Intervju med Paradise Rangers

Vi tenker det er mange ting, men først er det viktig å nevne at begrepet urban villmark ikke er et formelt etablert begrep. Erik Thoring fra Naturvernforbundet, som vi har intervjuet, er kritisk til bruken av betegnelsen fordi det kan vanne ut begrepet villmark i Norge. For at et område skal kunne defineres som villmark kreves det at det er mer enn 5 kilometer til det nærmeste tekniske inngrepet i naturen. Vi velger likevel å bruke den urbane villmarken som et begrep for å snakke om en type natur som oppstår av seg selv i by-landskapet. Denne typen villmark består ofte av pionerplanter som slår rot og får leve i en kort periode før stedet de gror på blir tatt i bruk av mennesker til nye formål. Det som er litt spesielt med dette sjøkantområdet er at naturen har fått eksistere i fred relativt lenge. Det er ikke bare pionerplanter som vokser her, men i noen tilfeller ser vi begynnelsen på små skoger og markområder. Området består av flere gamle overgrodde hager med frukttrær og busker, større felt med bjørk og selje, hekkeplasser for måker og annet dyreliv som har funnet rasteplasser og beiteområder her. Innesperrede lommer mellom toglinjer og veier i kombinasjon med et overgitt postindustrielt landskap, har bremset gjennomstrømningen av menneskelig aktivitet og gjort at den urbane villmarken har fått utvikle seg i fred. Foruten noen fremmede arter som vi bestemte oss for å fjerne, er plante- og dyrelivet på disse områdene stedseget, det vil si at det er historisk sett naturlig for plassen. Vi mener at den urbane villmarken bør erstatte den danderte, estetisk funksjonelle naturen som ofte blir arrangert i byutviklingsprosesser. Selv dandert natur er bedre enn ingen natur, men den uorganiserte og ville naturen i byene er viktigere for de store sammenhengene; på grunn av artsmangfoldet som utvikles der. Ved å finne måter å respektere og verne om den urbane villmarken i byene, vil det hjelpe oss å respektere naturen andre steder også.

En måte å forstå mer av det ikke-menneskelige livet i naturen, er å bestemme seg for å bruke større ressurser på å kartlegge nye arter og på den måten lære mer om kompleksiteten i biotopene som eksisterer i byene og i havet. I intervjuet vi gjorde med dykker og fotograf Erling Svensen, påpeker han mangelen på forskning på nye arter og artskartlegging, og understreker nødvendigheten av det arbeidet for å kunne forstå hva naturen består av. Paradise Rangers mener at naturen har rett til å eksistere og trives på lik linje med oss mennesker, og at den derfor må tas hensyn til i byutviklingsprosesser. Naturens geniale evne til å finne frem og tilpasse seg nye steder, gjør i de fleste tilfeller at landskapsarkitektene og byutviklerne blir overflødige. Om de må gjøre noe, bør det være å tilrettelegge og verne om den urbane villmarken slik at den kan gro fritt på egne premisser uten å bli unødig forstyrret av menneskelig aktivitet. Naturen har en egenverdi, uavhengig av menneskets ideer og verdier. Dessverre vektlegges ofte det antroposentriske perspektivet, og det fører til at vi må argumentere ekstra hardt for naturens egenverdi. Det er lett å si at natur er bra for folkehelsa, at barn trives og blir sunne av å være ute. Naturen hjelper oss å redusere vårt eget fotavtrykk, og skoger og myrer fanger karbon og bidrar til å rense vår vannforsyning. Dersom vi hadde regnet på dette økonomisk, hadde vi sett at naturen sparer og tjener enorme summer for samfunnet. Naturen er den store taperen, og det kommer den til å fortsette å være helt fram til vi klarer å slutte å instrumentalisere den. Vårt store problem er at vi sliter med å se naturen for det den er, uavhengig av dens nytteverdi for oss. Dette er en åpenbar fallgruve i måten vi forholder oss til naturen på. Men vi øyner et håp i blant annet Arne Næss sin dypøkologiske tankegang, som gir gode råd til hvordan vi kan skrelle vekk menneske-blikket. Vi har tenkt mye på hvilke innspill gress, trær, bier og blomster ville komt med, dersom de kunne uttalt seg til en høring i et planarbeid. Vi oppfordrer alle til å gjøre det samme. Du spør også om hvordan å lytte til naturen. Dette er kanskje det enkleste av alt, det er bare å følge med på den. Vi vil påstå at naturen uttrykker seg konstant og på en betingelsesløs måte. Trives den? Hvis ja, så la den da være i fred!

For oss er det viktig å bygge prosjektene på reelle problemstillinger. Vår følelse av at naturen er viktig, er ikke nok – og vi ønsker å danne et faglig og vitenskapelig grunnlag å arbeide ut ifra. Dette fikk vi ved å samarbeide med eksperter. Vi bygget prosjektet på forskning og spesialkompetanse, for å unngå at kommune, byutviklere og landskapsarkitekter kunne avfeie våre bidrag som kunstnerisk synsing/syting. Det gav også tyngde til våre performative handlinger. Vi jobber ofte dialogbasert med fageksperter, både i våre individuelle kunstnerskap og i Velferdens program. Det sørger for relevans, ny læring og en åpen dialog om aktuelle problemstillinger i samfunnet. Det er også en fin måte å introdusere kunstneriske perspektiver til målgrupper innenfor nye fagfelt. I vårt forsøk på å forstå byutviklingsprosesser bedre begynte vi å bygge et arkiv med intervjuer av fagpersoner med tilknytning til forvaltning av natur i byen. Det ble fort tydelig for oss at denne informasjonen også kunne være verdifull for andre. I arkivet kan enhver samfunnsborger finne dypere innsikter om hva slags rolle naturen spiller i byplanlegging. Vi ønsket å tilgjengeliggjøre kunnskap om disse prosessene for å bidra til at vanlige innbyggere kan ha en mening om hvordan byene utvikles. Det er givende å møte nye engasjerte mennesker. Vi har hatt gode samtaler der hvert eneste intervju har utvidet vår forståelse og inspirert oss til å handle annerledes. Vi merket oss en frustrasjon hos samtlige av personene vi snakket med når det gjelder hvordan naturen behandles i byplanleggingsprosesser, og vi kanaliserte denne frustrasjonen gjennom rollene våre som Paradise Rangers.

