Utstillingen "Inn i skogen, ut i lyset" pÄ Stavanger kunstmuseum bestÄr av landskapsmaleri av Lars Hertervig og August Cappelen. Kunsthistoriker Arnhild SunnanÄ sammenligner maleriene og aktualiserer utstillingen i forhold til vÄr samtid i denne teksten. Hun skriver at "det finnes en melankolsk grunntone i begges kunst, men at Cappelen er den fremste budbringeren av det dystre og mÞrke. Hertervig stÄr i denne utstillingen enda tydeligere frem som en maler som fester seg ved det storslÄtte."
August Cappelen (1827-1852) dĂžde bare 25 Ă„r gammel, men opplevde selv Ă„ bli omtalt som en av vĂ„re fremste landskapsmalere pĂ„ midten av 1800-tallet. Lars Hertervig (1830-1902) var blant kunstnerne som fikk fornyet oppmerksomhet i 1914 under jubileumsutstillingen i Christiania. Anerkjennelsen kom da flere Ă„r etter hans dĂžd, og helt siden den gang har Hertervig og Cappelens kunst blitt sammenlignet. Flere hevder at Hertervig ble pĂ„virket av Cappelen, noe ogsĂ„ katalogteksten for denne utstillingen antyder.Sigurd Willoch, August Cappelen og den romantiske landskapskunst (Oslo: J.W. Cappelens Forlag, 1928), 149, og Magne Malmanger, Kunsthistorier (Oslo: Kunstforum AS, 2017), 133.Cappelen og Hertervig er kjent for sine senromantiske landskapsmalerier og ble fremhevet av Hans Gude som de mest lovende norske kunststudentene i DĂŒsseldorf, selv om de to sannsynligvis aldri mĂžtte hverandre. Men fĂžrst nĂ„, over 100 Ă„r etter jubileumsutstillingen, fĂ„r vi endelig mulighet til Ă„ se nettopp disse to kunstnerne sammenstilt i utstillingen Inn i skogen, ut i lyset som vises ved Stavanger Kunstmuseum frem til 1. mars 2020.
Stavanger kunstmuseum forvalter allerede den stÞrste samlingen av Hertervigs kunst, og denne blir for anledningen komplettert med innlÄn fra Nasjonalmuseet. Det vil si at bÄde Sommerlandskap i tordenvÊr (1856), Skogtjern (1865) og BorgÞya (1867) er "hjemmom" i Rogaland pÄ sjelden visitt. Sammenstillingen av Cappelen og Hertervigs malerier gir en unik mulighet til Ä gjÞre oss opp vÄr egen mening om hva som forener og hva som skiller disse to kunstnernes sÊregne landskapsfremstillinger.
Tilsammen vises 12 malerier av Cappelen og 24 verk av Hertervig, derav 10 stykk akvarell eller tegninger. I utstillingskatalogen presiseres det ogsÄ at dette er en maleriutstilling. NÄr vi for fÞrste gang har denne unike anledningen til Ä sammenligne de to kunstnernes malerkunst, finner jeg det underlig og nesten forstyrrende at en tredjedel av bildene i utstillingen bestÄr av Hertervigs sarte papirarbeider. De drukner blant spesielt Cappelens store, fargemettede og glinsende oljemalerier i prangende gullrammer. Kun Hertervigs Rullestadjuvet (1855-56) kan konkurrere med Cappelens maleriformater.
For Ă„ komme frem til utstillingen Inn i Skogen, ut i lyset med Cappelen og Hertervig mĂ„ jeg fĂžrst gĂ„ igjennom deler av samtidskunstneren Jone Kvies utstilling med tittelen Her, Her. Det fĂžrste som mĂžter meg er noe som ligner en avbrukket lyktestolpe som ligger langs det smale inngangsrommet. Betongfoten som tidligere har holdt metallrĂžret oppreist henger fortsatt som en klamp omkring den ene enden. Litt lengre inne i galleriet ser jeg flere bĂžyde metallstolper langs gulvet og opptil veggen â en av dem med en stor blokk av marmor i den ene enden. Skulpturene til Kvie minner meg om nettopp det jeg har kommet for Ă„ se: furu og gran slik vi kan se dem i Lars Hertervig eller August Cappelens malerier. I urskogsmaleriene har gamle trĂŠr veltet og blitt liggende knekt pĂ„ skogbunnen, men utgjĂžr fortsatt en viktig del av helheten.
