🎉 Vinner av Pris for sprĂ„k og formidling under Årets tidsskrift 2025 🎉

Intervju: Hanne Beate Ueland - Ny avdelingsdirektĂžr for Stavanger Kunstmuseum

Art historian Hanne Beate Ueland is the newly appointed Director of Stavanger Art Museum. CAS met with her to talk about her plans and visions for the museum, and learned amongst other things that there will be more self-produced exhibitions, a better gender balance in the collection, and a stronger focus on the mediation of the museum’s projects in the future. The interview is in Norwegian only, but see related links for more information.

Director of Stavanger Art Museum - Hanne Beate Ueland. Photo by Elisabeth TĂžnnessen. Courtesy of Museum Stavanger

Den 1. september i Är tiltrer kunsthistoriker Hanne Beate Ueland som ny avdelingsdirektÞr pÄ Stavanger Kunstmuseum. Siden 2003 har Ueland vÊrt ansatt som kurator og konservator ved Astrup Fearnley museet i Oslo hvor hun i tillegg til Ä stÄ bak flere store utstillinger har hatt fokus pÄ kunstformidling bÄde gjennom kunstfaglige publikasjoner utgitt i museets regi, og gjennom utvikling av kunstklubb for barn og etablering av kunsttilbud for ungdom. Uelands tiltredelse skjer nesten et helt Är etter at davÊrende direktÞr Peter Meyer gikk av med Þyeblikkelig virkning i oktober 2013, og administrasjonen i paraplyorganisasjonen MUST (Museum Stavanger) har allerede ytret forventninger til utvikling og fornying av kunstmuseets profil og program. CAS tok en snakk med Ueland for Ä danne et bedre bilde av hennes bakgrunn, planer og hvilke potensialer hun ser i arbeidet med Stavanger Kunstmuseum.

Marte Danielsen JĂžlbo

Hva har ditt forhold vÊrt til Stavanger Kunstmuseum og Stavanger som kunstby inntil nÄ?

Hanne Beate Ueland

Jeg har fulgt med pÄ programmet til kunstmuseet, men ogsÄ til gallerier som Galleri Opdahl og KINOKINO i Sandnes. I det siste har jeg ogsÄ fulgt aktivitetene til kunstnerdrevne steder som Prosjektrom Normanns og Erfjordgt8, samt utstillingsprogrammet til nye Kunsthall Stavanger med stor interesse. For noen Är tilbake var jeg ogsÄ tilknyttet Universitetet i Stavanger som sensor for Kunstformidlingsfaget de hadde der. Men det er klart at jeg har mye Ä lÊre om kunstbyen Stavanger og kunstmiljÞet der, og jeg gleder meg til Ä bli kjent med de ulike aktÞrene pÄ feltet!

MDJ

I ditt arbeid som kurator og konservator pÄ Astrup Fearnley har du opparbeidet deg bÄde bred erfaring med utstillingsproduksjoner og museumssamling, samt et stort, internasjonalt nettverk. I tidligere intervjuer har det blitt nevnt at du har store ambisjoner, men kan du si noe mer konkret om hvilke planer du har for museet og hva du setter i gang med nÄr du tiltrer den 1.september? Hvordan vil din bakgrunn kunne sees i den kommende profilen til museet og har du noen spesifikke fokusomrÄder?

HBU

Jeg Þnsker Ä styrke museets profil, fÞrst og fremst gjennom Ä presentere et gjennomtenkt utstillingsprogram som tar hÞyde for museets ambisjoner i en lokal, regional og internasjonal kontekst. Vi skal kuratere langt flere utstillinger selv og for Þvrig jobbe frem gode samarbeider for utstillingsproduksjoner med aktuelle internasjonale aktÞrer. Jeg Þnsker at vi skal bli enda bedre i arbeidet med Ä synliggjÞre museets aktiviteter, ikke minst har museet mye Ä gÄ pÄ nÄr det gjelder tilstedevÊrelse pÄ nettet. Jeg vil ogsÄ jobbe videre med museets formidlingsprofil, og har ambisjoner om Ä fÄ til mer ambisiÞse prosjekter rettet mot barn og unge. NÄr jeg tiltrer jobben 1. september vil jeg bruke noe tid pÄ Ä bli kjent med mine kolleger og starte arbeidet med en strategiplan som vil omfatte alle omrÄder av museets virksomhet. Dette parallelt med at jeg allerede er i gang med Ä planlegge utstillinger fra 2016. Jeg hÄper at min bakgrunn vil gjenspeiles i et interessant utstillingsprogram og et forsterket fokus pÄ formidling.

