Kunstneren Katharina Bjelland er aktuell med utstillingen COLLABORATIONS X IMITATIONS pÄ Arkivet sommeren 2022. Utstillingen bestÄr av en serie silketrykk som er laget etter fotografier av handleposer og luksusvesker. Bjelland jobber intuitivt og konseptuelt. I dette intervjuet snakker hun om flere av sine prosjekt med kommersielle gjenstander, emballasje og slagord, samt om kunstobjekts originalitet.
NÄr jeg besÞker Bjelland i hennes atelier er mitt fÞrste inntrykk at hun er glad i Ä shoppe. StrÞdd rundt i rommet ligger handleposer fra forskjellige butikker som butikkjedene Spar og Carrefour. Det ligger ogsÄ skoesker fra merkene Nike og New Balance. Noe er intakte skoesker andre er brettet ut og bearbeidet. PÄvirket av trender som jeg er, bÄde nÄr det gjelder mote og interiÞr, kjenner jeg igjen mange av logoene, fargene og mÞnstrene som har dominert trendbilde en stund, bÄde nasjonalt og internasjonalt. Jeg lurer pÄ hvordan alt dette er en del av kunstnerpraksisen til Bjelland.
Du er bosatt i Stavanger og har utdannelse fra Kunstskolen i Stavanger, men du er fĂždt og oppvokst i Tyskland. Kan du fortelle litt om din bakgrunn og hvorfor det ble nettopp Stavanger og kunstskolen her?
Jeg har bodd i Stavanger de siste fem Ă„rene. Jeg flyttet med familien min fra Shanghai i Kina. FĂžr det bodde vi i London en periode. Jeg har alltid hatt en lidenskap for Ă„ skape ting og Ă„ se kunst. Jeg sĂ„ flyttingen til Stavanger som en sjanse til endre min karrierevei som sivilĂžkonom og heller fĂžlge lidenskapen min â kunsten. Jeg begynte Ă„ jobbe pĂ„ Kunsthall Stavanger og var assisten til den stavangerbasert kunstneren Cory Arcangel. Da befant jeg meg plutselig i et miljĂž hvor jeg kunne snakke om min egen praksis. Det var Margrethe Aanestad, kunstner og gjestelĂŠrer pĂ„ Kunstskolen i Stavanger, som oppmuntret meg Ă„ ta interessen min videre og studere ved kunstskolen. Det var en fantastisk mulighet for meg Ă„ lĂŠre nye tekniker som uttrykksformer, og ikke minst, lĂŠre Ă„ snakke om hva jeg driver med. Jeg likte godt Ă„ ha forskjellige kunstnere som lĂŠrere pĂ„ skolen, slik mĂžtte jeg mange kunstnere. En av lĂŠreren min var kunster Mona Orstad Hansen. Hun introduserte meg til trykk og det grafisk verkstedet pĂ„ Tou Trykk her i Stavanger. I lĂžpet av tiden pĂ„ kunstskolen klarte jeg Ă„ se og akseptere meg selv som kunstner. Etter uteksaminering kunne jeg endelig "komme ut" som kunstner.
Den konseptuell tilnĂŠrming til kunst gjennomsyrer hele din praksis og du benytter deg i stor grad av «found object». Du bruker ofte hverdagsobjekter med referanser til vĂ„r konsumkultur, og du tar i bruk forbrukersamfunnets egne produkter. Et eksempel pĂ„ det er det italienske selskapet Muttiâs tomatprodukter. Du bruker ogsĂ„ skoesker, handleposer og vesker fra forskjellige merkevarer og butikkjeder. Det kan vĂŠre kjente skomerker og merkeklĂŠr, og matkjeder. Kan du si noe om konseptet i arbeidene dine? Mutti hermetiske tomatbokser brukes i mange slags sammensetninger og kombinasjoner. Ikke bare boksen, men den grafiske profilen. Ser du alle disse som selvstendig verk eller inngĂ„r de i en Mutti-serie?
