Hvordan kan skolen legge til rette for kritisk tenkning og demokrati i lys av de eksisterende globale sosiopolitiske og miljømessige utfordringene? Hvilke ideer innenfor utdanning og kreativ læring kan inspirere? Hvilken rolle har kunstinstitusjonen som produsent av- og kilde til kunnskap?
Skolen som institusjon spiller en avgjørende rolle i hvordan samfunnet utvikler seg og hvordan man ser for seg fremtiden. Kunst- og kulturproduksjon for barn og unge er et tema som blir stadig viktigere og er fremhevet som prioritert område i Kulturrådets strategi for 2016-2018. Allikevel virker det som at det finnes ulike tilnærminger til hva “kunst” egentlig er innenfor den pedagogiske og den kunstteoretiske fagtradisjonen. Mønsterplanen 1971/1974 har fjernet oppdelingen av formingsfagene etter materialer, men fortsatt står arbeidet med materialer sentralt i Læreplanen for kunst og håndverk. Fokuset på samtidskunst er begrenset i disse dokumentene.
I august 2016 skrev den 16-årige Rauand Ismail en kunstanmeldelse i Periskop, som er et nettsted om kunst for barn og unge. Artikkelen het ”På de unges bekostning”, og i teksten stiller forfatteren seg kritisk til en festival støttet av Kulturrådet, med blant annet Jacques Ranciere, Chantal Mouffe og Chto Delat som foredragsholdere. Artikkelens forfatter mener at til tross for den opprinnelige målsettingen om å sikte mot ungdom, så treffer ikke festivalen målet. En av grunnene til dette, ifølge Ismail, var at kuratorene ikke hadde funnet frem til kommunikasjonsmåter som kunne fungere for målgruppen. Han poengterer at ”problemet med den manglende målgruppetenkningen er bare at det resulterer i et prosjekt hvor de som oppsøker programmet utelukkende er de som har peiling på kunst, istedenfor dem hun har fått fem millioner kroner for å invitere, nemlig de unge”. Det finnes flere kritikker skrevet av unge skribenter som peker mot lignende problemstillinger.
Dette seminaret sørger for å skape et møtested hvor ungdom, lærere, kunstnere, kuratorer, politikere og publikum kan diskutere spørsmålet om offentlig eierskap til kunst og utdanning.
Med utgangspunktet i utstillingen The Child as Teacher. Art and Radical Pedagogy og problemstillingene som Ismail nevner i sin artikkel, vil vi forsøke å diskutere følgende spørsmål:
Hva skal læres gjennom kunsten?
Hvordan kan fagfeltene kunst og pedagogikk dra nytte av hverandre?
Hva slags kommunikasjonsutfordringer er det viktig å ta høyde for?
Hvordan kan kunst og kultur fremme læring og undervisning?
Seminaret er kuratert av Ekaterina Sharova.
Støttet av Kulturrådet og Stavanger kommune.