Journal

NO
23/06/14 • Interview : Marte Danielsen Jølbo

Interview: Helene Ødegaard from Erfjordgt.8

NO
23/06/14 • Interview : Marte Danielsen Jølbo

Interview: Helene Ødegaard from Erfjordgt.8

Senvinters 2013 åpnet Erfjordgt.8 på Storhaug – et arbeidsfellesskap for virksomheter som jobber innenfor den kreative bransjen i Stavanger og omegn. I den gamle trykkeribygningen er det god plass, og i tillegg til utleie av kunstneratelierer og pultplasser i åpent kontorlandskap byr arbeidsfellesskapet på verksted, møterom og fellesområder, samt et gallerirom som kan benyttes til arrangementer når leietaker Prosjektrom Normanns ikke har program. I mars 2014 ble en større renoveringsprosess ferdigstilt og prosjektet går nå inn i en ny fase med fokus på å etablere en stabil drift med både faste og midlertidige leietagere. Jeg snakket med initiativtaker og daglig leder Helene Ødegaard på skype i mars:

Marte Danielsen Jølbo: Hvordan skal man forstå Erfjordgt.8 som et “kreativt arbeidsfellesskap”?

Helene Ødegaard: Visjonen og profilen til Erfjordgt.8 er basert på ideen om at samlokalisering av virksomheter som kan ha gjensidig nytte av hverandre kan føre til positiv utvikling. Et arbeidsfellesskap er likevel ikke nok i seg selv. For å oppnå utvikling og styrking av den kulturelle og kreative bransjen samt virksomhetene som tilhører Erfjordgt.8, må man blant annet sørge for et spenn mellom enkeltpersonforetak og mindre virksomheter, en dynamikk i varighet på leiekontrakter – fra klippekort til femårskontrakt og en variasjon på bransjer og fagfelt. I tillegg er det for Erfjordgt.8 et mål å satse internasjonalt, være ambisiøse og innovative. De som leier her tenker gjerne både import og eksport av produkter, tjenester, virksomheter, faglig nettverk osv.

MDJ: Hvordan fungerer det i praksis med import og eksport internasjonalt – hva mener du med det?

HØ: De som kommer inn i Erfjordgt.8 har gjerne internasjonale ambisjoner, men har virket sitt lokalt i Stavanger. Når vi da har en bredde i det kreative feltet bidrar alle med ulike nettverk som man videre kan hjelpe hverandre å koble seg på. Vi åpner for import ved at vi for eksempel henter inn kunstnere til utstillinger gjennom Prosjektrom Normanns, vi er i gang med å etablere et residensprogram som henter inn folk som blir her over tid, samt at bedriftene gjerne samarbeider internasjonalt og har kunder eller samarbeidspartnere som de inviterer inn til møter og workshoper. Dette er mekanismer som utvikler Erfjordgt.8 som sted, samtidig som det utvikler næringene og virksomhetene i Stavanger. En grunntanke for etableringen av Erfjordgt.8 er å fokusere på en utvikling både av virksomheter når det gjelder faglig kompetanse og forretningsutvikling, samt næringsutvikling. I tillegg er det også en form for bydelsutvikling da vi jo er en aktør med bestemte verdier som er med på å skape Storhaug til den bydelen den er i dag. Dette gjør vi nettopp ved å fysisk være her, men også gjennom å samarbeide med andre virksomheter i området.

MDJ: Du nevnte dette med at det er et internasjonalt nivå på de som leier hos dere. Vil det si at dere har noen kvalitetskriterier til dem som kommer inn? Hvordan kan dere sikre at det er et miljø hvor man faktisk vil ha hverandres nettverk eller faglige stimulans? Er det noen krav man må tilfredsstille for å leie hos dere?

HØ: Det finnes ingen vedtatte kriterier vi vurderer potensielle leietakere ut fra, men vi forsøker å gi tydelige signaler på hvilke type virksomheter vi ønsker inn her og hvem vi ønsker å samarbeide med. Våre verdier og vår profil ble satt i etableringsfasen, men med en erkjennelse av at for hver nye leietaker endres, formes og manifesteres vår profil seg. Det er derfor viktig at de som leier deler våre verdier, har et høyt ambisjonsnivå og kan tilføre fellesskapet noe.

MDJ: Du snakker om utleie til ulike typer kreative virksomheter. Erfjordgt.8 har vokst ut av atelierfellesskapet Normanns, og jeg lurer derfor særlig på billedkunstens rolle i fellesskapet. Er det elementært at den er representert eller er det viktigste at det er en variasjon i virksomhetene som leier?

