The annual Nuart Festival took place between Sept 4-7th 2014, leaving a number of new artworks on the streets of Stavanger. The festival's indoor exhibition is on view at Tou Scene until Oct 12th. Art historian Astrid Helen Windingstad has taken a look at both the indoor and outdoor works for CAS. This post is in Norwegian only, but you can read more about Nuart here.
Gatekunstfestivalen Nuarts niende inkarnasjon ypper til kamp mellom aktivistisk gatekunst og lovlige veggmaleri. Sistnevnte er blitt ekstremt populĂŠr blant annet gjennom kuraterte gatekunstfestivaler over hele verden, og flere av disse fĂ„r kritikk for Ă„ ekskluderer aktivistiske tema pĂ„ grunn av kommersielle, institusjonelle eller politiske interesser. I tillegg til nye verk ute i byen og inne i galleriet pĂ„ Tou Scene foregikk formidlingsprogrammet Nuart PLUS under Ă„pningshelgen. Den bestod av debatter, kunstnerpresentasjoner, og foredrag under overskriften âMuralism vs. Activismâ. Men det var ikke bare PLUS programmet som diskuterte Ă„rets tema. Flere av kunstnerne har arbeid bĂ„de inne pĂ„ Tou Scene, og ute i Stavangers gater hvor de implisitt eller eksplisitt reflekterer over temaet, og undersĂžker hva som skjer nĂ„r en subkultur tar steget ut i populismen.
Det vi i dag lĂžst omtaler som gatekunst, har blant annet rĂžtter tilbake til graffitikulturen som vokste frem pĂ„ begynnelsen av 70-tallet. Graffiti karakteriseres av komplekse og abstrakte bokstavformasjoner, og politiske og allegoriske temaer. Den anerkjente franske graffitikunstneren Tilt er kjent for boblebokstavene inspirert av undergrunnstegneserier. De finner vi i hans installasjon pĂ„ Tou Scene, og i Stavangers gater. Men dagens gatekunst kan ogsĂ„ spores tilbake til âmuralismenâ fra begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som malte store sosialistiske veggmalerier var den mexicanske kunstneren Diego Rivera. Han var opptatt av kunstens evne til Ă„ formidle sosiale og politiske tema nĂ„r alle andre var opptatt av abstraksjon, og inspirerte blant andre kunstnerne som malte veggene pĂ„ Oslo RĂ„dhus.
Aktivismens konsept
Franske Mathieu Tremblins bidrag innerst i en av Ălhallene pĂ„ Tou er en stor blĂ„ vegg med grafittiskrift som er overraskende estetisk og asketisk. Med den blĂ„ veggen som bakgrunn kan du digitalt sette deg inn en annen bakgrunn. Du kan ta et bilde av deg selv og sende det til Tremblin, sĂ„ fĂ„r du et i retur. Tremblin har ogsĂ„ laget The Facebook Wall ved det gamle jernbanesporet i tunnelen ved Fisketorget. PĂ„veggen stĂ„r det «Write Something», og er en kopi av veggen Facebook-selskapet har ved sitt hovedkvarter. PĂ„denne mĂ„ten inviterer Tremblin folk pĂ„gaten i Stavanger til Ă„skrive pĂ„veggen hans. Begge verkene har flere meningslag, men tar opp ideen om at gatekunst generelt lever to parallelle liv, ett i det fysisk offentlige rom, og den andre i et virtuelt offentlig rom via sosiale medier.
Amerikanske John Fekner bruker ord og tegn i sine verk for Ä skape bevissthet rundt byomrÄder, miljÞspÞrsmÄl, eller sosiale tema. I forbindelse med Nuart 2014 har Fekner dandert en installasjon med gamle fjernsynsapparater. Noen av dem med tekst som DECAY og BROKEN PROMISE, som kan minne om Keith Harings fjernsyn med dollartegn. PÄ 70-tallet brukte Haring massekulturens ikoner de fleste kunne forholde seg til for Ä bevisstgjÞre maktstrukturen som ligger bak fjernsynskulturen og reklame. Fekners installasjon er en god pÄminnelse, men blottet for sÊregenhet. Portugisiske Maismenos har en lignende agenda som Haring og Fekner, men kler sitt prosjekt i en litt annen drakt. Maismenos intervensjonsprosjekt reflekterer over sosiale konsekvenser av politisk-, sosial- og Þkonomisk modeller som er styrende i dagens samfunn. Maismenos er et uttrykk, redusert til en enkel ligning av motsetninger; mer/mindre, positiv/negativ, svart/hvit, som reflekterer hans prosjekt. Dette kommer til utrykk i et pluss/minus tegn som han signerer sine verk med. PÄ bortebane fungere prosjektet til en viss grad som en bevisstgjÞring. Som aktivistisk prosjekt fungerer det nok best pÄ hjemmebane.
