Vanskelig spĂžrsmĂ„l, men jeg er opptatt av begge deler. Jeg var ikke spesielt interessert i landskap da jeg begynte Ă„ studere. Jeg fikk min utdannelse da postmodernismen hadde et slags hĂžydepunkt pĂ„ 90-tallet. Da jeg begynte Ă„ studere pĂ„ Institutt for fotografi var studenter som Vibeke Tandberg og Mikkel McAlinden m.fl. toneangivende. Jeg begynte selv Ă„ arbeide med iscenesatt fotografi, var opptatt av Cindy Sherman, Louise Lawler og Laurie Simmons. SĂŠrlig min bakgrunn fra litteraturvitenskap var viktig, fordi mye av teorien kom fra det feltet, med dekonstruksjon, feminisme og lignende. Etterhvert som jeg studerte fikk jeg en ide, veldig vag, om at jeg skulle arbeide mer dokumentarisk. Det som endret alt for meg var at jeg hadde et studieopphold i Leipzig pĂ„ Hochschule fĂŒr Grafik und Buchkunst. Skolen har den eldste fotoutdannelsen i Tyskland, som har eksistert gjennom to verdenskriger og DDR-styre og alle de endringene som kom etter at Ăst og Vest ble slĂ„tt sammen. Flere av studentene som kom fra Ăst-Tyskland holdt pĂ„ med det jeg vil kalle sporsikrende prosjekter. De prĂžvde Ă„ bevare (fotografisk) en tid som holdt pĂ„ Ă„ forsvinne. Det var snakk om spor etter russiske militĂŠrforlegninger, spor etter en svĂŠrt annerledes livsform, arkitektur og sĂ„ videre. Dette inspirerte meg til Ă„ begynne Ă„ jobbe mye mer forankret i «verden der ute». Jeg tror nok at min akademiske bakgrunn har gjort at jeg er opptatt av de omkringliggende faktorene, det ligger veldig sterkt i min utdannelse. NĂ„r det er sagt, sĂ„ ble disse tingene mer og mer viktige i kunstutdannelsen ogsĂ„. Jeg tror Institutt for fotografi tidlig satte fokus pĂ„ dette. Dette hadde antagelig sammenheng med at foto var et sentralt medium i den postmoderne teorien. SĂ„ er det slik at fotoet gĂ„r inn i nesten alle deler av samfunnslivet som et slags universelt medium. At fotoet alltid er urent er noe som interesserer meg, det handler alltid om noe annet enn seg selv. NĂ„r det gjelder ditt spĂžrsmĂ„l om kontekst sĂ„ ser jeg ogsĂ„ pĂ„ bildet som en kontekst, sĂ„ det er ingen motsetning. Det jeg mener med det er at mine bilder alltid er filtrert gjennom andre bilder som jeg ser pĂ„. Jeg har vĂŠrt opptatt av modernistiske fotografer som Imogen Cunningham, Harry Callahan og Frederick Sommer. Men jeg er opptatt av annen kunst, samtidige fotografer, reklamebilder, magasinbilder, avisbilder, arkivbilder. Ofte kan ting jeg leser eller hĂžrer sette i gang et prosjekt, sĂ„ det er mange ting som pĂ„virker meg. Men for Ă„ prĂžve Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„let ditt sĂ„ er jeg opptatt av at bildet har en egen materialitet eller retorikk som kommuniserer pĂ„ en egen mĂ„te. Det handler om kunstens verdi pĂ„ en mĂ„te, at det er en egen form som ikke kan byttes ut med tekst, teori eller filosofi. Det er en type tenking, om du vil, som foregĂ„r i et materiale. Men dette materialet er ikke «nĂžytralt»; det er pĂ„virket av personlige preferanser, teknologier som du nevnte, historiske faktorer og sĂ„ videre.