I 2024 ble den verdenskjente designeren og kunstneren Turi Gramstad Oliver (endelig) hedret med bÄde Stavanger kommunes kulturpris og Rogaland fylkes kulturpris. Best kjent for sitt banebrytende arbeid som designer hos Figgjo, var Oliver ogsÄ tema for en selvbetitlet bok utgitt i 2023. Mens hun arbeidet med boken, hadde designeren Goedele Teirlinck lange samtaler med Oliver om hennes kunstneriske prosess, personlige liv og erfaringer som kvinne i den norske designbransjen pÄ 1960- og 70-tallet.
Jeg ser at du allerede har en del kopier av Turi-boka her pÄ stuebordet, kanskje vi skal bla litt i boka sammen. Vi kan jo snakke litt om det ene kapittelet, Figgjo-kapittelet, om tiden da du jobbet hos Figgjo Fajanse og dekorerte serviser. Du ble jo verdensberÞmt for arbeidet ditt. Folk samler pÄ serviser med dine tegninger over hele verden. Det virker som du bare blir mer og mer populÊr! Jeg har jo selv begynt Ä samle pÄ serviser med signaturen din, Turi-design.
Ja, det kapittelet er jo aktuelt! Mesteparten av husene her i omrÄdet har Figgjoting med mine tegninger. Jeg hadde utstilling i Vitenfabrikken for noen Är siden med arbeidene mine fra tiden pÄ Figgjo. Der traff jeg noen som sa «en sÄnn skÄl hadde bestemoren min⊠i hÞnsegÄrden!»
Ja, man finner deg jo overalt, de hadde kanskje egg i den skÄlen! Jeg tenker arbeidene dine fra tiden pÄ Figgjo har vÊrt inspirerende for mange. I boka nevner forfatter og kunsthistoriker Torunn Larsen noe om forventningene du hadde da du gikk fra studier og begynte Ä jobbe hos Figgjo.
Jeg var jo utdannet keramiker, og trodde at jeg skulle lage hele serviser. Jeg var ikke klar over at man blir spesialisert nÄr man kommer inn i «industrien». Det ble jeg noksÄ raskt, de hadde allerede formgivere der. Ragnar Grimsrud var ansatt hos Figgjo, han var i lang tid den store formgiveren i Norge, det nyttet ikke Ä konkurrere med han. Det Ä vÊre formgiver er ogsÄ mer fysisk tungt, man jobber med gips og jern, store stÞpeformer. De sÄ at jeg hadde tegnet en del, og at jeg hadde vÊrt i Oslo hvor jeg hadde bodd hos Kari Nyquist, hun og jeg var gode venner, og hun ga meg rÄd. Hun jobbet ogsÄ hos Stavanger Flint som dekoratÞr i perioder.
Var dere mange kvinner som jobbet for Figgjo?
Ja. Det var en kvinneindustri. Det tunge fysiske arbeidet gjorde som sagt mennene, men det var mange kvinner. Til tross for dette var designavdelingen liten, vi var kun to stykker som designet alle dekorene da jeg jobbet der.
Hvordan sÄ en arbeidsdag ut?
Formgiveren hadde gjerne laget et nytt servis, og spurte om jeg kunne dekorere det. Jeg tegnet flere forslag, ogsÄ laget vi silketrykk av tegningene mine til formene. Formene ble etterpÄ brukt som prÞver. Helt til slutt skulle de som hadde sÄ «stor betydning» se pÄ forslagene.
«De som hadde sÄ stor betydning»? NÄ ble jeg nysgjerrig...
Det var salgsmennene som bestemte hva som var salgbart. Det var ingen som spurte meg «Hva synes du Turi?», salgsmennene og direktÞren bestemte hva folk skulle kjÞpe til kjÞkkenet, til tross for at det var kvinner som kjÞpte serviser.
Det har kanskje forandret seg litt i senere tid, det er vel flere menn som kjÞper servis i dag, tenker jeg. Men hadde du hele serien med illustrasjoner klar, og som du presenterte for selgerne? Jeg tenker pÄ servise serier som for eksempel Lotte, et av dine fÞrste serviser, som ble verdensberÞmt!