Jeg jobber veldig intuitivt. Ideene mine utlĂžses ofte av noe kommersielt jeg finner, for eksempel en gjenstand, emballasje eller et slagord. Jeg er ogsĂ„ interessert i psykologi og liker Ă„ observere folks oppfĂžrsel og trender. Mutti-boksen har gjennom Ă„renes lĂžp blitt et verktĂžy for meg til Ă„ utforske utfordringer knyttet til morskap, og Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved rollefordelinger, stereotypier, samt maktfordelinger i samfunnet og i familier. I et av mine Mutti-verk gjorde jeg et oljefat om til en overdreven stor Mutti-boks og kalte det for «ĂBERMUTTER» som er et tysk ord. Ordet «Ăber» er satt sammen med ordet «Mutter» som betyr mor. Prefikset «Ăber»kan tolkes som en idealisering av morsrollen og som setter «mor» pĂ„ en Madonna-aktig pidestall. Det kan ogsĂ„ leses som «over-mothering» i betydningen til psykologen Sigmund Freuds «Ăber-ich» (super-ego) som spiller pĂ„ den kritiske og moraliserende rollen i vĂ„r psyke. Faren min er psykoterapeut og jeg har alltid hatt en interesse for det bevisste og underbevisste. Mutti-serien er ogsĂ„ en observasjon av hva som skjer med mange kvinner nĂ„r vi blir mĂždre. Jeg ser en boks som «a vessel», lĂžst oversatt betyr det et kar. Under graviditeten blir en kvinnes kropp «a vessel». Mutti-boksen har for meg blitt «a vessel» som inneholder forventninger mĂždre kan mĂžte. En forventning som kommer fra oss selv om at en mor alltid trenger Ă„ vĂŠre tilgjengelig og «ta vare pÄ». Disse forventningene kombinert kan fĂžre til et slags utopisk supermamma-ideal. NĂ„r jeg forstĂžrrer opp boksen blir den et symbol pĂ„ de gigantiske forventningene mange har til morsrollen. SĂ„ jeg vil si ja, alle Mutti-verkene mine er pĂ„ en eller annen mĂ„te koblet sammen, og jeg er ikke ferdig med det konseptet enda.
Et lignede prosjekt som Mutti-serien er et skoeske-prosjektet jeg har fulgt pĂ„ Instagram. Dette skiller seg fra Mutti-serien hovedsakelig ved at du bruker ordspill i stĂžrre grad â pĂ„ bĂ„de engelsk og norsk. Kan du fortelle litt om det?
Ja, nettopp ordspill pĂ„ forskjellige sprĂ„k som engelsk, norsk og tysk, faktisk. SprĂ„k spiller en stor rolle i livet mitt. Tysk er morsmĂ„let mitt, og jeg snakket ikke flytende engelsk fĂžr jeg flyttet til England i 2006. Jeg foretrakk fransk fremfor engelsk pĂ„ skolen. Jeg har prĂžvd Ă„ lĂŠre meg norsk siden vi flyttet hit, men sliter ofte med Ă„ uttrykke meg pĂ„ norsk. Jeg finner liksom ikke helt meg selv i det norske sprĂ„ket. Jeg prĂžvde Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„lene til dette intervjuet pĂ„ norsk, men mĂ„tte bytte til engelsk og oversette tilbake til norsk etterpĂ„. De tre sprĂ„kene, tysk, engelsk og norsk er en del av min hverdag. Engelsk er arbeidssprĂ„ket mitt og jeg snakker engelsk med mannen min og venner. Jeg snakker tysk til barna, foreldrene mine og tyske venner. Samtidig prĂžver jeg Ă„ hĂ„ndtere hverdagen her i Stavanger pĂ„ norsk. Jeg skiller ikke nĂždvendigvis de 3 sprĂ„kene i hodet mitt, eller i det minste ikke bevisst. SprĂ„ket jeg tenker og snakker pĂ„ avhenger av konteksten jeg er i. Skoeskeprosjekt oppsummere dette i den forstand at jeg bruker det sprĂ„ket jeg fĂžler passer best med skoeskenes merke, slagord eller design uten Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved valget mitt. Prosjektet handler ikke bare om ord, men om det grafiske aspektet ved eskene. Det begynte med at jeg likte formen pĂ„ en utfoldet flat skoeske. Jeg snakker da om de skoeskene som kommer med lokket festet til esken. De er i utgangspunktet et stykke papp brettet forsiktig inn som en boks og det hele holdes sammen av en smart lĂ„sende bretteteknikk. Formen til en utfoldet flat skoeske har blitt et inspirerende lerret for meg. Jeg liker utfordringen med Ă„ finne en boks og komme med en passende tekst, eller omvendt â at tekst idĂ©en kommer fĂžrst og sĂ„ bruker jeg tid pĂ„ Ă„ skaffe en boks med riktig merke. Her har sjenerĂžse skobutikker, samt Finn, vĂŠrt til god hjelp.