Ja, det gjør vi, men vi ser det ikke som et svik mot det menneskelige. Vi mener at det antroposentriske perspektivet har sveket naturen for lenge, og at det er på tide å innta nye perspektiv som gavner helheten.

Den paradisiske ed lyder som følger: SOM PARADISE RANGER ANERKJENNER JEG DEN URBANE VILLMARKENS RETT TIL Å VÆRE. NATUREN SKAL EKSISTERE PÅ EGNE PREMISSER OG JEG LOVER Å LYTTE TIL DEN. JEG SKAL FORKASTE MITT ANTROPOSENTRISKE PERSPEKTIV OG KJEMPE MOT UNDERGRAVENDE KOMMERSIELLE OG INSTITUSJONELLE INTERESSER SOM SØKER Å FORTRENGE DEN URBANE VILLMARK. JEG SKAL TRÅ MED SKÅNSOM FERDSEL. Å GJØRE VED Å IKKE GJØRE. Å GJØRE VED Å SAMSVARE MED OG RUNDT. Å GJØRE VED Å VÆRE EN DEL AV. Gjennom eden forankrer vi vårt standpunkt og oppfordrer andre til å reflektere og ta ansvar for naturen sammen med oss. På denne måten inkluderer vi andre og viderefører prosjektet inn i framtiden. Det var interessant å se hva som skjedde da vi vervet nye Paradise Rangere på Esso-tomten. De mest begeistrede deltakerne var barn, og vi er glade for å rapportere at det nå finnes en ny generasjon Paradise Rangere blant innbyggerne i Stavanger. Ikke en eneste av landskapsarkitektene som kom for å høre på oss valgte å sverge eden, men ytret seg i stedet i samlet flokk med et kollektivt «Nei - vi kan ikke!» Vi velger å tro at de innerst inne ønsket å sverge eden.… En representant for grunneieren av Esso-tomta valgte derimot å sverge, og det skal bli spennende å se hvordan denne Rangeren tar ansvar for å verne urban villmark i dette området i framtiden.

Vi er inspirert av performancekunstner og teaterregissør Ludvig Uhlbors fantastiske prosjekter om filosofen Arne Næss og dypøkologi, som på ulike vis levendegjør økosofien. Kunstneren Joar Nango har også vært en inspirasjon med prosjektet sitt «Girjegumpi», hvor han blant annet stiller ut bøker som handler om samisk arkitektur. Installasjonen blir en plattform for å videreføre kunnskap på en omsluttende måte. Det er et kjempefint prosjekt. Vi vil også trekke frem prosjektet «This is the Public Domain» av kunstner Amy Balkin, som kjøpte et stykke land for å bevare det som offentlig areal for hele verden gjennom juridiske prosesser. Denne offentlige eiendommen ligger avgrenset som en øy i havet av andre private eiendommer. I California har de ikke allemannsrett, så å komme seg til dette stykket offentlig rom blir vanskelig og for mange helt umulig. Vi har selvfølgelig også blitt inspirert av flere aktivister, deriblant historien til Bellona. Bellona klarte å stoppe deponering av gruveslam i havet i og utenfor Jøssingfjorden, og det er svært motiverende for Paradise Rangers å se at handlingene til et fåtall engasjerte mennesker kan få stor betydning for vern av natur. New Zealand som nasjon har tatt noen inspirerende valg ved blant annet å gi Waitangi elven, som renner fra midten av nordøya og ut til kysten, juridiske rettigheter på lik linje med et menneske. De ser på elven som et stort levende vesen. Dette beviser, politisk sett, at vi juridisk kan beskytte arter og hele økosystemer om vi vil, og det bør vi gjøre mer av. Mest av alt trekker vi inspirasjon fra å vandre gjennom postindustrielle landskap fra 150 år med gruvedrift i Sokndal der Velferden Sokndal Scene for Samtidskunst ligger. Vi har begge kjent på kroppen hvordan det er å se villmarken bli spist opp av industrielle inngrep, en villmark som for 100 år siden dekket 80% av Norge og er nede på 11.5% i dag.

Paradise Rangers-prosjektet ligger litt åpent nå. Det er fremdeles mye uforløst potensiale og kraft. Prosjektet hjelper oss å reflektere over hvor dårlig Norge er til å verne natur i forhold til andre vestlige land. Vi ønsker å ta prosjektet videre og er invitert til å bidra i forprosjektet Svartlamon Skulpturbiennale og for å holde en presentasjon ved Møre og Romsdal Kunstsenter til våren. Paradise Rangers fortsetter og utvider med nye dimensjoner. Paradise Rangers er et Velferden UTE prosjekt. Velferden UTE leverer tjenester, kunstneriske produksjoner, kunnskap og tematikk med utgangpunkt i programmet på Velferden. Det er en fin måte å videreføre det kunstneriske forskningsarbeidet vi gjør i Sokndal, og vi ønsker å ta flere spennende oppdrag framover. Det har vært helt fantastisk å være Paradise Rangers langs sjøkanten i Paradis og Hillevåg. Vi har lært mye og føler at arbeidet har vært svært viktig. Vi har stort håp for framtiden.