🎉 Vinner av Pris for sprĂ„k og formidling under Årets tidsskrift 2025 🎉

Intervju: Aurora Passero

Da jeg fÞrste gang sÄ Aurora Passero sine verker ble jeg dratt inn av de organiske formene, det tunge tekstilet som hang bÄde massivt og raknende pÄ samme tid, av fargespillet som lekte i vevteksturen. I hennes verker konsentreres og blandes en rekke historier, formelementer og detaljer fra alt fra kunsthistorien og naturen til industri, mote og etnologi. Passero har markert seg pÄ den norske kunstscenen de siste Ärene, og har vÊrt konsekvent i sin bruk av tekstil som materiale fra ung alder. Jeg har tatt en prat med henne om inspirasjon, tradisjon og teknikk. Deler av teksten er tatt fra et lengre intervju med Passero som vil bli publisert i en publikasjon om hennes arbeid, vinter 2016.

Foto: Aurora Passero
Marte Danielsen JĂžlbo

Du har gjennom de siste Ärene etablert deg som en tydelig, bevisst og produktiv kunstner med tekstil som hovedmateriale. Hvorfor jobber du med tekstil? Hvilke kvaliteter har tekstilet som gjÞr det til et ideelt medium for deg?

Aurora Passero

For meg handler det om materialet i seg selv og den informasjonen og mulighetene dette gir meg. Jeg kunne ha jobbet i betong for den saks skyld, men tekstil har alltid vÊrt tilgjengelig opp gjennom oppveksten. Det kjentes sÄ selvfÞlgelig.

Da jeg fÞrst startet Ä jobbe med nylon hadde jeg jobbet med veldig mange forskjellige materialer i en lengre periode. Jeg skapte forgjengelige installasjoner som besto av alt fra akryl, gips, plast, gummi, pigment og nylon. Etterhvert ble jeg lei av Ä alltid mÄtte destruere arbeidene etter en viss tid. Jeg Þnsket Ä lage arbeider som var mer definerte, som kunne ferdigstilles og vises flere ganger. Jeg begynte Ä teste ut nylon. For det fÞrste likte jeg kvaliteten, et syntetisk, billig plastmateriale som ikke hadde samme iboende verdier som f.eks. silke, ull eller lin. For meg representerte det noe uromantisk og overfladisk, noe man leser sammen med masseproduksjon, industri, populÊrkultur. Det var veldig befriende.

MDJ

Kan du fortelle litt om hva som inspirerer deg og hvordan du behandler denne inspirasjon videre til ferdige verker?

AP

Jeg samler pÄ visuelt materiale hele tiden, fÞrst og fremst gjennom kamera, og har et stadig voksende arkiv av foto og bilder. Jeg liker Ä tenke verden som et sted jeg umiddelbart kan plukke det jeg finner interessant for sÄ Ä bruke dette som bakgrunnsmateriale for arbeidene. Det kan vÊre alt fra et Munch-maleri til detaljer i en folkedrakt til en grushaug pÄ gata. PÄ denne mÄten skaper jeg meg nye konstellasjoner pÄ kryss og tvers av all informasjonen jeg konsumerer. Disse danner igjen utgangspunkt for arbeidene mine og minner meg pÄ hvor jeg skal ta neste steg.

MDJ

Hva med teknikk? Hvordan jobber du med veven, med skulptering og farging?

AP

Jeg jobber i en stor flatvev og vever med helt enkel lerretsbinding. Det som er fint nÄr jeg vever er at jeg vet helt konkret hva jeg skal gjÞre. Det er en repeterende, logisk handling fra start til slutt. NÄr jeg farger jobber jeg mer intuitivt med maleriske problemstillinger som fargebruk og komposisjon. Det er en ganske intens prosess hvor jeg presser meg frem til det resultatet jeg er ute etter over kort tid.

Foto: Aurora Passero
Foto: Aurora Passero
Foto: Aurora Passero
1 / 3
MDJ

MDJ: Ja, det dannes en prosessuell kontrast i den systematiske vevemetoden og det uforutsigbare arbeidet med farge. Denne prosessen er ganske annerledes enn de to kunstnerne Frida Hansen og Hannah Ryggens metode – som begge vevde med egenfargede trĂ„der, men som ogsĂ„ jobbet med maleriske problemstillinger i sin billedvev. I Ă„r vises de to i hver sin omfattende solopresentasjon ved Stavanger Kunstmuseum og Nasjonalgalleriet i Oslo. Har disse kunstnerne betydd noe for deg og ditt kunstnerskap? Hvilke andre kunstnere har hatt innflytelse pĂ„ deg?

AP

AP: Jeg har faktisk ikke sett sÄ mye pÄ hverken Ryggen eller Hansen fÞr de siste Ärene, og heller ikke da har de vÊrt de mest sentrale kunstnerne for min egen praksis. Jeg ble presentert for begge da jeg studerte pÄ KunsthÞgskolen, men det har i grunnen vÊrt helt andre kunstnerskap jeg har vÊrt opptatt av, som for eksempel Helen Frankenthaler, Franz West, Lynda Benglis og Sigmar Polke for Ä nevne noen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, jeg ser jo helt klart koblinger til begge, mulig jeg har mÄttet bevege meg litt bort fra min egen kulturelle historie for sÄ Ä se den igjen nÄ.

