Tanken var Ä bruke et tema som mange ville kjenne igjen, men som ville diskuteres ved hjelp av uttrykk av svÊrt forskjellig art. Det er ikke alltid tydelig hvem som egentlig portretteres i flere av verkene, eller det er bilder som bÄde direkte og indirekte henviser til portrettet eller selvportretterende praksis, gjennom konseptuelle strategier (Ola Fjellstad, BjÞrn-Kowalski Hansen, Hilde Krohn Huse, Unni Askeland, Magnus Vatvedt og Anders Dahl Monsen). NÄr en kunstner som Vibeke Tandberg, som ellers er godt kjent i forhold til sine selvportretter, dissekerer og resirkulerer sine egne verk eller re-approprierer elementer fra tidligere verk, oppstÄr det en slags ny forstÄelse - man kan gjerne kalle det en ny form for portrettering - av hennes kunstnerskap. Utstillingstittelen, det engelske begrepet, «defaced», har en interessant dobbeltbetydning, hvor man bokstavelig talt kan si at det er en fordreining av temaet, fjerning av overflaten («de-face») men som ogsÄ konkret betyr en slags «vandalisering» (Elin Aasheim og Ingrid Askeland, Unni Askeland, Vibeke Tandberg og Anders Dahl Monsen). Vanessa Baird, Elin Aasheim og Ingrid Askeland, samt Vibeke Tandberg, gÄr langt i Ä fordreie og Þdelegge eller sarkastisk kommentere sine egne figurer og avbildninger. Gjennom denne tematikken var det mulig for meg Ä se bort fra estetiske ulikheter og formal praksis, men fokusere pÄ en konseptuell sammenheng mellom sterke kunstnerskap. I en historisk sammenheng, fra renessansen til pop-kunsten, har man analysert portrettene og avbildningene for Ä danne seg en idé om hvem kunstnerne og deres miljÞ var. Hvem var egentlig Mona Lisa? Andy Warhols krets av venner og kolleger kan spores gjennom hans fotoprosjekter og filmer. Men jeg fÞler ikke personlig at vi lenger leser det samme ut i fra samtidige kunstverk, muligens som en slags aksept av Roland Barthes «Death of the Author» (1969), som kritiserte tolkning av biografiske referanser og hensyn i forhold til kunstverk. I denne sammenhengen inkluderer jeg slike arbeider som verk av BjÞrn-Kowalski Hansen, Ola Fjellstad, Elin Aasheim og Ingrid Askeland samt Unni Askeland, som alle mÄ tolkes i syn av kunstnerens opphav, miljÞ og identitet.