Ingenting viser vei til den utstillingen jeg leter etter, men i et glimt mellom veggene kan jeg skimte et opplyst rom. Det er som Ä se mellom trÊrne i en mÞrk skog, inn mot en lysfyllt glenne. Der inne, side om side, henger de to maleriene som vel kan sies Ä vÊre de to kunstnernes mest kjente verk. Hertervigs Gamle FurutrÊr (1865) er lite sett i forhold til Cappelens maleri UtdÞende urskog (1852), som er nesten fire ganger sÄ stort. Hertervigs skog ser livfull, vill og intakt ut sammenstilt med Cappelens ramponerte og tilsynelatende utslettede skog. Sentrert i det sistnevnte maleriets forgrunn stÄr kun ei stor furu tilbake. Oftest vil tÞmmerhoggeren la enkelte, enslige furutrÊr stÄ igjen, sÄkalte frÞ-furu i hogstflaten, men disse er mer utsatt ved stormfulle vindkast og lynnedslag. Det som tiltrekker seg min oppmerksomhet er furua med frisk grÞnn krone som ligger pÄ bakken like ved. Noen blyantstreker pÄ det uferdige maleriet rÞper at den store furua som ligger der med spjÊret trestamme egentlig var planlagt annerledes. Skissen viser et rotveltet furutre, noe som egentlig hadde virket mer naturlig. Hvorfor endret han mening? UtdÞende urskog var maleriet som stod igjen pÄ staffeliet da Cappelen dÞde bare 25 Är gammel. Kan dette treet med sin abrupt avrevne stamme symbolisere Cappelen selv?
Det er et spĂžrsmĂ„l vi nok aldri kan fĂ„ svar pĂ„. Typisk for DĂŒsseldorf-skolen pĂ„ midten av 1800-tallet var at det i landskapsmaleri- undervisningen ble lagt vekt pĂ„ et inngĂ„ende objektivt naturstudium samtidig som studenter ble oppmuntret til subjektivt engasjement. Den tyske legen, naturfilosofen og landskapsmaleren Carl Gustav Carus sĂ„ hele verden som en levende organisme. Carus definisjon av det romantiske landskapsmaleriet er betegnende for tankegodset som begrunnet et naturmotivs kunstneriske og estetiske verdi. MĂ„let var Ă„ "fremstille en viss stemning i sjelslivet (sinn) ved etterligning av en tilsvarende stemning i naturens liv (sannhet)".Malmanger, Kunsthistorier, 141. TrĂŠrne kunne dermed ofte leses som symboler og landskap som metaforer eller gjenspeilinger av stemninger. Gjennom synliggjĂžring av livssyklusprosessene i naturen, kunne betrakteren reflektere over de store spĂžrsmĂ„lene som for eksempel liv og dĂžd.Jeg stĂ„r fortsatt foran de to urskogbildene. Begge er preget av fantasi, men i dette tilfellet oppleves Cappelens urskogsbilde som mer realistisk gjengitt enn Hertervigs Gamle furutrĂŠr landskap. Hos Hertervig er det spesielt de tre dominerende furuene i forgrunnen som virker urealistiske. Ett av trĂŠrne har veltet og ser dĂždt ut, men det holdes oppe av en skranten tredje furu like ved. Slik demonstreres urskogens evige livssyklus. Forgjengeligheten stĂ„r i kontrast til det livgivende lyset og hĂ„pet som forsterkes av den klare blĂ„ himmelen, og de kritthvite skyene. I tillegg virker det lille friske treet som et blikkfang mot venstre i bildet, og der, nesten usynlig ser jeg to "minatyr" mennesker som er pĂ„ vei opp fra dalsĂžkket. De knĂžttsmĂ„ menneskene setter en mer gripbar skala pĂ„ terrenget jeg ser inn i. Det gĂ„r opp for meg at de gamle furuene mĂ„ vĂŠre enorme i stĂžrrelse, og erkjennelsen vekker en sterk fĂžlelse av ĂŠrefrykt. De to menneskene tilfĂžrer ogsĂ„ en tids- og stedsdimensjon. Vi mennesker er som smĂ„ brikker i denne naturens livssyklus, med vĂ„re kortvarige liv i forhold til furuenes lange levealder. Slik demonstrerer Hertervig menneskets rolle i naturen. De to maleriene foran meg synliggjĂžr dilemma som fortsatt er aktuelle i vĂ„r tid. All urskogen som har vĂŠrt pĂ„ jorda er drastisk redusert, og den gjenvĂŠrende urskogen brennes ned for Ă„ legge til rette for mer jordbruk. Ădeleggelsene av urskogen er irreversible. Vi lever i en tidsalder som noen forskere kaller en masseutryddelsesperiode, da rekordmange arter utryddes.Sammenstillingen av disse to verkene har gitt meg et mer nyansert bilde av Hertervigs Gamle Furuer. Det er det livfulle ville, naturlige og hĂ„pefulle Hertervig stĂ„r for i dette selskapet. Mens Cappelens utdĂžende urskog fĂžrst og fremst minner om dĂžden og menneskenes Ăždeleggelse av vĂ„rt livsgrunnlag. Bare disse to maleriene var verd besĂžket. Men utstillingen har selvfĂžlgelig mer Ă„ by pĂ„.