MDJ

Hvilke muligheter ser du ved et museum som Stavanger Kunstmuseum som du ikke har hatt pÄ Astrup Fearnley?

HBU

Det er to ulike institusjoner, men den stÞrste forskjellen for meg personlig er at stillingen ved Stavanger Kunstmuseum innebÊrer at jeg kan vÊre med pÄ Ä forme en institusjon og forhÄpentligvis lÞfte den til et nytt nivÄ hva gjelder faglig innhold, forskning og formidling. Stillingen som avdelingsdirektÞr innebÊrer en sterkere medvirkning i alt fra utstillingsprogram til museets samlede profil, og jeg ser frem til Ä fÄ bruke min erfaring i dette arbeidet. Stavanger Kunstmuseum har en historisk samling, og jeg er glad for muligheten til Ä jobbe med historisk materiale i samspill med samtidskunsten.

MDJ

FÞr du flyttet til Oslo og startet pÄ Astrup Fearnley i 2003 hadde du en sterk tilknytning til det kunstfaglige miljÞet i Bergen. Her studerte du kunsthistorie, var tilknyttet universitetet som fagkoordinator for fjernundervisning i kunsthistorie, samt jobbet to Är som formidlingskonsulent ved Bergen Kunstmuseum. Har du noen spesifikke interessefelt innen kunsthistorien? Hvordan vil du implementere disse feltene i arbeidet pÄ Stavanger Kunstmuseum?

HBU

En av mine aller sterkeste kunstopplevelser var da jeg i 2002 besĂžkte Hessisches Landesmuseum i Darmstadt og sĂ„ Joseph Beuys-installasjonen der. Jeg er generelt interessert i kunstnere som jobber med samlinger pĂ„ en eller annen mĂ„te (andre eksempler er Julie Ault og Camille Henrot), og finner ofte at de kunstnerskapte ”samlingene” kan berike tenkningen rundt den institusjonelle samlingen. Interessen for det museale strekker seg tilbake til studietiden. Jeg tok faget Kulturvern og kulturformidling som et stĂžttefag til kunsthistorien, og endte opp med Ă„ levere en komparativ analyse av to museumsutstillinger som hovedfagsoppgave. Gjennom Ă„rene har jeg ogsĂ„ pĂ„ ulike mĂ„ter jobbet med fotorelaterte kunstneriske uttrykk, og interesserer meg for alt fra Claude Cahuns sĂŠregne selvportretter fra 1920- og 30-Ă„rene til Ann Lislegaards digitale videoarbeider. Samtidig er jeg opptatt av kunstnere som reflekterer viktige samfunnsspĂžrsmĂ„l, som vi for eksempel ser i filmene til Jumana Manna, arbeidene til Alfredo Jaar eller Paul Chans filmer, tegninger og performancer. Mine egne interesser vil selvsagt danne utgangspunkt for arbeidet med utstillingene og programmet pĂ„ Stavanger Kunstmuseum, men samtidig er det viktig for meg Ă„ arbeide sammen med de faglig ansatte ved museet for Ă„ skape et godt og interessant utstillingsprogram.

MDJ

Hvilke muligheter og potensialer ser du i en by som Stavanger? I forhold til Oslo? NÄr mesteparten av informasjon man fÄr sirkulerer pÄ internett, gir det mening Ä se til Oslo, nÄr man kan se til New York, Berlin, London, osv.?