Salgsmennene fikk som sagt se noen prÞver fÞrst, ogsÄ bestemte de hva de skulle ta med seg ut i verden. Da de kom tilbake til oss fortalte de om det hadde solgt eller ikke. Dersom noe solgte bra, sÄnn som Lotte, sÄ utvidet jeg universet med dekorer, og det vokste underveis. Men det ble vanskelig til tider for meg. Jeg fikk aldri komplimenter, selv om jeg gjorde en god jobb og ting solgte bra. Salgsmennene visste ikke hva jeg holdt pÄ med. De var usikre, og turte aldri ta noen sjanser. For dem var det viktigst at det vi designet lignet pÄ noe de hadde sett et eller annet sted fÞr, nÄr de var ute og reiste, eller i et bransjeblad.
Mener du at de hadde med seg ting fra utlandet som de ville at du skulle kopiere eller inspireres av?
Ja, kjedelige bransjeblader! Jeg kan jo fortelle om den ene gangen i hele min karriere pÄ Figgjo hvor jeg fikk lov til Ä dra pÄ studietur til London, da jeg kom tilbake spurte direktÞren «NÄ Turi, hva sÄ du i London?» Jeg fortalte at jeg hadde vÊrt en tur pÄ Victoria and Albert Museum. «Hva! Det var ikke det du skulle gjÞre! Du skulle jo se pÄ serviser!». Jeg glemmer det aldri. Jeg kunne jo ikke alltid godta mÄten de snakket til meg!
Det mÄ ha vÊrt hardt for deg! I dag er det vel ganske etablert praksis at designere selv finner inspirasjon, og ikke bare pÄdyttes ting man skal etterligne!
PÄ den tiden var man kanskje takknemlig bare man fikk lov til Ä tegne... Jeg ble jo sterkere etterhvert til Ä si «Nei, hÞr nÄ her!» Det skal litt mot til! Det er kanskje mer av det nÄ, enn det var tidligere.
Men du har jo klart Ă„ jobbe bra under stort press. Hvordan var det for deg Ă„ kombinere arbeid med familie?
Det var aldri noe problem. Jeg var gift med en engelskmann som jobbet pÄ universitetet og som var veldig stolt av meg. Da han kom til Sandnes pÄ sitt fÞrste besÞk, flyttet han hit, og ville aldri tilbake. Foreldrene syntes det var rart, spesielt faren som trodde at Norge var et u-land. Faren kom pÄ besÞk og ble sjokkert da han sÄ at vi ikke hadde samme pubkulturen han var vant til fra Newcastle. Brian og meg fikk to sÞnner. Jeg jobbet av og til hjemmefra da de var smÄ.
Noen i svigerfamilien til den ene sÞnnen min ble en gang invitert hjem til noen i Japan da de var ute pÄ reise, og der hadde de dekket bordet med Turi-design servise.
I arbeidet med boka fÞler jeg at det har dukket opp veldig mange slike historier. Vi har jo tatt med blant annet kanadiske Kim, som har Turi-tatovering pÄ den ene overarmen. Forfatter Torunn forteller at hun samlet pÄ dine ting i Trondheim fÞr hun flyttet til Stavanger. Hun skriver at hun ble «starstruck» da hun fÞrste gang mÞtte deg! Er det noe du opplever til vanlig?
Hehe. Iblant forteller folk meg at de samler pÄ mine ting.
Men det er trist Ă„ hĂžre at ingen av mennene du arbeidet med ga deg noen komplimenter! Jeg skjĂžnner jo godt at du sluttet. De er fine de plakatene du har laget, og alt av tekstiler og papirarbeider fra tiden etter Figgjo. Jeg ser den samme streken i plakatene som du brukte til servisene. Jeg liker spesielt godt invitasjonene du har laget til de private festene dine!
Det er veldig kjekt Ä se alt samlet i boka her, det er sÄ mye der jeg trodde var borte vekk. Jeg blir overrasket selv. For et spennende liv jeg har hatt!
Det er ogsÄ kjekt Ä se de fÞrste tegningene dine, fra barndommen og ungdomstiden din.
Fra tiden fĂžr jeg ble berĂžmt! Haha!