FĂžrst nĂ„r jeg snur meg ser jeg at selve utstillingstittelen er plassert pĂ„ den ene fondveggen som jeg passerte pĂ„ veien inn. Lettvegg-tekstene er trykket pĂ„ glinsende melkesjokoladebrune felt. En valĂžr lik den litt gufne fargen som DĂŒsseldorf-malerne visstnok hadde en forkjĂŠrlighet for, og som de etter hvert ble utskjelt for. Heldigvis er det den litt mĂžrkere, mer mollstemte brunfargen som dekker alle de fire utstillingsrommene i Cappelen Hertervig utstillingen. Slik bidrar settingen til Ă„ huske at det er den melankolske stemningen som er i fokus.
I Hertervigs Rullestadjuvet (1855-56) er det trÊrne i forskjellige livsstadier som spiller hovedrollene, og disse belyses av solstrÄler som trenger igjennom de mÞrke tordenskyene. Det er fint at dette maleriet i neste rom sammenstilles med Cappelens UtdÞende urskog i uvÊr (1851), som fremheves pÄ dette rommets fondvegg. Her kan jeg ogsÄ tydelig se forskjell i uttrykkene hos de to kunstnerne. Mens Hertervig her har malt realistisk naturdetaljer har han ogsÄ overdrevet kontrastene i det atmosfÊriske for Ä skape en truende stemning der kampen mellom mÞrke og lys synliggjÞres. Dette underbygges av maleriets komposisjon langs to kryssende diagonaler som tilfÞrer dynamikk pÄ et mer strukturelt nivÄ. Cappelen pÄ sin side har pÄ tross av ganske naturtro enkeltdeler skapt en sammenstilling av naturmotiv som ser mer fantastisk ut enn realistisk. SÊrlig mÄten snÞen er malt pÄ trestammene og omgjort dem til hvite skjelett bryter realismen. Iscenesettelsen er Äpenbar og bruk av kunstig lys og skygge fremhever deler og dramatiser motivet. Under den delvis frostglasserte fremoverbÞyde furua sentralt i bildet spriker noen av treets rÞtter ut. Og er det ikke en gubbe som sitter der tenksom under dette treet? Eller kanskje det bare er en pareidoli, en tilfeldig naturformasjon som oppfattes som en menneskeform fordi det ligner nettopp pÄ et menneske i profil. I sÄ fall finner jeg det merkelig at lignende former er Ä finne i de fleste av Cappelens store maleri-komposisjoner. Det tyder pÄ at Cappelen mer eksplisitt enn Hertervig forsÞker Ä besjele naturen.
Tross all den dystre naturdramatikken hos Cappelen finner vi ogsĂ„ humoristiske innslag. Jeg opplever at Cappelen spĂžker med sitt publikum ved Ă„ omhyggelig male tvetydige former. Dersom vi ser godt etter finnes bĂ„de tusser og troll samt nymfer ved vannkanten. Magne Malmanger pĂ„peker i sin bok om Cappelen at den nye tendensen rundt 1850 i Tyskland er at naturen vekkes til liv pĂ„ mer eventyraktig vis.Magne Malmanger, August Cappelen (Oslo: Messel Forlag, 1997), 54.Vi kan se at dette peker mot det som skal komme med neste generasjon som drar til MĂŒnchen, blant andre Theodor Kittelsen og Erik Werenskiolds eventyrtegninger.
