I anledning corner of my eye, som vises på Forhallen i 10. - 13. april, har kunstner og poet Ingrid Furre skrevet en tekst om bakgrunnen for utstillingen. I fri form reflekterer hun rundt transformative underlag og bakker, hvor Claude Parents avbrytende arkitektur på Veneziabiennalen i 1970 og gulvet i Arakawa og Gins leilighet i Tokyo blir en inngang til egen kunstneriske praksis.
At least once a day amble through the apartment in total darkness.Arakawa and Gins (not dated), Reversible Destiny Lofts MIKTAKA - In Memory of Helen Keller- Directions For Use
Jeg ligger på et teppe i et hus på Sunde. Jeg vender meg om. Skraper med tynne negler i et lakkert parkettgulv. Jeg løfter meg opp og krabber over gulvet. Noen måneder senere reiser jeg meg, holder meg i et bord eller ei hånd, før jeg slipper og sjangler over gulvet. Jeg går fra stua og ut i gangen, over på ei strie. Jeg trør over terskelen ut i Malthaugkroken. Jeg går på gater av asfalt, opp på fortau, ned på brostein.
Jeg begynte med å lage skulpturer som lå rett på gulvet.rest, 2013, avgangsutstilling ved Kunsthøyskolen i Malmö. De lignet senger og madrasser. Et ønske om å kjenne meg hjemme, slappe av i ubekvemme hvite rom. Jeg har også laget skulpturer som jeg har senket ned i bakken, blant brostein og betongplater.sovende lærer, 2022, offentlige skulpturer i Ystad sentrum. Jeg samarbeidet med en stenlegger som fortalte at gammel brostein er dyrere enn ny. Den slitte patinan er eksklusiv. Brostein dekker bakken på torg, gater og i oppkjørselen til naboen. Mønsteret minner om vevde matter.
Det finnes en type parkett som kalles Malmöparkett. Den er laget av små biter tre som ligger i firkantede mønster, på kryss og tvers. Da jeg flyttet inn der jeg bor nå, rev moster, mor og sønnen min bort parketten og et lag med papp. Jeg kjørte hele gulvet i biter til gjenbrukstasjonen. Treplankene under var dekket av lakk. Den ble fjernet av et firma. Sliperen sa at lakken var ekstra seig og fakturerte dobbelt av det vi hadde avtalt.
Sist jeg var i Stavanger for å lage utstilling, var det i sammenheng med Skaus.Skaus, 2020, initiert av Markus Bråten, Mari Kolbeinson og Håvard Sagen, deltagerne ble kalt stakeholders og var: Linda Lamignan, Andreas Amble, Ingeborg Kvame, Edvine Larssen, Héloïse Delègue, Martinka Bobrikova & Oscar de Carmen, Benjamin Hickethier & Byverksted ved Tau og Rogaland Kunstsenter. En eksperimentell prosess initiert av Markus Bråten, Mari Kolbeinson og Håvard Sagen. Jeg var en av flere kunstnere som fikk forholde meg til noen begrensninger, som ga muligheter. Jeg skulle lage alle verk på plass i utstillingsrommet utenfor TOU. Dette skulle skje i løpet av en treukers periode i april 2020. Formen på bygget jeg arbeidet og stilte ut i, var en kopi av salene på Rogaland Kunstsenter. Skaus hadde bygd veggene i kryssfiner, lappet sammen gulvet av forkastet parkett fra Stavangerområdet. Billige materialer gjør det mulig å teste ut usikre ideer. I Forhallen på TOU skal jeg legge kryssfiner i gran på pinner i furu. Jeg skal male platene i en klar rød farge. De skal ligge løst på bakken, vippe og lage lyd.
I mor og mosters hus på Finnøy lager gulvene lyd. Det knirker og skriker. Nattergalgulv er en type gulv som høres ut som en fugl. Det mest kjente finnes i Nijō palasset i Tokyo i Japan. Det sies at gulvet vokter huset om natten. At det gir beskjed hvis innbruddstyver skulle snike seg over. Lyden i denne typen gulv oppstod visstnok ved en tilfeldighet. I spenningen mellom tørre treplanker i bevegelse mot en spesiell type v-formede spiker. Venn og kollega Lena Bergendahl viser meg gulvene og et lydklipp fra planker og stål som synger. Det høres underlig nok ut som en fugl.