Du laget kollasjer med bilder og tegninger. Se katta Lovise her!
Den tegningen er fra kunst- og hÄndverksskolen i Bergen.
Og disse her. Jenta ser ut som en tidligere og yngre versjon av Lotte, kanskje?
Ja, den der er en tidlig tegning, inspirert av Kari Nyquist. BĂ„de Kari og jeg var inspirert av KĂžbenhavnske BjĂžrn Wiinblad.
Men du gikk jo et steg videre og dannet egne historier som minner om tegneserier. Det mÄ jo vÊre inspirerende for tegneserieskapere i dag Ä se.
Han her, mannen til Lotte, som var med pĂ„ Lotte-servisene kalte de for Samuel i Amerika. Da ble figurene hetende Lottie and Samuel, og historien ble at han âlived among the mountains and the fjordsâ. Han mĂ„tte jo ha et navn han ogsĂ„!
Da fikk han jo et eget liv etter at du satte ham ut i verden. Du har fÄtt mange barn!
Ja, veldig mange...
Tror du at du hadde kunnet laget enda mer spennende ting pÄ Figgjo hvis du hadde fÄtt lov?
Det tror jeg.
Tegner du fortsatt?
Jeg slutter aldri Ä tegne! Jeg leste nylig en bok med Louise Bourgeois. Jeg reiser til Oslo om noen dager for Ä se en stor utstilling med kunsten hennes pÄ Nasjonalmuseet. De siste tegningene mine er inspirert av Louise Bourgeois.
Du vet, vi tok med de tegningene i boka...
Ja, det var en stor overraskelse! Dere har fÄtt med dere mye!
Noen av Figgjo-tingene i boka er avfotografert fra min egen samling. Denne her, Elvira, den har jeg stÄende i hylla pÄ kontoret.
Elvira var den siste dekoren min hos Figgjo. Den kanna er bÄde trykket og hÄndmalt. Du kan se pÄ strÞkene at den er hÄndmalt. DirektÞren sa «Nei, vi kan ikke ta med dette ut i Europa! Det er ingen som vil kjÞpe det!», da jeg viste prÞvene mine til ham. Jeg ba pÄ mine knÊr. Til slutt sa direktÞren til salgsmennene «Kan dere ikke ta det med dere, og se om dere fÄr solgt det?». Vet du hva de svarte direktÞren?
Nei...
«Vi skal gjÞre det for din skyld!»
Men ble det solgt?
Ja, Elvira-serviset ble det de solgte mest av pÄ hele turen.
Simon A. KjĂŠr er redaktĂžr, art director og designer hos SAK design og trykkSAK forlag. SAK design har kuratert en vandreutstilling om Turi-design, som vises pĂ„ Grafills Hus i Oslo fra 27. februar â 30. mars 2025, og som vil bli presentert pĂ„ Holmeegenes MUST sommeren 2025. trykkSAK forlag ga ut boken TURI i 2023 sammen med kunsthistoriker Torunn Larsen. Publikasjonen inneholder hundrevis av bilder fra kunstnerens eget arkiv.
Dette intervjuet ble opprinnelig publisert pÄ norsk av Grafill.
Stavanger-born artist Ingeborg Tysse's work is highlighted at this year's Ceramics Brussels. In an interview with CAS, Tysse describes her inspirations, her approach to working in different media, and drops a few hints about upcoming projects.
CAS har tatt en fot i bakken med Nils-Thomas Ăkland, pĂ„troppende kurator ved HĂ„ gamle prestegard: En samtale om overgangen fra livet som kunstner til fast ansatt, hans kuratorbakgrunn, og mulighetsrommene pĂ„ en av regionens mest betydningsfulle kunstinstitusjoner.
CAS is excited to introduce writer, researcher, and gardener Joss Allen as one of the 2025 CAS Resident in Art Writing. As a PhD candidate at the University of Warwick, Allen focuses on seed libraries, land commons, and the cultural activities that (may) support these. During the residency period, he will travel to Stavanger and Sokndal, exploring the landscapes, plants, and seeds as well as the social and economic activities that accompany these. Below, Allen speaks with us about his past projects, current research, and how he views the connection between landscape, cultivation, and culture.