Det er ikke bare det konseptuelle ved verkene som driver deg. Du hadde et gjesteopphold pĂ„ Tou trykk som resulterte i soloutstillingen din COLLABORATIONS x IMITATIONS pĂ„ Arkivet, som er silketrykk av shoppingposer. I denne utstillingen er det like mye estetikken â formen og det grafiske utrykket som interesserer deg?
Utstillingen COLLABORATIONS X IMITATIONS er en silketrykkserie. De er faktisk silketrykk av luksusvesker, i hvert fall noen av designene ;-) I mange av arbeidene brukte jeg fotografier av vesker fra det luksuriÞse motemerket Balenciaga og gjorde dem om til silketrykk. Noen av bildene fant jeg pÄ motenettsider, andre har jeg tatt selv. I trykkeprosessen transformerte og «hacket» jeg designet samt iscenesatte samarbeid. NÄr man bruker silketrykkteknikk deler man bilder i forskjellige lag, hvert lag har én farge. Jeg brukte denne teknikken ogsÄ til Ä transformere og endre veskedesignet. Jeg kombinerte i tillegg ulike design, for eksempel en halv moteveske sammen med en halv handlepose. Balenciagas motedirektÞr Demna Gvasalia har en interesse for hverdagslige gjenstander og re-kontekstualiserer dem ofte. Under hans ledelse ble mange Balenciaga skinnvesker produsert basert pÄ handleposedesignet til kjente varehus og dagligvarebutikker. Et av disse design-appropriasjonene var for eksempel den ikoniske Ikea-handleposen som Balenciaga reproduserte som en skinnveske. Jeg leste et intervju med Demna der han omtalte den ikoniske Ikea-vesken som en «ready-made». SÄ tilbake til spÞrsmÄlet ditt: ja, formene og det grafiske uttrykket spilte en stor rolle i trykkprosessen. Jeg prÞvde Ä reprodusere noe pÄ papir som er nÊrt opp til originalen til Balenciaga og Ikea. Ideen var Ä skape et verk hvor det er ikke klart for betrakteren om det er en plastikkpose eller en lÊrveske, om det er et engangs plastprodukt eller et luksusmaterialet, om det er en original eller en kopi. Derfor likte jeg godt at du kalte dem shoppingposer;-)
Du finner ganske tydelig inspirasjon i hverdagskonsum, men har du noen kunstnere eller verk fra samtidskunst eller kunsthistorien som inspirerer deg?
