🎉 Vinner av Pris for sprĂ„k og formidling under Årets tidsskrift 2025 🎉

Naturkraft / Kunstkraft

Hva skal man kalle omrÄdet hvor en isbre har smeltet bort? Og hvordan kan kunstnerisk praksis synliggjÞre menneskelige spor i naturen? I dette fotoessayet forteller Stavanger-kunstner Solveig Landa om sitt opphold pÄ Island i regi av The Wright-Ingraham Institute: En reisefortelling om industri som skulptur, nattlige Cyanotypi-workshops og en aktivists brev til fremtiden.

Jeg er fascinert av Island. Landskapet er storslĂ„tt, vidt og Ă„pent, ulikt det jeg vokste opp i pĂ„ Vestlandet. I landskapet pĂ„ Island skjer mye av det jeg Ăžnsker Ă„ fĂ„ mer innsikt i som kunstner. Her koker jorden, den lever og gir tydelig beskjed om endringer. Vulkansk aktivitet under og bresmelting over jordoverflaten. Det er fascinerende og skremmende samtidig – elementer som motiverer meg i mitt kunstnerskap.

Sommeren 2023 reiste jeg til Island for Ä vÊre med pÄ The Wright-Ingraham Institutes arrangement Iceland Field Stations. The Wright-Ingraham Institute ble etablert i Colorado, USA pÄ 70-tallet, og har nÄ sitt hovedkontor i New York. Instituttet arbeider tverrfaglig innen miljÞ, humaniora, vitenskap og kunst, med sÞkelys pÄ hvordan vi bruker menneskelige og naturlige ressurser. Field Stations er et intensivt og stedsbasert studieprogram, sentrert rundt miljÞendringer pÄ Þkologisk-kritiske steder i verden: Steder hvor klimaendringene er synlige.

1 / 7

Field Stations pĂ„ Island tok form som en blanding av forelesinger og ekskursjoner, alltid med fokus pĂ„ forholdet mellom natur og mennesker. Basen under oppholdet var gĂ„rden SvartĂĄrkot ved MĂœvatn og gjestehuset Kiðagil i BĂĄrðardalur nord pĂ„ Island. Inn til omrĂ„det gikk det kun en grusvei til de fĂ„ gĂ„rdene som lĂ„ der. Vi var langt fra folk og omgitt av lava, elv, sau og noen hester.

En av foredragsholderne var Andri SnÊr Magnason, aktivist, poet, forfatter og politiker. Magnason fortalte historien om Okjökull-breen pÄ Island, den fÞrste isbreen som ble borte pÄ grunn av et varmere klima. I 2019 gjorde han en performance i form av en minnestund for breen, og skrev en tekst, «Letter to the future», som ble satt opp pÄ en plakett der breen hadde vÊrt. Minneteksten til Okjökull har siden blitt en pÄminnelse til oss om klimaendringene:

A letter to the future

Ok is the first Icelandic glacier to lose its status as a glacier.

In the next 200 years all our glaciers are expected to follow the same path.

This monument is to acknowledge that we know

what is happening and what needs to be done.

Only you will know if we did it.

August 2019

415 ppm CO2

SkĂșli SkĂșlason ved Biodice foreleste om biologisk mangfold generelt og i MĂœvatn spesielt, og Þorvarður Árnason fortalte om Solander’s Eye, en stasjon som virtuelt overvĂ„ker dyreliv, vĂŠr, vegetasjon og atmosfĂŠre uten menneskelig innblanding i nasjonalparken rundt Vatnajökull. Vi fikk ogsĂ„ innblikk i sĂžstrene GuðrĂșn TryggvadĂłttir and SigurlĂ­na TryggvadĂłttir sitt arbeid med Ă„ ta vare pĂ„ landskapet og omgivelsene de vokste opp i.

1 / 6

Jeg var eneste billedkunstner som deltok. De ti andre i gruppen var historikere, arkitekter, en journalist, en biolog, antropologer, landskapsarkitekt – og en brannmann! Samtlige var tilknyttet universiteter eller organisasjoner rundt i verden. Vi kom fra svĂŠrt ulik bakgrunn, men interessen for Island og menneskets inngripen i naturen var felles. Jeg brukte min bakgrunn som kunstner til Ă„ fĂ„ de andre med pĂ„ Ă„ observere omgivelsene og bruke Ăžynene. Vi sĂ„ pĂ„ fargene i jorden og formasjonene i landskapet. Jeg laget skisser, tok notater og foto.

Jeg er opptatt av hvilke og hvordan menneskelige inngrep i naturen er synlig og hvordan de kan ses i forhold til klima. Hvordan ser inngrepene vi gjĂžr ut, for eksempel dammer, vannrĂžr, bygg, veier, og hva blir synlig pga global oppvarming. Alle disse momentene er lette Ă„ fĂ„ Ăžye pĂ„ pĂ„ Island. Det bare landskapet gjorde alt synlig – tenk pĂ„ vulkaner og stor smelting av isbreer. Her gir jorden beskjed! Min motivasjon var kanskje litt annerledes enn de fleste; jeg ville se pĂ„ farger, vekster og formasjoner, hĂžre pĂ„ fortellinger og forstĂ„ hvordan disse kom fra det landskapet vi var i. Jeg ble enda mer overbevist om at omgivelsene pĂ„virker oss, og at derfor vil alle endringer i naturen ogsĂ„ pĂ„virke oss. Jeg tenker at kunsten kan vĂŠre et felt som fĂ„r fram dette: at den kan vise, i utfĂžrelse og tema i alle kunstarter, det som skjer i naturen, og det som skjer mellom oss og naturen.

