Kritikken i rommet
I sitt essay âThe Beautiful Risk of Criticalityâ i Spaces for Criticism skriver Ingrid Commandeur: "Within the current performative nature of culture, meaning takes place as events unfolds. In other words: meaning is never produced in isolation, but rather through intricate webs of connectedness and participants: audiences, students or researchersâ (p.237).
I dette leser jeg et skifte, eller en forskyvning (som redaktÞrene av boken selv beskriver det som) i forstÄelsen av kritikeren: Hun er ikke lenger en avdekker av mening, men heller en performativ aktÞr i et stÞrre puslespill i produksjonen av mening. Ved Ä reformulere rollen til kritikeren, strukturen til kritikken og Ä vedkjenne at vi stÄr ovenfor bÄde en forskyvning, men ogsÄ en reformulering av kritikerens rolle og plass, kan vi se et potensiale for nye mÄter Ä forstÄ og utÞve kritikk.
Commandeur Äpner her opp for at vi kan revurdere spÞrsmÄlet «Hva er kritikk?» eller «Hva er kritikkens oppgave?». Fordi, skal vi komme oss bort fra den stagnerte formen og strukturen til kritikk (for eksempel avisspalter eller som avleveringer av forklaringer fra en slags «genikritiker»), er det helt essensielt Ä oppdatere dette spÞrsmÄlet. Det er et nytt spÞrsmÄl som mÄ stilles til kritikken, nemlig: «Where is criticism?» (Spaces for Criticism, 2015). Her presenteres en heller ny idé, nemlig at kritikkens nye rolle er mer avhengig av rom enn av Ä utfÞre en spesifikk oppgave.
Selve ideen om rom som definisjonsmakt Äpner nye dÞrer for kritikken. Kritikken kan opptre romslig, performativt og ikke bare forholde seg til fagfelt eller form. SpÞr vi «Hvor er kritikken?» kan svaret vÊre: I workshoper, seminarer, lesegrupper, samarbeidsprosjekter, skolemodeller, spekulative modeller eller andre samlingsrom der utveksling av ideer ligger som grunnpremiss. Mer utdypende skjer dette i rom der kritikken kan opptre og vÊre performativ. Det skjer i rom der kritikk kan vÊre kunnskapsproduksjon som ikke bare handler om at kritikeren mÞter objektet, men der kritikere og kritikk kan komme fra flere utgangspunkt og steder.
Kritikken kan pÄ den mÄten i mye stÞrre grad ogsÄ begynne Ä skape andre type forlÞp og rom. Vi kan bevege oss bort fra en gitt formel av utgangspunkt og ankomststed, og heller Äpne for at kritikken i seg selv kan vÊre en utforskning av noe som ikke behÞver oppfylle en bestemt form eller gi et spesifikt svar. Dette kan muligens skje gjennom Ä bruke nye medier til Ä skape kritikk, men et kraftig verktÞy her er samarbeid og deltagelse. Gjennom Ä skape kritikk sammen skaper vi ogsÄ kunnskap.