Jeg har mange kunstner som inspirere meg. Jeg vokst opp i en liten by i SÞr-Tyskland ved grensen til Sveits, ved kunstbyen Basel. Som barn lekte jeg i en av de kinetiske skulpturfontenene til den kjente sveitsiske skulptÞren Jean Tinguely. I 1997 Äpnet kunstmuseet Foundation Beyeler i Riehen med kort avstand fra hjembyen min. Ikke lenge etter at museet hadde Äpnet kom kunstnerduoen Christo og Jeanne-Claude for Ä pakke inn alle trÊrne i museets hage som en av deres storskala stedspesifikke kunstinstallasjoner. Jeg skulket skolen for Ä dra til museet og se verket. Jeg skulket ogsÄ skolen under kunstmessen Art Basel en gang i Äret. PÄ en eller annen mÄte har Joseph Beuys vÊrt med meg hele tiden. Mitt favoritt spÞrsmÄl er enda: «Ist da Kunst oder kann das weg?». Som betyr: «Er dette kunst eller kan dette kastes?». Dette har festet seg hos meg fordi noen fortalte meg da jeg var yngre at noen pÄ et museum ryddet bort en del av Beuys kunstinstallasjon under rengjÞring av museet. For meg som jobber med emballasje og andre «bruk og kast»-materialer, er dette et reelt spÞrsmÄl i min hverdag. Andre store navn fra kunsthistorien som har pÄvirket meg er definitivt Barbara Kruger, Andy Warhol og Marcel Duchamps. Jeg er ogsÄ veldig inspirert av noen av Louise Bourgeois arbeider og Jenny Holzers tekstverk. Jeg har nettopp sett en utstilling med Louis Bourgeois kuratert av Jenny Holzer pÄ Kunstmuseum Basel. Det er hyggelig Ä se sammenhenger i inspirasjonskildene mine. Jeg finner ogsÄ inspirasjon i en del tysk kunstnere. En er den konseptuelle kunstneren Gregor Hildebrandt som ogsÄ er professor pÄ kunstakademiet i Munich i Tyskland. Arbeidene hans liker jeg veldig godt. Han lager for eksempel verk av gamle kassett-taper og kassettbokser. Han har ogsÄ laget en «pawnshop» av «pawns» fra sjakkbretter. Jeg liker godt ordleken i dette arbeidet. Jeg kunne godt tenke meg Ä vÊre student hos ham. Han hadde et samarbeid med merkevaren Louis Vuitton for ikke sÄ lenge siden. Han og noen andre samtidskunstnere ble valgt ut til Ä forvandle en av Louis Vuittons veskedesign til en bag med begrenset opplag, som en slags skulptur.
I denne sammenheng er det naturlig Ä snakke om nÄr eller om et kunstverk eller kunstgjenstand er ekte eller ikke. Er det noe du er opptatt av? En av grunnene til at mange er interessert i autentisert er jo fordi gjenstander ofte har en stÞrre verdi nÄr den er det opprinnelige produktet, og ikke en imitasjon eller reproduksjon. Kulturkritikeren Walter Benjamin skrev om dette i sin teori om «auras», som noe som er knyttet til et original verk og dermed gir det en verdi, i motsetning til imitasjoner og reproduksjoner som ikke har en «aura». Postmoderne teorier derimot har et annet perspektiv pÄ autentisitet fordi de ser dette som et modernistisk perspektiv. Postmodernistiske teorier er mer opptatt av eklektisisme og en mer «alt gÄr»-estetikk. Da blir Benjamins begrep om «aura» overflÞdig. Hva tenker du om det?