1 / 7

Jeg Ăžnsket Ă„ registrere naturen og stedene der vi var og hadde tatt med en bunke Cyanotypi-ark. Cyanotypi er et lyssensitivt kjemikalie som pensles pĂ„ papir. Dersom et objekt legges oppĂ„ papiret ute i sollys vil det skjerme for uv-lys, og lage et hvitt merke etter objektet. Etter at papiret skylles i vann blir det blĂ„tt og motivet hvitt. En av arrangĂžrene, Dylan fra New York, hadde tilfeldigvis ogsĂ„ tatt med Cyanotypi-papir, og vi laget et prosjekt – «Cyanotypi – all night» – som alle var med pĂ„. Som tittel tilsier, ble papirene belyst i lĂžpet av den lyse islandske natten, og underlige motiver oppsto. Jeg brukte sand, lava og is fra breene som motiv, fordi jeg ville huske stedene og opplevelsene.

Et slikt sted var Hrafnabjargafoss, der det tidligere var planer om Ä bygge dam for et vannkraftverk, noe som ville vÊrt Þdeleggende for store jordbruks- og jaktomrÄder. Dette ble stoppet og fossen er der enda. Jeg tok med sand fra elvekanten rundt fossen, strÞdde dette pÄ papiret og lot det ligge ute over natten. Formene jeg lagde av sanden var inspirert av det jeg sÄ pÄ turen til det geotermiske omrÄdet Krafla. Her varmer magma nede i jorden opp grunnvannet som ligger over. Det varme vannet blir sÄ fÞrt ut av omrÄdet og leveres som varmtvann til husstander. Lange rÞr i sikksakkmÞnster og allslags vinkler lÄ oppÄ bakken og laget linjer i landskapet. Det var enorme dimensjoner: vakre, langstrakte, blanke metallformer som snodde seg grasiÞst nedover. Som skulpturer for meg.

1 / 3

Men Ä utnytte den geotermiske varmen har naturligvis ogsÄ fÞrt til store og omfattende inngrep i naturen. Linjene gjennom landskapet her og sand fra Hrafnabjargafoss ble til min lille performance med sand og Cyanotypi. Et visuelt bilde pÄ energi og motsetninger i vÄr hÄndtering av natur, en rettet mot bevaring og en annet mot utbygging. Kunst handler om slike motsetninger, om Ä sensitivisere den enkelte og det kollektive. Vi er nÞdt til Ä forholde oss til historien, samtiden og framtiden samtidig. Ingen er alene.

Senere, ved VatnajĂžkul-breen, la jeg klumper av is oppĂ„ Cyanotypi-papir. Etter en time hadde isen smeltet, og papiret lĂ„ vĂ„tt igjen. Det skjer ogsĂ„ med breen: Den smelter, og landet under ligger grĂ„tt og vĂ„tt igjen. OmrĂ„dene som kommer frem pĂ„ Island nĂ„r breene smelter har ikke fĂ„tt navn enda – de har aldri vĂŠrt tenkt pĂ„ som steder.

Solveig Landa: Gli ut av fjell II (2023)
Solveig Landa: Gli ut av fjell VI (2023)
1 / 5

More info

Alle bilder ved Solveig Landa. Denne teksten tar utgangspunkt i et foredrag som var del av serien Reisebrev ved Tou Trykk.

Denne teksten er stĂžttet av Fritt Ord.

About the author

Solveig Landa er utdannet ved Montana State University, MT (BA) og University of Washington, WA (MFA) i USA. Hun har deltatt pÄ flere internasjonale og nasjonale utstillinger. Landa er verksmester pÄ grafikkverkstedet Tou Trykk i Stavanger og hun er opptatt av Ä formidle kunst og har kurs og underviser i grafikk. Landa er innkjÞpt til samlinger i inn og utland og hennes arbeider er brukt i offentlige kunstprosjekter.

Landa arbeider med grafikk og tredimensjonale arbeider. Hun kombinerer gjerne ulike teknikker og materialer, og visker slik ut grensene mellom de ulike uttrykkene. SÄrbarhet, risiko og balanse er viktige stikkord i arbeidene. Sammenhenger, kretslÞp, energi og eksistens er gjennomgÄende motiver. Landa er ogsÄ opptatt av tilstander i naturen og hvordan vi bruker dem i ritualer og myter. Prosjektene handler ofte om Ä ta vare pÄ ting, resirkulere, bearbeide og finne nye mÄter Ä bruke tilsynelatende banale objekter pÄ. (Materialene hun anvender inkluderer objekt hun har funnet og synes har en interessant historie eller form, men ogsÄ gjenstander hun er personlig knyttet til.) Slik kan beskjedne objekt inneha en mulighet til Ä bÊre pÄ minner eller framstÄ som symbol pÄ tilstander.

All articles by Solveig Landa