HBU

Jeg kjenner Oslo som kunstby relativt godt, mens jeg er mindre kjent i Stavanger, men nÄr man jobber i samtidskunstfeltet reiser man mye og holder kontakt med miljÞ i ulike byer. Slik sett vet jeg at det ikke trenger Ä vÊre noen ulempe at byen har et noe lavere innbyggertall. Det er i det hele tatt ikke sÄ viktig hvor institusjonen ligger, sÄ lenge man lager interessante utstillinger, arbeider opp mot et relevant nettverk og har en tydelig tilstedevÊrelse pÄ internett. Stavanger fremstÄr ogsÄ mer attraktiv for meg etter at flere internasjonalt orienterte kuratorer har valgt Ä legge sitt virke til institusjoner i byen. Det har mye Ä si at folk som Geir Haraldseth og Hanne Mugaas, som begge har utmerkede nettverk og erfaringer, ogsÄ jobber i Stavanger. I tillegg er det en rekke dyktige personer knyttet til gallerier og kunstnerdrevne visningssteder som jeg gleder meg til Ä bli kjent med i Stavanger, og jeg har stor tro pÄ at et lite kunstmiljÞ ofte kan vÊre vel sÄ orientert og interessert som et stÞrre miljÞ. NÄr det er sagt synes jeg det er synd at man ikke har stÞrre miljÞ for estetiske fag pÄ Universitetet i Stavanger. Det hadde vÊrt naturlig for Stavanger Kunstmuseum Ä lene seg mot et slikt miljÞ for gjensidig faglig utbytte. Men nÄr slikt ikke finnes fÄr vi se pÄ det som en utfordring og tenke at museet har et enda stÞrre samfunnsansvar i kunstbyen Stavanger!

MDJ

Med tanke pÄ at Stavanger nettopp er en liten by, og det du sier om tilstedevÊrelse pÄ internett og Ä jobbe opp mot et relevant nettverk; hvordan ser du for deg at du vil inndra, og fortsette Ä bygge pÄ, ditt nasjonale og internasjonale nettverk nÄr du nÄ flytter til Stavanger?

HBU

En av mine viktigste oppgaver vil vÊre Ä jobbe aktivt med mitt nettverk for Ä kunne utvikle interessante samarbeid for museet. FÞrst og fremst med tanke pÄ utstillinger, men ogsÄ med tanke pÄ forskningsprosjekter og andre museale oppgaver (formidling, samlingsforvaltning osv.). For meg vil det bli viktig Ä opprettholde en viss reisevirksomhet, men ogsÄ vÊre flink til Ä invitere folk til Stavanger. Vi skal ha foredrag, debatter og aktiviteter pÄ museet tilknyttet vÄre utstillinger, og vi skal vÊre en arena for kunstfaglig samarbeid, og invitere vÄre kolleger lokalt til Ä tenke sammen for Ä gjÞre det mulig Ä invitere interessante kunstnere, teoretikere og museumsfolk til Stavanger.

MDJ

Har du gjort deg noen tanker programmessig nÄr det kommer til balanse mellom utstillinger med lokalt, nasjonalt og internasjonalt fokus? Har du noen fÞringer her fra museet?

HBU

Jeg tror det er viktig at Stavanger Kunstmuseum tar oppgaven som regionalt kunstmuseum pÄ alvor, og med det mener jeg at vi skal etablere et tettere forhold til den lokale kunstscenen, samtidig som vi skal vise god internasjonal kunst i Stavanger. Ideelt sett bÞr det ikke vÊre noen motsetning mellom lokale og internasjonale kunstnere, vÄre kriterier bÞr vÊre knyttet til en forstÄelse av kvalitet og relevans. Men det er klart at man kan tenke ulike typer utstillinger, av ulike varighet og stÞrrelse, som vil gjÞre museet til et attraktivt utstillingssted for ulike deler av byens befolkning. I tillegg til en fordeling knyttet til lokale eller internasjonalt baserte kunstnere er jeg opptatt av at museet skal reflektere en god fordeling nÄr det gjelder kjÞnn. Dette gjelder bÄde hvilke kunstnere man stiller ut, men ogsÄ i forhold til samlingsbygging. For Þvrig legger museets styre ingen fÞringer hva gjelder utstillingsprogram, der stoler de pÄ den faglige kompetansen i museets stab.

