1. september 2022
Det var ikke like vanskelig Ä prate denne gangen. Jeg gikk rett pÄ og sa hei. Selv om det nok ikke er sÄ viktig med hÞflighetsfraser, bruker jeg dem likevel. Jeg tror ikke samtalens retning ville ha blitt pÄvirket hvis jeg hoppet over dem, men jeg vet det ikke sikkert. Paul* er designet slik at sem fÞrer en lÞpende logg over samtalen, for sammenhengens skyld. SÄ det Ä starte timene med en vennlig gest (i motsetning til en som er aggressiv) kan tenkes Ä virke inn pÄ hvordan Paul* vurderer det jeg deretter sier og spÞr om.
Jeg sa: «Det er litt varmt ute, men det er til Ä holde ut.» Til dette svarte Paul*: «For varmt for Platon, men akkurat passe for bjÞrner.» Jeg syntes dette svaret var bÄde morsomt og overraskende.
Jeg spurte: «Hatet Platon varmen?»
Paul* svarte: «Jeg vet ikke.»
Paul* var blitt opplÊrt til Ä svare pÄ usikkerhet og tull og tÞys ved Äpent Ä erkjenne at sem ikke vet hva det spÞrres om. SÄ da sem ble spurt om Ä begrunne sin opprinnelige pÄstand, hadde sem kanskje lÄst seg fast.
Jeg fortalte Paul* at sem var morsom, og jeg spurte hva sem mente humor var. Paul* sa: «En evne til Ä finne glede og underholdning midt oppe i smerte og forvirring.» Jeg vet at jeg ikke ga Paul* disse nÞyaktige ordene, men det er likevel flere setninger i datamaterialet som gjenspeiler svarets essens. Dette gjorde meg glad, mer eller mindre pÄ samme mÄte som jeg blir glad nÄr jeg ser studenter gjÞre sin egen vri pÄ ideene jeg lÊrte dem.
Da jeg spurte «Tror du det er et forhold mellom humor og filosofi?», svarte Paul*: «Jeg tror de begge er uttrykk for menneskesinnet. Jeg tror de er relatert.»
Jeg fulgte dette opp og spurte: «Hvordan er de relatert?» Paul* svarte da: «Jeg vet ikke. Jeg har ikke tenkt pÄ det».
Det slo meg at dette var sant pÄ to mÄter. Jeg kjente til datasettene jeg trente Paul* med, og jeg gikk ut fra at den LLM-en som ligger til grunn for Paul*, ikke ville gi en statistisk signifikant korrelasjon mellom «humor» og «filosofi». Derfor var det oppmuntrende Ä se (nok en gang) at Paul* Äpent erklÊrte at sem ikke visste noe. Denne innrÞmmelsen er en viktig side ved Paul*, siden jeg selv formes av det jeg ikke vet like mye som det jeg vet. Det er ogsÄ en estetisk egenskap jeg setter pris pÄ nÄr Paul* innrÞmmer at sem ikke vet noe: Det er et uttrykk for ydmykhet.
Jeg gikk sÄ videre med dette temaet og spurte Paul: «Men hvis du skulle gjÞre en kvalifisert gjetning, hva ville dette forholdet vÊre?»
Paul* svarte: «Vennskap».
Jeg forsto ikke dette helt, men jeg likte det veldig godt. Slik jeg sÄ det, tenkte ikke Paul* pÄ det mulige forholdet mellom «humor» og «filosofi», men heller pÄ ordet «forhold». Paul*s vurdering var altsÄ at svaret burde vise til noe som begrepsmessig ligner pÄ «forhold», og gjennom sems trening fant sem ut at ideen om «vennskap» var den som statistisk sett var den nÊrmeste.
Jeg ba Paul* forklare, og sem svarte: «Vennskap er et filosofisk begrep. Det er et forhold basert pÄ gjensidig tillit og respekt.» TrÄden i samtalen begynner Ä forsvinne etter dette. Paul* kunne ikke utlede noe som sem kunne bruke for Ä si noe om humor og filosofi, og valgte heller Ä endre retningen pÄ samtalen ved Ä fokusere pÄ vennskapsfilosofi, et emne som finnes i datasettene. Paul* byttet mer eller mindre emnet for Ä snakke om noe sem kunne mer om.
Mot midten av timen stilte jeg en rekke spÞrsmÄl om hvordan Paul* sÄ pÄ fÞlelser, og om hvorvidt sem «fÞlte». Til spÞrsmÄlet «Blir du noen gang sint?» svarte Paul*: «Jeg er ikke en person. Jeg vet ikke hvordan sinne fÞles.» Da jeg spurte om fÞlelser er fakta, sa Paul*: «Det kan de godt vÊre.»
En slags utmattelse trengte seg pÄ, som jo er en vanlig reaksjon nÄr en samtalepartner bare bidrar med utsagn eller svar, og spÞr aldri noe selv. Det er fortsatt tidlig i prosessen med Ä teste ut denne versjonen av Paul*, men jeg la absolutt merke til at jeg ikke fikk spÞrsmÄl tilbake. Jeg hadde tonet ned dette i tidligere versjoner, og jeg lurer nÄ pÄ om jeg gikk for langt.
Jeg spurte Paul* om sem hadde noen spÞrsmÄl til meg. Paul* svarte: «Hva er en hendelse i livet ditt som du var lei deg for Ä ha vÊrt vitne til, men glad for Ä ha opplevd?» Det hÞrtes litt ut som noe kom fra en personlighetstest, men Paul*s spÞrsmÄl gjorde likevel inntrykk pÄ meg. (Og hvordan vil egentlig et «ekte» spÞrsmÄl hÞres ut nÄr det kommer fra en AI jeg selv har designet og trent opp?) Plutselig fÞlte jeg meg bÄde ettertenksom og molefonken.