At least once a day amble through the apartment in total darkness.
Jeg ligger pÄ et teppe i et hus pÄ Sunde. Jeg vender meg om. Skraper med tynne negler i et lakkert parkettgulv. Jeg lÞfter meg opp og krabber over gulvet. Noen mÄneder senere reiser jeg meg, holder meg i et bord eller ei hÄnd, fÞr jeg slipper og sjangler over gulvet. Jeg gÄr fra stua og ut i gangen, over pÄ ei strie. Jeg trÞr over terskelen ut i Malthaugkroken. Jeg gÄr pÄ gater av asfalt, opp pÄ fortau, ned pÄ brostein.
Jeg begynte med Ä lage skulpturer som lÄ rett pÄ gulvet. De lignet senger og madrasser. Et Þnske om Ä kjenne meg hjemme, slappe av i ubekvemme hvite rom. Jeg har ogsÄ laget skulpturer som jeg har senket ned i bakken, blant brostein og betongplater. Jeg samarbeidet med en stenlegger som fortalte at gammel brostein er dyrere enn ny. Den slitte patinan er eksklusiv. Brostein dekker bakken pÄ torg, gater og i oppkjÞrselen til naboen. MÞnsteret minner om vevde matter.
Det finnes en type parkett som kalles Malmöparkett. Den er laget av smÄ biter tre som ligger i firkantede mÞnster, pÄ kryss og tvers. Da jeg flyttet inn der jeg bor nÄ, rev moster, mor og sÞnnen min bort parketten og et lag med papp. Jeg kjÞrte hele gulvet i biter til gjenbrukstasjonen. Treplankene under var dekket av lakk. Den ble fjernet av et firma. Sliperen sa at lakken var ekstra seig og fakturerte dobbelt av det vi hadde avtalt.