Gatekunstfestivalen Nuarts niende inkarnasjon ypper til kamp mellom aktivistisk gatekunst og lovlige veggmaleri. Sistnevnte er blitt ekstremt populĂŠr blant annet gjennom kuraterte gatekunstfestivaler over hele verden, og flere av disse fĂ„r kritikk for Ă„ ekskluderer aktivistiske tema pĂ„ grunn av kommersielle, institusjonelle eller politiske interesser. I tillegg til nye verk ute i byen og inne i galleriet pĂ„ Tou Scene foregikk formidlingsprogrammet Nuart PLUS under Ă„pningshelgen. Den bestod av debatter, kunstnerpresentasjoner, og foredrag under overskriften âMuralism vs. Activismâ. Men det var ikke bare PLUS programmet som diskuterte Ă„rets tema. Flere av kunstnerne har arbeid bĂ„de inne pĂ„ Tou Scene, og ute i Stavangers gater hvor de implisitt eller eksplisitt reflekterer over temaet, og undersĂžker hva som skjer nĂ„r en subkultur tar steget ut i populismen.
Det vi i dag lĂžst omtaler som gatekunst, har blant annet rĂžtter tilbake til graffitikulturen som vokste frem pĂ„ begynnelsen av 70-tallet. Graffiti karakteriseres av komplekse og abstrakte bokstavformasjoner, og politiske og allegoriske temaer. Den anerkjente franske graffitikunstneren Tilt er kjent for boblebokstavene inspirert av undergrunnstegneserier. De finner vi i hans installasjon pĂ„ Tou Scene, og i Stavangers gater. Men dagens gatekunst kan ogsĂ„ spores tilbake til âmuralismenâ fra begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som malte store sosialistiske veggmalerier var den mexicanske kunstneren Diego Rivera. Han var opptatt av kunstens evne til Ă„ formidle sosiale og politiske tema nĂ„r alle andre var opptatt av abstraksjon, og inspirerte blant andre kunstnerne som malte veggene pĂ„ Oslo RĂ„dhus.
Aktivismens konsept
Franske Mathieu Tremblins bidrag innerst i en av Ălhallene pĂ„ Tou er en stor blĂ„ vegg med grafittiskrift som er overraskende estetisk og asketisk. Med den blĂ„ veggen som bakgrunn kan du digitalt sette deg inn en annen bakgrunn. Du kan ta et bilde av deg selv og sende det til Tremblin, sĂ„ fĂ„r du et i retur. Tremblin har ogsĂ„ laget The Facebook Wall ved det gamle jernbanesporet i tunnelen ved Fisketorget. PĂ„veggen stĂ„r det «Write Something», og er en kopi av veggen Facebook-selskapet har ved sitt hovedkvarter. PĂ„denne mĂ„ten inviterer Tremblin folk pĂ„gaten i Stavanger til Ă„skrive pĂ„veggen hans. Begge verkene har flere meningslag, men tar opp ideen om at gatekunst generelt lever to parallelle liv, ett i det fysisk offentlige rom, og den andre i et virtuelt offentlig rom via sosiale medier.
Amerikanske John Fekner bruker ord og tegn i sine verk for Ä skape bevissthet rundt byomrÄder, miljÞspÞrsmÄl, eller sosiale tema. I forbindelse med Nuart 2014 har Fekner dandert en installasjon med gamle fjernsynsapparater. Noen av dem med tekst som DECAY og BROKEN PROMISE, som kan minne om Keith Harings fjernsyn med dollartegn. PÄ 70-tallet brukte Haring massekulturens ikoner de fleste kunne forholde seg til for Ä bevisstgjÞre maktstrukturen som ligger bak fjernsynskulturen og reklame. Fekners installasjon er en god pÄminnelse, men blottet for sÊregenhet. Portugisiske Maismenos har en lignende agenda som Haring og Fekner, men kler sitt prosjekt i en litt annen drakt. Maismenos intervensjonsprosjekt reflekterer over sosiale konsekvenser av politisk-, sosial- og Þkonomisk modeller som er styrende i dagens samfunn. Maismenos er et uttrykk, redusert til en enkel ligning av motsetninger; mer/mindre, positiv/negativ, svart/hvit, som reflekterer hans prosjekt. Dette kommer til utrykk i et pluss/minus tegn som han signerer sine verk med. PÄ bortebane fungere prosjektet til en viss grad som en bevisstgjÞring. Som aktivistisk prosjekt fungerer det nok best pÄ hjemmebane.
Et av Maismenos prosjekt finnes pĂ„veggen ved siden av Fekners installasjon hvor det stĂ„r skrevet âThe Medium is the Mess ageâ. Miguel (som er hans virkelige navn) har kuttet bokstavene ut av forskjellige typer aviser, blant annet Rogalands Avis, VG, Dagens NĂŠringsliv og Financial Times og spiller skarpsindig pĂ„McLuhans kjente uttalelse âThe Medium is the Messageâ. PĂ„Lervigstunet stĂ„r skulpturen Ti Ăžre timen som hedrer arbeidere i hermetikkindustrien. PĂ„ brettet med fisk som skulpturen bĂŠrer, har Miguel bygget en miniatyr oljeplattform med plastgjenstander (sĂžppel) han har funnet i omrĂ„det. Slik gjĂžr han oss oppmerksomme pĂ„ kontrasten mellom Stavangers fortid og nĂ„tid. Han har og gitt skulpturen nytt navn; Ti milliarder om dagen. En meget stedsspesifikk og snedig kommentar pĂ„ Norges pengebinge.