Kritiker Anne Therese Tveita skriver i denne teksten om gruppeutstillingen âMarket Logicâ pĂ„ Studio 17 med kunstnerne Jon Vogt Engeland, Love Terins og Istvan Virag. Hun mener kunstnerne inspirerer til refleksjon over markedskreftenes nĂ„delĂžse logikk, men at de bĂžr skrike hĂžyere, mye hĂžyere, om vi i det hele tatt skal ta kapitalismens konsekvenser innover oss.
En slitt plastpose. En blinkende LED-skjerm. Slitt dongeri. SĂ„nn umiddelbart vil man tenke at ingen av disse objektene har noe til felles â det har de jo ikke heller, men de tre kunstnerne Jon Vogt Engeland, Love Terins og Istvan Virag i utstillingen âMarket Logicâ bruker dem til Ă„ kritisere konsekvensene av den frie markedskapitalismen. Eller, kritisere er kanskje et sterkt uttrykk â la oss heller si at prosjektet kommenterer de moderne markedskreftenes nĂ„delĂžse logikk, samt inspirerer betrakteren til Ă„ reflektere over sin egen plass i denne brutale nĂŠringskjeden. For de som var borte fra skolen den dagen det ble undervist i samfunnsfag, er markedsĂžkonomi en samfunnsĂžkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser pĂ„ og fordeling av (knappe) ressurser og goder gjennom tilbud og etterspĂžrsel.
SĂ„ hvordan nĂŠrmer de tre seg problemstillingene dette systemet avstedkommer? Love Terins maleri Flagga viser en utslitt handlepose svevende over en skyfri blĂ„ himmel. Fylt med luft vaier posen som et flagg â et stolt nasjonalt symbol. Hvilket den ogsĂ„ pĂ„ sitt vis er, siden den bĂŠrer Rema 1000-kjedens rĂžde, hvite og blĂ„ logo. Mange kjenner historien om den enkle kremmeren fra Trondheim som takket vĂŠre sin markedsĂžkonomiske innsikt gikk fra Ă„ eie Ă©n Rema 1000-butikk i 1979 til Ă„ herske over nesten 25 prosent av det norske matvaremarkedet gjennom sine 641 butikker i Norge i dag. Love Terin kunne ikke ha valgt et bedre symbol pĂ„ de frie markedskrefter, selv om handleposen som symbol pĂ„ (skammelig) konsum pĂ„ ingen mĂ„te er en overveldende original idĂ© â flere kunstnere har skapt vakre, poetiske skildringer, som for eksempel regissĂžr- og filmskaperen Ramin Bahranis med sin melankolske Plastic Bag (2009). En praktfull og rĂžrende fortelling om en plastposes forsĂžk pĂ„ Ă„ returnere til sin skaper (den ligger bĂ„de pĂ„ YouTube og pĂ„ Vimeo). De fĂŠrreste av oss kan lenger gjenfortelle handlingen i filmen American Beauty fra 1999, men ingen kan vel glemme scenen med plastposen som virvler i vinden, grasiĂžst som en ballettdanser.
Vakkert, melankolsk, romantisk â men lenge etter at filmen har bleknet og skuespillernes anseelse tapt seg, lever plastposene videre. Det tar rundt 1000 Ă„r for naturen Ă„ bryte ned en plastpose; - en antropocen markĂžr er at geologer har funnet plast i stein (!) â vĂ„r sivilisasjons markedsliberalistiske bidrag til fremtidens arkeologer. SĂ„ Rema 1000-posen er symbolet pĂ„ eventyret som kanskje aldri kan fĂ„ en lykkelig slutt. I utgangspunktet skal markedsĂžkonomien skape en naturlig balanse mellom tilbud og etterspĂžrsel etter varer det er behov for, men siden markedet opererer med en helt egen logikk, eller mangel pĂ„ sĂ„dan, kan det skape behov vi ikke ante vi hadde.
I Istvan Virags verk Pixel Pitchs kan vi se dette pĂ„ en glitrende LED-skjerm, og fĂ„ ting skriker konsum som en LED-skjerm; bare tenk pĂ„ Times Square i New York, hvor skyskarperne synes holdt oppe av glamorĂžse og enorme pixler av Calvin Klein, Donna Karan og Ralph Lauren. Men i motsetning til Times Square-glamour viser Virags LED-skjerm det som skjer fjernt fra vĂ„r del av det frie markedet. PĂ„ skjermen vises blant annet korte snutter av kullutgraving, av glĂždende smelteverk, og det handler om energi â energi som blir til varme og dermed omgjĂžres til noe ânyttigâ. Markedskreftene er manisk opptatt av at arbeid skal vĂŠre nyttig, antagelig et etterslep etter 16-1700-tallets handelsmenn hvis eneste mĂ„l pĂ„ et fullkomment og gudelig liv var nyttig arbeide. Men hva er igjen nĂ„r kullet er hentet ut, eller jernet er smeltet om? Ingenting annet enn forurensning og en utarmet jord?