Et av Maismenos prosjekt finnes pĂ„veggen ved siden av Fekners installasjon hvor det stĂ„r skrevet âThe Medium is the Mess ageâ. Miguel (som er hans virkelige navn) har kuttet bokstavene ut av forskjellige typer aviser, blant annet Rogalands Avis, VG, Dagens NĂŠringsliv og Financial Times og spiller skarpsindig pĂ„McLuhans kjente uttalelse âThe Medium is the Messageâ. PĂ„Lervigstunet stĂ„r skulpturen Ti Ăžre timen som hedrer arbeidere i hermetikkindustrien. PĂ„ brettet med fisk som skulpturen bĂŠrer, har Miguel bygget en miniatyr oljeplattform med plastgjenstander (sĂžppel) han har funnet i omrĂ„det. Slik gjĂžr han oss oppmerksomme pĂ„ kontrasten mellom Stavangers fortid og nĂ„tid. Han har og gitt skulpturen nytt navn; Ti milliarder om dagen. En meget stedsspesifikk og snedig kommentar pĂ„ Norges pengebinge.
Veggmaleri
En annen som fanger opp Stavanger som oljeby i sitt verk er kunstner og miljĂžingeniĂžr Andreco. Italienske Andreco har dekorert fasaden til en bygning i Badedammen med sin geometriske tolkning av en bergart, funnet i jorden i nĂŠrmiljĂžet. Fra denne steinen drypper det noe som kan se ut som olje. Dette er et stort veggmaleri som tar opp forholdet mellom mennesket, og deres miljĂž, i abstrakte og estetiske former. Samme typen geometriske former er Ă„ finne pĂ„ Andrecos store flagginstallasjon i Ălhallen. Man blir tvunget til Ă„ forholde seg til dem, der de henger midt i rommet, foran de iranske brĂždrene Icy & Sots svevende og fortryllende installasjon av et kvinneansikt, omringet av smĂ„ fugler svarte som olje.
PĂ„ en forlatt bygning i sentrum har den Madrid baserte kunstneren SpY skrevet, i stort format, ERR pĂ„ den ene veggen, og OR pĂ„ den andre veggen. Et enkelt, men viktig budskap. Det verket som skiller seg mest fra graffitikulturen og aktivisme er spanske Borondos bidrag. Hans husveggmaleri pĂ„ Storhaug har et malerisk og ekspressivt utrykk som skiller seg fra de strengere linjene du finner i graffiti. I motsetning til Tilt som er opplĂŠrt pĂ„ gatene i Frankrike, har Borondo en akademisk bakgrunn fra AcadĂ©mie des Beux-Arts. Dette medieres i veggmaleri som er mytiske med rĂžffe og samtidig sĂ„rbare penselstrĂžk. I Ălhallene henger gamle vinduer med avskrapt maling pĂ„ vindusflaten, hvor Borondo har skrapet frem figurative motiver som lager skygger pĂ„ veggen bak. Sett i forhold til tradisjonelle graffitikunstnere som Tilt og SpY er Borondo en original nykommer i gatene.
Aktivisme eller ikke, gatekunst anno 2014 finnes i mange former og varianter. Nuart-festivalen reflekterer dette mangfoldet ved Ä legge til rette for aktive, kreative og intellektuelle miljÞ, enten det betegnes som graffiti, aktivisme eller veggmaleri. Men et spÞrsmÄl dukker dessverre opp; hvor er de kvinnelig kunstnerne? Det fantes ingen kvinnelige kunstnere pÄ plakaten i Är. Det kom om lag femten kunstnere til Stavanger i hÞst. De har satt spor etter seg, ikke bare pÄ Tou Scene. De kan oppdages over alt i byen. Det er bare Ä se opp!
CAS editor Heather Jones reviews Submerged Motherlands, a new installation by the artist Swoon currently on view at the Brooklyn Museum in New York. Swoon joined fellow urban artists in coming to Stavanger to participate in Nuart in 2008.
Kritiker Mona Louise Dysvik MÞrk har besÞkt Hertervigs hemmeligheter, en ny utstilling for barn og unge pÄ Stavanger kunstmuseum. Her knaker det i gamle trestammer, en flue surrer og det surkler i myren. Et 150 Är gammelt maleri skal vekkes til live gjennom teknologi. Blir det dermed mer tilgjengelig for de smÄ?
Artist and interior architect Maike Statz recently visited Stavanger to view the exhibition Nnena Kalu: Creations of Care, currently on view at Kunsthall Stavanger through August 3, 2025. Kalu, a recent Turner Prize nominee, creates large scale sculptures and drawings through repetitive and expressive gestures combined with careful attention to detail. In the below text, Statz reflects on Kalu's work in relation to practices of care, space-making, and accessibility within art institutions.