I Hertervigs kystmotiver i utstillingens to siste rom ledes vi helt klart ut i lyset, og hit holder ikke Cappelen fĂžlge. Det var ekstra fint Ă„ se Marine (1867) ved siden av BorgĂžya malt samme Ă„r. Begge uttrykker en utenomjordisk magisk stemning og ro. Utstillingen Inn i Skogen, ut i lyset trekker spesielt frem at det finnes en melankolsk grunntone i begges kunst. Jeg finner at Cappelen er den fremste budbringeren av det dystre og mĂžrke i landskapet pĂ„ tross av tvetydige detaljer. Hertervig stĂ„r i denne utstillingen enda tydeligere frem som en maler som fester seg ved det storslĂ„tte â urskogen som ikke er forstyrret av menneskenes kultivering. Alt det den frie og ville naturen er bĂŠrer av.
Arnhild SunnanĂ„Â er for tiden engasjert i et forskningsteam som pĂ„ oppdrag fra Norsk KulturrĂ„d gjĂžr en kvalitativ undersĂžkelse av det visuelle kunstfeltet i Norge. Forskningsresultatene for prosjektet âKunst som deling, delingens kunstâ publiseres primo 2020. SunnanĂ„Â har en master i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, der hennes oppgave omhandlet Olaf H. Langes fin-de-siĂ©cle (1900) kunst. Hun har en bachelor i kunst- og kulturvitenskap fra Universitetet i Stavanger, og en tidligere bachelor i nyskaping/entreprenĂžrskap fra HĂžgskolen i Stavanger. SunnanĂ„ var ekstern kurator for Olaf Lange Makt og Mytologier utstillingen ved Stavanger Kunstmuseum. Hennes tidligere arbeidserfaring er fra Ăžkonomi og administrasjon, inkludert grĂŒndervirksomhet. SunnanĂ„ bor og arbeider i Stavanger som frilans kunsthistoriker, kritiker og kurator. www.arnhildsunnanaa.com
I denne teksten peker kunsthistoriker Arnhild SunnanĂ„ pĂ„ en tendens hun har merket seg i flere utstillinger i Stavanger dette Ă„ret â besjeling av naturen. Hun ser nĂŠrmere pĂ„ hvordan kunst kan bidra til Ă„ synliggjĂžre abstrakte fenomener, som klimakrisen. Ved Ă„ materialisere og problematisere vĂ„rt forhold til naturen kan kunst gjĂžre vĂ„re holdninger mer hĂ„ndgripelige og sansbare.
Stavanger kunstmuseums storsatsning «Fri Luft - Kitty L. Kielland» er en suksess. Det er tydelig at dette er en utstilling museet har brukt tid og krefter pĂ„ â det er bĂ„de en ordentlig 'blockbuster' av en sommerutstilling og et seriĂžst forskningsprosjekt. Nasjonalmuseet og KODEs sommersatsninger blekner i forhold til dette. Rundt 100 Kielland-verk vises, mange for fĂžrste gang. I tillegg vises 20 bilder av andre kunstnere. Stavanger Art Museumâs major exhibition Open Air: Kitty L. Kielland has been a tremendous success. It is clear that this is an exhibition the museum has spent time and resources on: itâs both a true blockbuster of a summer exhibition and a serious research projectâthis yearâs summer offerings at the National Museum in Oslo and KODE in Bergen pale in comparison. Around a hundred Kielland works are on display, many for the first time, in addition to twenty works by other artists.
Kritiker Mona Louise Dysvik MÞrk har besÞkt Hertervigs hemmeligheter, en ny utstilling for barn og unge pÄ Stavanger kunstmuseum. Her knaker det i gamle trestammer, en flue surrer og det surkler i myren. Et 150 Är gammelt maleri skal vekkes til live gjennom teknologi. Blir det dermed mer tilgjengelig for de smÄ?