Hampus Berndtson (SE), Ingeborg Kvame (NO) og Jakob Oredsson (SE)
Gruppeutstillingen Sett – Usett viser arbeid av tre skandinaviske kunstnere som på hver sin måte forteller oss noe om det å se. Å legge merke til, ikke bare det første som møter øyet, men også det nesten skjulte – det vi ikke umiddelbart oppfatter eller anser som viktig.
Hampus Berndtson utforsker begrepene tid og rom i sin fotoserie. Nærmere bestemt et landskaps utvikling gjennom tusener av år. Fotoene er fargejustert for å framheve linjer og spesielle særtrekk i naturen. Her viser kunstneren oss former og fargespill som avslører noe om landets tusenårige geologiske historie, avspeilet i sjikt av sand og grus. Dette er en historie som vi ikke umiddelbart tenker over når vi betrakter et landskap, men som er avgjørende både for et områdes topografi og hva som vokser og gror der.
Ingeborg Kvame er opptatt av det indre, av det skjulte og mystiske, og leter etter uttrykk for dette gjennom enkle, sanselige abstraksjoner. Monotypiene i serien LYS er trykket på florlett, gjennomsiktig japanpapir. Trykkene viser graderinger som går fra mettet farge til en transparent overflate. Papirene er montert lagvis to og to, slik at fargene i de to lagene nærmest smelter sammen. I denne sammensmeltningen oppstår det en forvirring om hvor fargene hører hjemme, en optisk illusjon som får fargene og det lyse feltet i midten til å vibrere. Slik stiller arbeidene også spørsmål om grenser; hvor begynner og hvor avsluttes noe?
I skulpturelle glass-sirkler formidler Jakob Oredsson skjønnheten det uperfekte. Kunstverkene er foto-skaleringer av små sirkelrunde snitt, hentet fra veggens overflate, nøyaktig bak sentrum av hver sirkel i utstillingsrommet. Prosjektet baserer seg på nitidige undersøkelser av veggflaten og framstår som en fortelling om dens historie, fotografert og forstørret flere hundre ganger. Her er mikrokosmos opphøyet til slående vakre stjernetåker. Noe ubetydelig er hentet fram og gitt verdi. Gjennom glassets blanke flate reflekteres også betrakteren, og blir dermed tatt opp i kunstnerens fortelling om hva som betyr noe?