Først malte Mary Barnes med sin egen avføring, så med fargestifter, og deretter med oljemaling. Hennes fargerike motiv, som ofte hentet sine tematikker fra religion, forholdet mellom mor og barn, og natur, ble etter hvert utstilt i England, Europa og resten av verden. Kunsten ble hennes kanal for å formidle og prosessere egne traumer. I takt med interessen for hennes kunst – og med tiden, poesi – ble Barnes en sentral talsperson for psykisk helse, og var en aktiv foredragsholder. Barnes utga flere bøker og forble en aktiv maler og offentlig person til sin død i 2001. Hennes livshistorie ble også behandlet i et teaterstykke av den britiske dramatikeren David Edgar.
Rundt årtusenskiftet hadde Mary Barnes hadde to utstillinger i Stavanger. Den første fant sted Stavanger Kulturhus i 24. – 28. april 1995, på invitasjon fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, og fra denne ble 14 verk kjøpt inn til det daværende Sentralsjukehuset i Rogaland. Den andre utstillingen – på Stavanger kunstforening i perioen 31. oktober – 5. november 2004 – viste disse bildene på ny. I utstillingskatalogen, hvor verkene er presentert sammen med dikt av Barnes, har psykiater Gerd-Ragna Bloch Thorsen skrevet forordet. Her lærer vi at hennes bekjentskap med Barnes strakk seg helt tilbake til 1992, da de to møttes på en kongress i Washington, USA. Det er all grunn til å tro at Bloch Thorsen var sentral i at Barnes-verkene kom til Stavanger og deretter sykehuset.