Derfor er det dypt fascinerende nÄr lyset fra LED-skjermen, gjennom kuratoriske grep, faller pÄ Virags andre verk, Render Crash (Faded Microstate), som er et lerret med bilder av dÞde hÞyhus og massive bygninger forlatt under konstruksjon. Bak solblekede fasadebekledninger stÄr de som falleferdige skjeletter av feilslÄtte investeringer, av hvitvasking, av politisk overmot og grÄdighet. SpÞkelsesbyer som et resultat av myndigheters spektakulÊrt feilslÄtte markedsteorier i praksis.
Dongeristoffet â det mest amerikanske av alle stoffer â ble ironisk nok utviklet i India, hvor det ble brukt som bĂ„tseil og klĂŠr til de aller fattigste. Senere fikk det navnet serge de NĂźmes â tekstilet fra NĂźmes â eller rett og slett denim, for det var i denne sĂžrfranske byen at stoffet ble fĂždt som moteplagg. Det ble ufrivillig eksportert til USA allerede pĂ„ 1600-tallet da konsekvensene av Ludvig XIVs tilbakekallelse av det Nantiske ediktet tvang de protestantiske denimfabrikantene i eksil. Verdien pĂ„ denimmarkedet regnes Ă„ passere 105 milliarder dollar i 2023, mye pĂ„ bekostning av barnearbeid i Bangladesh og Kina. I dag er jeans en sosial markĂžr pĂ„ hvor hĂžyt (eller lavt) i samfunnshierarkiet man befinner seg â Guccis Genius Jeans var lenge verdens dyreste masseproduserte dongribukse (35 000 kroner, takk) â men en gang i tiden var denim ensbetydende med solid arbeidstĂžy for solide arbeidsfolk, og assosiasjonene til stoffet som arbeidsplagg er fremdeles sterke. Hardt, manuelt arbeid satte spor i det grove, mĂžrkeblĂ„ materialet. Lyse felter rĂžpet de gjentagende bevegelsene et monotont arbeide krevde. Jon Vogt Engeland har laget sine egne, kunstige spor i det utstrakte materialet som dekker galleriets vindu ut mot gaten. Men lyse, slitte flekker etter kunstnerens eget âarbeideâ verken rĂžrer eller overbeviser. Hans ghosts er et resultat av Ăžnsket eller, men i skyggen av fortidens ekte denimbrukere faller dette gjennom. Som betrakter griper man seg i Ă„ lengte etter merker i skitne overalls eller slitne kjeledresser, merker etter svette arbeidsnever, etter verktĂžy, etter maskiner, etter noe ekte.
Ingen av de tre kunstnerne kommer med noen uttalt, hardtslÄende kritikk av markedskapitalismen og dens logikk. Utstillingen oppleves snarere som en lavmÊlt og velmenende kommentar til samme, godt understÞttet av Mirja Majevskis kuratoriske arbeid.
Anne Therese Tveita har studert kunst- og kulturvitenskap ved Universitetet i Stavanger og ved det norske instituttet i Roma. Hun har tidligere jobbet som formidler ved Stavanger Kunstmuseum. De tre siste Ă„rene har hun jobbet som kunstkritiker for Stavanger Aftenblad.
Kunstkritiker Anne Therese Tveita mener utstillingen âI Skyeneâ pĂ„ Stavanger kunstmuseum fyller et tomrom, spesielt i Stavanger, med sine berĂžringspunkt pĂ„ tvers av disipliner og generasjoner. Hun skriver i denne teksten om hvordan kunst og vitenskap har Ă„penbare paralleller til vĂ„re verdensforstĂ„elser gjennom tidene.
The 2019 iteration of Screen City Biennial (SCB), the first Nordic Art Biennial dedicated to the expanded moving image, took over Stavanger's harbor area from October 17-30. Below, independent curator Mirja Majevski summarizes the biennial and offers an insightful review of the artworks' installation and presentation in relation to this year's chosen theme.
Kritiker Mona Louise Dysvik MÞrk har besÞkt Hertervigs hemmeligheter, en ny utstilling for barn og unge pÄ Stavanger kunstmuseum. Her knaker det i gamle trestammer, en flue surrer og det surkler i myren. Et 150 Är gammelt maleri skal vekkes til live gjennom teknologi. Blir det dermed mer tilgjengelig for de smÄ?