Jeg er ikke interessert i originalitet ut fra et Ăžkonomisk perspektiv eller et videresalgssynspunkt. I motsetning til Walter Benjamin er jeg mindre interessert i auraen til et objekt og mer opptatt av historien til et skapt eller funnet objekt. Kanskje historien blir auraen!? Jeg avskyr ideen om Ă„ kopiere noe for Ă„ skape nĂžyaktig det samme objektet, en rimeligere versjon av originalen. Men hvis imitasjonen og prosessen blir en del av historien, er jeg veldig for den mĂ„ten Ă„ gjĂžre det pĂ„. For eksempel kunstneren Jonathan Monks maleri Andy Warholâs Chairman Mao hand made in the Peoples Republic of China (olje pĂ„ lerret, 2008) er en appropriasjon av Andy Warhols verk Mao (silketrykk og akryl pĂ„ lerret, 1973). Monk tok i bruk Warhols arbeid mer enn 30 Ă„r senere â ved Ă„ endre teknikken fra silketrykk til maling og utvide tittelen pĂ„ verket gjĂžr Monk det til sitt. Monk skapte et nytt originalt verk i en ny tid med nye aspekter. Det er en stor forskjell hvordan politikken til statslederen i Kina Mao Zedong ble oppfattet pĂ„ den tiden Warhol produserte arbeidet sitt i 1972 â Amerika hadde nettopp fjernet sine reiserestriksjoner til Kina, og nĂ„r Monk produserte arbeidet sitt i 2008. Monk visste mye mer om Maos radikale politikk, og Kina var pĂ„ vei til Ă„ bli en av verdens stĂžrste Ăžkonomier. Et annet aspekt er at Monk ikke malte sitt verk selv. Han ga noen i Kina oppdraget Ă„ male en kopi av Warhols verk. Warhol var kjent for Ă„ ha produsert verk for Monk, sĂ„ Monks «outsourcing» og reproduksjonen av Warhols arbeid kan ogsĂ„ sees pĂ„ som en kommentar til nettopp det og kanskje til og med vĂŠre en kritikk. Det var det jeg nevnte tidligere med historien til et verk. Monks verk er ikke en kopi, det er et nytt verk med sin egen historie og Warhol er en del av den historien. I forhold til min nĂ„vĂŠrende utstilling, valgte jeg tittelen COLLABORATION X IMITATION med omhu. Titler generelt er veldig viktige for meg og ofte en del av arbeidet. Jeg ville at tittelen skulle vise at jeg er veldig bevisst pĂ„ hva jeg gjĂžr. Jeg bruker et moteselskaps design som motiver for arbeidene mine, ved Ă„ bruke bilder fra nettsiden deres som «found objects». For Ă„ demonstrere denne bevisstheten og vise min respekt for Balenciagas kreative produksjon sendte jeg et av trykkene til Balenciagas hovedkontor i Paris for Ă„ informere dem om denne trykkserien og den pĂ„gĂ„ende utstillingen. Jeg synes originalitet i kunstsammenheng er vanskelig, men veldig interessant. Jeg liker Barabar Krugers syn pĂ„ det. Hun ser pĂ„ gjenbruk av bilder som Ă„ re-kontekstualisere â en utfordring for betrakteren til Ă„ reforhandle betydningen av originalen i en annen, mer relevant kontekst. Det aspektet er det jeg er interessert i nĂ„r det kommer til spĂžrsmĂ„let om originalitet.
Et siste generelt spÞrsmÄl: Er du glad i shoppe selv? Vi kommer ikke bort fra et miljÞspÞrsmÄl her. Er det noe du tenker mye pÄ?
Ja, jeg liker Ă„ shoppe, men det er viktigere for meg Ă„ vite at jeg har «rĂ„d» til noe enn Ă„ faktisk fĂ„ det. Jeg er ogsĂ„ interessert i psykologien bak handleadferden vĂ„r. Jeg synes det er veldig interessant hvordan folk opptrer nĂ„r de kjĂžper noe. Foreldrene mine viste meg for eksempel aldri et nytt kleskjĂžp. I familien min snek vi en handlepose med et nyinnkjĂžpt plagg inn pĂ„ soverommet, og snakket om det som noe privat, nesten med en skamfĂžlelse knyttet til det. Den fĂžlelsen sitter i meg den dag i dag â at jeg ikke liker Ă„ bli sett med handleposer. Jeg fĂžler meg ganske konfliktfylt nĂ„r det gjelder shopping. Et annet aspekt ved shopping som fascinerer meg er netthandel. Jeg hadde en utstilling dedikert til det tema for noen Ă„r siden i visningsrommet Salongen i Stavanger. Jeg snudde Barbara Krugers utsagn «I shop therefore I am» til «I am therefore I shop» og stilte spĂžrsmĂ„l ved forbrukerens ambivalente rolle i dag. En serie jeg laget i denne sammenhengen het «Reason for return». Jeg brukte generelle returgrunner fra nettbutikker, endret dem til ekstreme humoristisk retningslinjer for retur. De ulike Ă„rsakene til at en vare blir sendt i retur gir interessante pĂ„stander nĂ„r de tas ut av kontekst. For meg representerer de forventningene til samfunnet vĂ„rt. Hvis noe ikke er godt nok, vil vi ikke ha det. Denne atferden kan ogsĂ„ overfĂžres til andre situasjoner, som for eksempel mat, forhold (skilsmisser) eller valg av partner (Tinder). For Ă„ oppsummere; jeg liker Ă„ shoppe, men fĂžler meg i konflikt med det. Det er ogsĂ„ derfor emnet «Fast Fashion» fortsetter Ă„ dukke opp i praksisen min og jeg har minst to pĂ„gĂ„ende prosjekter om «fast fashion».