HØ: Visuell kunst har betont hele prosjektet fra starten av og det er nettopp kunsten som gjør oss unike. Kunstnerfellesskapet formet byggingen og programmeringen av Erfjordgt.8 – basert på strukturelle og historiske betingelser. Det er på grunn av dem at vi er der vi er i dag, med fasiliteter som utstillingsrom og fellesverksted. Samtidig har nok jeg, med min bakgrunn innen innovasjon og nyskaping, og med interesse for strategi og arenautvikling, sett et bredere markedspotensial for fasilitetene. For eksempel kan fellesverkstedet også fungere veldig bra for eksterne arkitekter, designere og produktutviklere. I tillegg til å huse utstillinger vil prosjektrommet også kunne fungere godt til workshoper, seminarer, foredrag og filmvisninger når Prosjektrom Normanns ikke har utstillinger.

Da kunstnerfellesskapet ble kreativt arbeidsfellesskap og flyttet fra Normannsgate 24 til Erfjordgt.8 ble mange av premissene endret. Nå er kunstnerne individuelle leietakere i Erfjordgt.8. Det samme gjelder for Prosjektrom Normanns. Prosjektrom Normanns har sitt utstillingsprogram for kunst, som man kan lese om på deres egen hjemmeside. Erfjordgt.8 er kun et aksjeselskap som drifter det kreative arbeidsfellesskapet. Denne organisasjonsstrukturen muliggjør tydeligere økonomi og budsjettering, fristiller kunsten fra drift og utleievirksomhet samt legger til rette for oss å skape nettopp den arenaen Erfjordgt.8 skal være. Som en konsekvens av disse strukturelle endringene drives nå Prosjektrom Normanns utelukkende av kunstnerne selv, men med meg som styremedlem og Kristina Rasmussen som styreleder.

Tatt i betraktning denne historikken og utviklingen er den visuelle kunsten hovedårsaken til at vi har fått etablert noe unikt i og med at vi ikke bare er et lokale hvor det er noen kontorer til leie, men at vi også huser aktiviteter, et program og en kuratert dialog både leietakerne i mellom og med publikum og samarbeidspartnere. Det er særlig her jeg finner min rolle og oppfyllelse av visjonen bak å starte stedet – at man hele tiden får inspirasjon og stimuli til å finne nye måter å utvikle seg selv eller virksomheten på gjennom dialog, uforpliktende idé-sparring og andre møter og samtaler som oppstår. En ubetinget nysgjerrighet er derfor noe av det jeg ser etter når folk vil leie her.

 

MDJ: Det er kanskje nettopp dette jeg også tenker at er styrken til Erfjordgt.8 i forhold til et mer konvensjonelt kontorfellesskap. Med utstillingsrommet skaper man en plattform som også åpner opp mot offentligheten, og mellom de som sitter der inne. Man har med dette grepet noen helt andre premisser for å starte en dialog utad. Dere har en leiekontrakt på 10 år som gir en sjelden langsiktighet når det kommer til å planlegge i forhold til lokalene. Men samtidig så sliter så å si alle mindre kulturinstitusjoner eller kreative fellesskap med å opprettholde en driftsøkonomisk stabilitet. Hvordan ser du balansegangen mellom en trygghet i lokalene opp mot en finansiell ustabilitet med tanke på hvordan dere kan planlegge og utvikle stedet?

HØ: I stedet for at alt er dynamisk, kritisk og stadig oppe til vurdering har vi i alle fall noe som er stabilt. Det gir en ro til å jobbe langsiktig. En del av aktivitetene og programmet som er tiltenkt stedet og konseptet tillater jeg meg å utsette fordi jeg ser at det er ikke prekært på nåværende tidspunkt. Samtidig er det veldig viktig for leietakerne for å kunne stole på at Erfjordgt.8 leverer, så vi må stadig balansere roen med å holde oppe driven og programmeringen. Sentralt i arbeidet som daglig leder står intern og ekstern kommunikasjon for å være åpen og tydelig på dette.

Når det kommer til den finansielle ustabiliteten så er det jo også slik at Erfjordgt.8 ikke er en ren kulturinstitusjon som kun baserer seg på virkemiddelapparatet. Vi er en virksomhet som har startet for å utvikle oss til å bli en bærekraftig, kommersiell bedrift. På den måten kan man tangere et privat marked med andre kommersielle aktører og med andre økonomiske betingelser. La meg likevel få understreke at for en virksomhet i etableringsfase er det kritisk at man får støtte fra virkemiddelapparatet for å få et boost til å komme i gang. På bakgrunn av den etablererstøtten vi har fått fra Norsk Kulturråd, Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune, er det mitt ansvar og mål å få til selvstendig drift, basert både på leieinntekter, aktiviteter og det som skal skje av inntektsskapende virksomhet.

MDJ: Hva er de inntektsskapende virksomhetene?