MDJ

MDJ: Hva er dine tanker rundt utstillingene og det fokus pÄ tekstil man ser i samtidskunsten i dag?

AP

AP:Det har vÊrt utrolig fint Ä fÄ se begge to. Jeg er i grunnen veldig glad i retrospektive utstillinger; det er luksus Ä kunne gÄ Ä se sÄ mange arbeider samlet. Siden jeg bor i Oslo har jeg kunnet stikke innom Nasjonalmuseet nÄr jeg har vÊrt i nÊrheten og studert Ryggens arbeider flere ganger. Det fÞles veldig privilegert.

Felles for begge kunstnerne er det Ä se hvor produktive de har vÊrt, ogsÄ sett i lys av deres samtid, der kvinner sjeldent fikk aksept pÄ en mannsdominert kunstscene. De har begge insistert pÄ arbeidet sitt, noe som er inspirerende og viktig og tenke pÄ, ogsÄ som kunstner i dag.

MDJ

MDJ:Ikke bare jobbet de i en mannsdominert kunstscene, men ogsÄ i et medium som var forbundet med sÄkalt brukskunst, understilt den frie og opphÞyede billedkunsten. BÄde Hansen og Ryggen har vÊrt historisk viktige for Äpne forstÄelsen av tekstil som kunstnerisk medium. I dag ser vi en stÞrre interesse for Ä bruke tekstil i samtidskunsten, men opplever du at det fremdeles fÞlger fordommer med mediet? Hvordan har det vÊrt Ä utdanne og etablere seg som kunstner med tekstil som hovedmedium nÄ nesten hundre Är etterpÄ?

AP

Da jeg skjĂžnte at jeg ville studere kunst og sĂžkte meg inn pĂ„ tekstil fĂžlte jeg at prosjektene mange jobbet med dreide seg om en slags nostalgisk holdning til tekstil som kulturbĂŠrer, det gikk mye i mormors duker og second-hand tĂžy. Det fĂžltes litt stĂžvete – snilt og sĂžtt. I tillegg var debatten mellom kunsthĂ„ndverk og billedkunst veldig het her, man mĂžtte hele tiden pĂ„ holdninger som skulle beskytte tekstilen mot alt annet. De andre kunstfeltene ble nĂŠrmest sett pĂ„ som en trussel og vice versa. Dette var jo det siste jeg tenkte pĂ„ da jeg sĂžkte meg inn og det opplevdes ganske kvelende til tider. Samtidig har det helt klart fungert som en positiv motstand. Jeg ville kanskje ikke jobbet med samme fokus om jeg ikke hadde opplevd like mye frustrasjon.

MDJ

MDJ:Hva var det dere savnet med skolen? Hva slags posisjon var det dere hadde? Hvordan utnyttet dere den?

AP

AP: Jeg tror jeg var veldig heldig som startet pÄ tekstil da jeg gjorde fordi vi var en liten gjeng som fant hverandre. Jeg tror vi klikket sÄ bra fordi vi hadde et felles syn pÄ hva vi savnet ved skolen og hva vi Þnsket Ä holde pÄ med. I og med at tekstil hadde en slags underdog status var det veldig lite som skulle til fÞr man fikk oppmerksomhet. Vi skjÞnte at vi hadde en posisjon der vi kunne gjÞre akkurat som vi ville og utnyttet den. Det var liksom ikke forventet, noe som gjorde det desto mer tilfredsstillende Ä jobbe med. Vi gjorde flere samarbeid, bÄde egne utstillinger og startet ogsÄ galleriet Freddy Knox, hvor vi inviterte inn andre kunstnere vi likte og holdt flere fester.

Jeg husker jeg sÄ pÄ kunstnere som f eks Agathe Snow, Carla Black, Alexandra Bircken, Eva Rotschild og Caroline Achaintre. Jeg var nok hele tiden orientert mot en mer materialbasert scene, uten at jeg kan sette fingeren pÄ hva som helt konkret styrte dette, det er vel resultat av mange forskjellige innflytelser. Det jeg vet sikkert er at jeg savnet Ä kunne jobbe uten Ä mÄtte forklare alt hele tiden. Kunstutdannelsen er jo i stor grad basert pÄ at du skal skulle kunne reflektere rundt hvorfor du gjÞr ting- misforstÄ meg rett, det er jo veldig viktig- men det er ikke alltid like lett Ä gi tydelige svar pÄ, spesielt ikke nÄr du er i en fase der du eksperimenterer en hel del. Jeg tror de forskjellige kunstnerskapene jeg var opptatt av representerte en friere mÄte Ä jobbe pÄ, noe jeg lengtet etter selv.