Katharina Bjelland forteller om sin kunstpraksis med det stÞrste selvfÞlgelighet og det er tydelig at den er en stor del av hverdagen hennes og mÄten hun tenker pÄ. Derfor er det et paradoks at hun unnskylder seg Ä sier at hun ikke er sÄ vant til Ä snakke om kunstpraksisen sin, men legger til at hun er blitt mer vant til den siste tiden. Jeg er sikker pÄ at hun kunne snakket mye lengre om vi hadde hatt mer tid.
Katharina Bjelland (* 1979, Tyskland) er en Stavangerbasert kunstner som arbeider med kommersielle materiale, tekst, trykk og skulptur, og finner sin inspirasjon i hverdagslige gjenstander og situasjoner. Bjelland utforsker forbrukerisme og rollefordelinger i husholdninger og samfunn ved hjelp av humor, ironi og selvrefleksjon. Hun trives i et internasjonalt kunstmiljÞ og har assistert kunstneren Cory Arcangel med lanseringen av flaggskipbutikken hans Arcangel Surfware i Stavanger. Hun jobber ogsÄ for Kunsthall Stavanger. Bjelland ble uteksaminert fra Kunstskolen i Stavanger i 2021, etter Ä ha holdt sin fÞrste separatutstilling i Salongen, Stavanger i 2020. Hun har ogsÄ en mastergrad i bedriftsÞkonomi fra Tyskland og har bodd i London og Shanghai fÞr hun flyttet til Stavanger med sin familie. Etter en pause i karrieren bestemte hun seg for Ä forfÞlge sin livslange lidenskap og jobber nÄ som kunstner pÄ heltid.
American artist Cory Arcangel is an artist, entrepreneur, and the new proprietor of the Arcangel Surfware flagship store, opening in Stavanger on May 5, 2018. We met up with Cory before the opening to talk about the concept for the new space, the relationship between art and commerce, and the realities of living, working, and creating in Stavanger.
For the entire month of March, Stavanger-based artist Cory Arcangel took over electronic billboards throughout Times Square in New York City nightly from 11:57pm to midnight. The project was part of Midnight Moment â the worldâs largest, longest-running digital art exhibition, presented by Times Square Arts. Below, Arcangel updates CAS on his work over the last few years, the importance of keeping an archive, what it truly means to make an artwork of this scale, and the realization that a vertical roll video on a 10-story billboard looks really, really awesome.
CAS is excited to introduce writer, researcher, and gardener Joss Allen as one of the 2025 CAS Resident in Art Writing. As a PhD candidate at the University of Warwick, Allen focuses on seed libraries, land commons, and the cultural activities that (may) support these. During the residency period, he will travel to Stavanger and Sokndal, exploring the landscapes, plants, and seeds as well as the social and economic activities that accompany these. Below, Allen speaks with us about his past projects, current research, and how he views the connection between landscape, cultivation, and culture.