HØ: Inntektsskapende aktiviteter egentlig. Vi er en arena som legger alt til rette for at virksomhetene tilknyttet Erfjordgt.8 skal lykkes. Det handler om den felles styrkingen, det gjensidige utviklingspotensialet. Det er et eget kretsløp hvor Erfjordgt.8 realiseres nettopp gjennom samarbeid og tilbud av produkter og tjenester til både eksterne og interne virksomheter og samarbeidspartnere. Dette er mine kunder, som jo også danner grunnlaget for stabil drift. Siden jeg kommer inn i kulturfeltet med en annen faglig bakgrunn introduseres begreper og forretningsmodeller som kan oppleves fremmede i kunstfeltet. For å bygge opp og fortjene en tillit fra aktørene forplikter jeg å både ivareta dem og benytte dem på en best mulig måte. Jeg vil, og må, sette opp en driftsmodell som åpner for samarbeidspartnere, investorer, resultatstyring og kostnadsvurdering. Nok en gang vil jeg trekke frem viktigheten av å kunne balansere godt. Det er viktig å formidle at Erfjordgt.8 har en uttalt interesse av å ivareta nettopp de som leier her – forutsatt et gjensidig ønske og behov for å være tilknyttet fellesskapet. Vi har en gjensidig interesse av å gjøre hverandre sterke.

MDJ: Jeg forstår det slik at det du søker er en kontinuerlig utveksling av kunnskap og nettverk, og hele tiden kunne samle sentrale aktører for sammen å bli sterkere.

HØ: Ja, jeg har veldig tro på den formen for arena. Man kan gjerne latterliggjøre nettverkskvelder og de ulike konseptene som finnes, men man kommer ikke unna at det er noe som skjer når mennesker kommer sammen og snakker. Er man innstilt på det skjer det bra ting. Hvis man kommer hit med en nysgjerrighet og skapervilje som utgangspunkt så har vi et uant potensial.

 

MDJ: Hvordan har det vært å starte opp et slikt type sted i Stavanger?

HØ: Stavanger er fremstår for meg som et sted som plutselig skulle leve opp til en status som ”internasjonal by”, en oljehovedstad. Det at veldig mange av innbyggerne jobber innenfor oljeindustrien preger også samfunnet og lokalkulturen. Stavanger er ikke en velregulert, velgjennomtenkt og veloppbygd by. Den har heller ikke lange eller mange tradisjoner og kultur for særlig mye. Det er derfor en ganske rar og kanskje litt oppkonstruert by, hvis du skjønner. Samtidig har jeg inntrykk av en positiv og nærmest ubetinget velvilje i Stavanger, hvis du bare vil noe. Og hvis du står på så får du ofte et ja. Dørene er ikke tunge å slå opp, men du må vise at du kan klare deg selv. Men de rette menneskene er der hvis du kjører på, og du blir også virkelig heiet frem hvis du mestrer det du holder på med. En mulig årsak til denne, kall det ‘entreprenørapplauderingen’, er at det er ikke så mange om beinet her, at det er lett å stikke seg frem. En annen faktor er at her får man tid til å dyrke det man bygger opp, rett og slett fordi det ikke renner over av kulturtilbud, eventer og arrangementer. Stavanger kan med andre ord være en god by å starte opp i, men jeg tror det er en forutsetning at du klarer å orientere deg i lokalsamfunnet.

MDJ: Hypotetisk sett, hvis Prosjektrom Normanns skulle bli oppløst eller flytte ut, ville du jobbet for at det likevel skulle bli vist billedkunst jevnlig i Erfjordgt.8?

HØ: Ja, absolutt. Jeg ser virkelig viktigheten av den kontaktflaten billedkunstnerne skaper, både profesjonelt sett og for publikum. Visningsrommet er en sentral publikumsarena som åpner Erfjordgt.8 for folk, så da er vi jo tilbake til kjernen – utgangspunktet for organisasjonen er jo folk. Kunstutstillinger er noe som trengs i Erfjordgt.8. Og i Stavanger. Det har vi det gøy med. Jeg merker at jeg som person får enormt mye energi av å jobbe med kunstutstillingene. Og jeg trenger det – for å overleve de dagene hvor jeg må fokusere på tall eller forhandle frem avtaler Men så er det jo dette spennet jeg skal være i – mellom kunst og kontanter.

MDJ: Ja, det gir en verdi til livene våre. Jeg tenker også at det ligger en nøkkel i å ha et utstillingsprogram, nettopp fordi utstillingene har en viss varighet. Det er ikke bare eventer som skjer på tilfeldige tidspunkt, men man kan komme inn og se hva som er der over tid. Det er noe mer å se hos dere, selv om man kommer inn for et kaffemøte på formiddagen.

HØ: Det er absolutt en gjensidig gevinst i at Prosjektrom Normanns har sitt utstillingsrom i et arbeidsfellesskap. Det som skjer parallelt på huset av møter, virksomheter, relasjoner og aktiviteter skjer også parallelt med kunstutstillingene. Vi får på mange måter brutt ned terskelen for å gå inn i et gallerirom. Man kan få et uforventa 10-minutters møte med veldig bra kunst.