Sigvard Marnburg fra Stavanger, er autodidakt både som maler og tegner, og debuterte i Stavanger Kunstforening mange år tilbake
Hans første utstilling fikk en svært god omtale av kunstkritiker Trond Borgen som siden har fulgt ham med interesse.
Nå viser Sandnes kunstforening en retrospektiv utstilling der det vil være et utvalg kunstverk, collager og maleri fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag.Til sammen gir dette en interessant og helhetlig presentasjon av Marnburg sitt kunstnerskap.
Marnburgs bilder rommer mye. De er både gåtefulle, drømmeaktige, surrealistiske, science fiction-aktige og siviliasjonskritiske, men de rommer også skjønnhet og håp. Kosmiske billedelement og en glødende koloritt er òg karakteristiske trekk. Formspråket spenner fra realisme til abstraksjon og over mot nonfigurasjon.
Sigvard Marnburg er 83 år og fortsatt aktiv i sitt atelier. Han er i gang med en serie nye malerier og har også laget mange håndkolorerte tegninger som kommenterer lokale og nasjonale hendelser, livet i sin alminnelighet og ualminnelighet, livets utholdelige letthet, eksistensielle og universelle problemstillinger.
Fra Trond Borgens katalogtekst: Her, i dette vrengebildet, ligger Sigvard Marnburgs apokalyptiske visjon og hans eksistensielle gåte. Den rommer også glimt både av skjønnhet og håp, som i maleriet Liv (2007), med en gul amøbeaktig form – en celledeling, kanskje, med rom for nytt liv, likevel gåtefullt. Når jeg nå serhans produksjon under ett – 30 år med collage og maleri – er det nettopp dette enigmatiske som slår meg. For gåten ligger gjemt både i det enkelte bilde og i Marnburgs holdning til kunsten. For han er pessimisten som likevel ikke kan slutte å male.