Det er et spĂžrsmĂ„l vi nok aldri kan fĂ„ svar pĂ„. Typisk for DĂŒsseldorf-skolen pĂ„ midten av 1800-tallet var at det i landskapsmaleri- undervisningen ble lagt vekt pĂ„ et inngĂ„ende objektivt naturstudium samtidig som studenter ble oppmuntret til subjektivt engasjement. Den tyske legen, naturfilosofen og landskapsmaleren Carl Gustav Carus sĂ„ hele verden som en levende organisme. Carus definisjon av det romantiske landskapsmaleriet er betegnende for tankegodset som begrunnet et naturmotivs kunstneriske og estetiske verdi. MĂ„let var Ă„ "fremstille en viss stemning i sjelslivet (sinn) ved etterligning av en tilsvarende stemning i naturens liv (sannhet)". TrĂŠrne kunne dermed ofte leses som symboler og landskap som metaforer eller gjenspeilinger av stemninger. Gjennom synliggjĂžring av livssyklusprosessene i naturen, kunne betrakteren reflektere over de store spĂžrsmĂ„lene som for eksempel liv og dĂžd.Jeg stĂ„r fortsatt foran de to urskogbildene. Begge er preget av fantasi, men i dette tilfellet oppleves Cappelens urskogsbilde som mer realistisk gjengitt enn Hertervigs Gamle furutrĂŠr landskap. Hos Hertervig er det spesielt de tre dominerende furuene i forgrunnen som virker urealistiske. Ett av trĂŠrne har veltet og ser dĂždt ut, men det holdes oppe av en skranten tredje furu like ved. Slik demonstreres urskogens evige livssyklus. Forgjengeligheten stĂ„r i kontrast til det livgivende lyset og hĂ„pet som forsterkes av den klare blĂ„ himmelen, og de kritthvite skyene. I tillegg virker det lille friske treet som et blikkfang mot venstre i bildet, og der, nesten usynlig ser jeg to "minatyr" mennesker som er pĂ„ vei opp fra dalsĂžkket. De knĂžttsmĂ„ menneskene setter en mer gripbar skala pĂ„ terrenget jeg ser inn i. Det gĂ„r opp for meg at de gamle furuene mĂ„ vĂŠre enorme i stĂžrrelse, og erkjennelsen vekker en sterk fĂžlelse av ĂŠrefrykt. De to menneskene tilfĂžrer ogsĂ„ en tids- og stedsdimensjon. Vi mennesker er som smĂ„ brikker i denne naturens livssyklus, med vĂ„re kortvarige liv i forhold til furuenes lange levealder. Slik demonstrerer Hertervig menneskets rolle i naturen. De to maleriene foran meg synliggjĂžr dilemma som fortsatt er aktuelle i vĂ„r tid. All urskogen som har vĂŠrt pĂ„ jorda er drastisk redusert, og den gjenvĂŠrende urskogen brennes ned for Ă„ legge til rette for mer jordbruk. Ădeleggelsene av urskogen er irreversible. Vi lever i en tidsalder som noen forskere kaller en masseutryddelsesperiode, da rekordmange arter utryddes.Sammenstillingen av disse to verkene har gitt meg et mer nyansert bilde av Hertervigs Gamle Furuer. Det er det livfulle ville, naturlige og hĂ„pefulle Hertervig stĂ„r for i dette selskapet. Mens Cappelens utdĂžende urskog fĂžrst og fremst minner om dĂžden og menneskenes Ăždeleggelse av vĂ„rt livsgrunnlag. Bare disse to maleriene var verd besĂžket. Men utstillingen har selvfĂžlgelig mer Ă„ by pĂ„.