I møte med pandemien har vi blitt mer bevisste på usynlige agenser i vår omverden. Som f.eks bakteriene som er overalt rundt oss, både på huden og i kroppen våres. Vi er nå tvunget til å reflektere over hvordan kroppene våre interagerer med bakterier. Hva vi tar på, og hvordan vi beveger oss. Alt med mål om å redusere kontakt med andres bakterier. Vi er nå beviste på hvordan vårt miljø, kan bli en del av vår egen kropp, og hvordan bakterier fra vår kropp kan bli en del av miljøet.
Arbeidene i utstillingen «Huden, en grense» tar utgangspunkt i bakterier for å utfordre gamle naturvitenskapelige og filosofiske ideer om at mennesket er overlegen og separert fra sine omgivelser. Blant arbeidene i utstillingen vises filmen «Jeg er Mangfoldig», der bakteriekulturer grodd fram fra prøver av kunstnernes kropp spiller hovedrollen. Filmen vises sammen med en serie skulpturelle arbeider dyrket fram av scobyer. Scoby er symbiotiske kulturer bestående av bakterier og gjær, og kan også tørkes å brukes som læraktige tekstiler. Gjennom pandemien har Pedersen dyrket fram scobyer i atelier sitt, og funnet ut at det er merkelig forbindelser mellom sin egen psyke og de levende kulturene.
Viktor Pedersen jobber tverrfaglig med performance, tekst, video, lyd og musikk. I sin kunstneriske praksis prøver han å nærme seg ikke-menneskelig intelligens for å undersøke hvordan mennesker relaterer til naturen. Han jobber i mange ulike medium, men felles er at han forteller narrativ. Han benytter seg av et animistisk syn der han personifiserer andre organismer, eller tar på seg roller som hybride vesener. Disse perspektivene kan f.eks være et romvesen som kommer fra en annen dimensjon, en sopp som benytter meg som et medium, eller mangfoldet av bakterier i kroppen. Gjennom å prøve å nærme seg disse perspektivene ønsker Pedersen å leke med vestens menneske-sentriske virkelighetsbilde, og i prosessens forstå naturens egenverdi.
Utstillingen kan sees fra gaten, gjennom det store vinduet til galleriet. Deler av utstillingen kan oppleves digitalt på nettsiden til Studio17.
——-
Viktor Pedersen «Skin, a border»
In the face of the pandemic, we have become more aware of the different invisible agencies in our surroundings. Like the bacteria around us, both on our skins, and in our bodies. We are now forced to reflect on how our bodies interact with bacteria. What we touch and how we move. All with the goal of reducing contact with other people’s bacteria. We are now aware of how our environment can become part of our own body, and how bacteria from our body can become part of the environment.
The works in the exhibition «Skin, a border» uses bacteria as an entry point to challenge old scientific and philosophical ideas that humans are superior and separated from their surroundings. Among the works in the exhibition is the film «Jeg er mangfoldig», where bacterial cultures grown from samples of the artist’s body play the main role. The film is shown together with a series of sculptural works grown by scobyes. Scoby are symbiotic cultures consisting of bacteria and yeast, and can also be dried to be used as leathery textiles. Through the pandemic, Pedersen has cultivated scobyes in his studio, and found that there are strange connections between his own psyche and the living cultures.
Viktor Pedersen works interdisciplinary with performance, text, video, sound and music. In his artistic practice, he tries to approach non-human intelligence to investigate how humans relate to nature. He works in many different mediums, but common is that he tells narratives. He uses an animistic view where he personifies other organisms, or takes on roles as hybrid beings. These perspectives can be, for example, an alien that comes from another dimension, a fungus that uses him as a medium, or the diversity of bacteria in the body. By trying to approach these perspectives, Pedersen wants to play with the West’s human-centric view dominating the Western sphere of thought, and in the process understand nature’s intrinsic value.
The exhibition is intended to be viewed from the street, though the large window of the gallery. Part of the exhibition can be viewed online on Studio17’s website.