MDJ

Hva ser du som potensialet i Stavanger. Hva er gull verdt her?

HBU

Jeg tror det er et stort potensial i Stavanger som kunstby! I dag finnes det noen seriÞse samlere, man har noen gode gallerier og kunsthallen har kommet veldig sterkt pÄ banen i det siste. Slik jeg kjenner kulturbyen Stavanger er det sterkere tradisjoner for Ä satse pÄ for eksempel musikk, nÄ sist gjennom satsningen pÄ nytt konserthus, men ogsÄ over tid gjennom utviklingen av et sterkt miljÞ for klassisk musikk. Jeg tror byen og regionen er klare for et sterkere fokus pÄ den visuelle kunsten i Ärene som kommer. Jeg opplever ogsÄ at ledelsen i MUST har et Þnske om at kunstmuseet skal vokse i tiden fremover, og det er et veldig godt utgangspunkt!

MDJ

I ditt arbeid pĂ„ Astrup Fearnley var du for noen Ă„r siden aktiv med Ă„ starte opp et formidlingsprogram for ungdom – UKAF (Ung Kunstarena Astrup Fearnley). Har du noen spesifikke tanker og planer for formidlingsarbeid bĂ„de pĂ„ et generelt plan, men ogsĂ„ sĂŠrlig rettet mot barn og unge i Stavanger?

HBU

I min tid ved Astrup Fearnley Museet har jeg bÄde vÊrt med pÄ Ä forme og utvikle en kunstklubb for barn, og nÄ sist tok jeg initiativ til et kunsttilbud for ungdom. Dette er ikke bare et tilbud knyttet til Astrup Fearnley Museet; vi tok kontakt med Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet (avdeling samtidskunst), og i dag fungerer dette som et utmerket samarbeidsprosjekt mellom de tre institusjonene, kalt Plot/Oslo. Dette arbeidet har for meg vÊrt motivert av Þnsket om Ä oppnÄ dialog med en publikumsgruppe som ofte har sterke interesser for kunst og visuelle uttrykk, men som ikke nÞdvendigvis har fÄtt muligheten til Ä orientere seg pÄ kunstfeltet. Et ideal i sÄ mÄte har vÊrt hvordan Stedelijk-museet i Amsterdam jobber med unge mennesker som ressurser i forhold til ulike deler av museets virksomhet. Jeg er veldig interessert i Ä undersÞke hvilke muligheter for dialog og utvikling som finnes i Stavangers ungdomsmiljÞ, og har flere tanker om hvordan vi kan jobbe aktivt med denne publikumsgruppen, gjerne i samarbeid med andre aktÞrer i byen.

MDJ

Slik jeg forstÄr deg vil du fokusere mye pÄ egenproduserte utstillinger som balanserer mellom lokale og nasjonale navn, samt pÄ formidling og kommunikasjon utad nÄr du nÄ tiltrer. Hvilken rolle ser du at Stavanger Kunstmuseum har skal ha i byen, og hva vil du gjÞre som direktÞr, for Ä posisjonere Stavanger i bÄde en nasjonal og en internasjonal kunstkontekst?

HBU

Jeg hÄper at Stavanger Kunstmuseum vil beholde en sentral og selvfÞlgelig rolle i det aktive og internasjonalt orienterte kunstmiljÞet som vokser frem i byen. Det er naturlig at kunstmuseet med sine historiske samlinger og lokale forankring fungerer som et referansepunkt for internasjonale kunstnere, teoretikere og kuratorer som besÞker byen, og jeg vil arbeide for at museet skal fremstÄ attraktivt og interessant bÄde for det lokale publikummet og internasjonale samarbeidspartnere og besÞkende.