Behovet for abstraksjonen

I 2013 var Olve Sande med i en gruppeutstilling kuratert av Ole Martin Lund Bø på Galleri Opdahl i Stavanger. Her ble det vist tre av hans French Filler Paintings hvor sparkel er blandet med maling før den påføres lerretet. Dette er gjort med bred sparkelspade som gir de monokrome maleriene et industrielt preg med klare referanser til bygningsindustrien. Denne referansen går igjen i hele Sandes kunstnerskap, ikke minst blant arbeidene som ble vist i Stavanger våren 2016 på henholdsvis Galleri Opdahl og Stavanger Kunstmuseum. I et minimalistisk formspråk anvender Sande enkle og masseproduserte materialer som vi omgås i hverdagen, men ikke nødvendigvis legger merke til – som for eksempel gipsplater, laminat, sparkel, MDF og vindsperre.

I verkserien Vinduskutt er det vindsperren som er det sentrale materialet. Vindsperre er en tynn duk eller plate som legges mellom isolasjonen og den ytre kledningen i et bygg. Sande har her strukket vindsperren over blindrammer i standard vindusstørrelser for boligbygg. To ulike vindsperrer er brukt for utstillingen på Galleri Opdahl – en dyp blå med et stiplet grid og relativt nøytrale Siga-logoer, og en lysere blå med store og dominerende GLAVA-logoer. Vindsperren er ubehandlet med unntak av håndtegnede vertikale og horisontale streker som det er tydelig at har blitt påført raskt og intuitivt. Strekene følger tilsynelatende ikke noe mønster, men noen steder dannes det hjørner og deler av rektangler. Dette er resultat av at Olve Sande har tegnet i blinde på vindsperren ut fra egne kroppslige dimensjoner.

De håndtegnede strekene på vindsperren kan leses som indikasjoner til utsnitt som skal kuttes, men også som spor fra den kroppslige erfaringen fra verkets skapelsesprosess. Det oppstår en tydelig spenning i kontrasten mellom den ujevne, så tydelig håndtegnede streken, og de industrielle, masseproduserte logo-motivene. Stilt overfor det ”tomme” og harde industrispråket, representerer strekene en kroppslig dynamikk og en sensitiv situasjonsfornemmelse for det som er ”her og nå”. Verkene er på samme tid både intuitive og kontrollerte.

Mye Olve Sande jobber med handler om våre fysiske omgivelser og hvordan vi forstår og forholder oss til dem. En tematikk som ofte vender tilbake og aktualiseres i hans kunstnerskap er grensesituasjoner. I serier som Vinduskutt og Suites blir vindsperren og vinduet helt konkrete eksempler på elementer som definerer og symboliserer grenser og overganger, mens han i andre verk for eksempel jobber med våre grenser for persepsjon og illusjon. I arbeidene Stiller on Amerika og Amerika on Stiller (Green) har Sande tatt utgangspunkt i ulike scenegulv som han fikk fra et teater i Zurich. Gulvene, som var blitt brukt som scenografi i oppsetninger av Franz Kafkas Amerika og Max Frischs Stiller, ble av Sande brukt som underlag. Med en maleteknikk han lærte av malerne ved teateret malte han så identiske motiver av laminat oppå originalene. Den forskyvningen som skjer gjennom denne handlingen plasserer verkene i en svevende mellomposisjon mellom scenografi og maleri, og henspiller på elementer fra både teateret, litteraturen, billedkunsten og arkitekturen.

Også i verkserien Plasterboards Flats / 7 panels som vises i utstillingen NN-A NN-A NN-A på Stavanger kunstmuseum har det foregått en forskyvning. Her har avbildninger av gipsplater blitt printet i 1:1 og spent opp over tynne aluminiumsrammer. Igjen ligger det en referanse til scenografien som skaper illusjoner og håndterbare løsninger til tunge materialer, men det finnes også en vilje fra Sandes side om å bevege seg vekk fra materialiteten. Det er nemlig ikke materialiteten og gipsplaten i seg selv som er interessant her, men det den representerer. Den konseptuelle bearbeidingen tilfører de industrielle materialene et potensiale for et narrativ, de blir stående som markør for en situasjon som enten har skjedd eller kan skje. Gjennom forskyvningen fremheves altså ideen om gipsplaten. Slik sett kan verket i utgangspunktet lages i mange forskjellige versjoner – objektet kan byttes ut, men ideen eller situasjonen bak verket er alltid den samme.

Sande forventer dermed også mye av beskueren. På grunn av forskyvningene finner man ikke enkle eller umiddelbare avlesninger, og resepsjonen av verkene krever både tid og tilstedeværelse. Bak Olve Sandes verker ligger det en lengre diskursiv praksis, og frem fra denne utvikles det et behov for å undersøke ideer gjennom fysiske formater. Det konseptuelle forelegget for verkene ligger ofte i litteraturens abstrakte idéverden, og kombineres så med et strukturelt forelegg hentet fra arkitekturen. Billedkunsten blir så det ideelle stedet å undersøke dette møtet. Nettopp på grunn av sin tredje posisjon kan kunstverkene åpne for noen andre svar, et møte med beskueren, aktiv resepsjon og tolkning. Det abstrakte uttrykket blir en nødvendighet fordi de grunnleggende erfaringene og ideene som undersøkes verken er logiske eller analytiske.

Les mer om Olve Sande på hans hjemmeside

Stavanger kunstmuseum

Galleri Opdahl

Galerie Antoine Levi