpturelle steinene er lite bearbeidet og inngår i sammenstillinger med elementer som henviser til rester etter menneskelige aktiviteter. I helt nye arbeider tar han også i bruk marmor, stål og betong. Verkene inspireres av fysiske tegn på menneskelig aktivitet i landskapet, som en rusten gjerdestolpe. Kvie undersøker disse objektenes iboende kvaliteter og skaper kunstverk som åpner for fysiske møter mellom verk og betrakter.