Jeg går opp en trapp og inn en dør, over på et gulv i Mikata i Tokyo i 2018. Gulvet er konstruert av kunstnerne og arkitektene Arakawa og Gins.Reversible Destiny Lofts MIKTAKA - In Memory of Helen Keller, stod ferdig i 2005, tegnet av Madeline Gins (New York 1941) og Shusaku Arakawa (1936 Nagoya) De var kunstnere, poeter og arkitekter. Før jeg gikk inn i leiligheten fikk jeg tildelt en serie instruksjoner for bruken av rommene. Den første instruksjonen sier Once at your front door, listen in every direction, knock at your own front door, and after doing so, listen again in every direction.Arakawa and Gins (not dated), Reversible Destiny Lofts MIKTAKA - In Memory of Helen Keller- Directions For Use Leiligheten har et klumpete gulv som skaper berg og daler på vei fra kjøkken til bad. Jeg kan ikke springe over. Jeg må senke farten og se meg fore. Leiligheten kan ikke møbleres på vanlig måte. En hengekøye henger fra taket. Puter ligger langs kanten av et innebygd bord. Leiligheten er skapt med døvblinde Hellen Keller i tankene.Hellen Keller (født i Alabama i 1880) var en foregangsperson innenfor haptisk språk. Keller kommuniserte med hendene. Kjente seg for. Jeg kjenner sanden i betongen under fotsålen. Tykkelsen på gulvet. Lyden som vibrerer i lagene under. Instruksjon nummer åtte sier, The floor is a keyboard that is in the process of being invented. Try to help figure out what type of keyboard this is. Once in a while use the keyboard with your hands as well as your feet or even go so far as to play upon it with the full length of the body.Arakawa and Gins (not dated), Reversible Destiny Lofts MIKTAKA - In Memory of Helen Keller- Directions For Use
Claud Parent var en arkitekt som bygget hus med skrå gulv.Claud Parent (Neuilly-Sur-Seine 1923) arbeidet fram teorier om Oblique(skrå) arkitektur sammen med Paul Virilio (Paris 1932) Både Parent og Arakawa stilte ut på Veneziabiennalen i 1970. Parents gulv var en del av en type arkitektur som kalles avbrytende. Ved å vippe gulvene stoppet han en passiv rørelse. Jeg skal ikke bare farte rundt for egen motor, fremmed for det som skjer rundt meg. Jeg skal kjenne motstanden i den skrå slutningen og få ekstra fart på vei ned. Jeg møter veggene, fasadene. Farten jeg får nedover kommer fra gravitasjonen. Oppoverbakkene gjør at veggen kommer mot deg. Desorientering stopper meg. Jeg lener meg inntil en vegg. Jeg griper tak i sidemannen. På oppdrag fra statseide EDF arbeidet Parent fra 1974 i ti år med å redesigne kjernekraftverk. Kraftverkene skulle synke inn i landskapet.
Det er fortsatt vanlig å løfte skulpturer opp fra bakken, sette dem på podier eller søyler. Vise at dette ikke er en vanlig ting. Tilskueren skal slippe å snuble inn i verket. Mexico Citys mest sentrale torg kalles Zócalo etter en søyle som var satt opp for å huse et monument for frigjøringen fra spanjolene. Skulpturen kom aldri, men søylen ble stående. Ordet spredte seg som benevning på et sentralt torg i en by. I dag finnes det ikke lenger noen søyle. Zócalo kan ses på kartet eller høres over høyttaleren i bussen som nærmer seg plassen.
Kunstkritiker Michael Fried anklaget moderne skulptører for å skape kunst hvor tilskuerne ble skuespillere i et teater.Micheal Fried, Art and Objecthood, Artforum 1967 Venn og kollega Kah Bee Chow gjorde meg nylig oppmerksom på hvordan Frieds negative innstilling til moderne skulptur kan henge sammen med en negativ holdning til skeive.Robbins, Christa Noel (2018) "The Sensibility of Michael Fried," Criticism: Vol. 60: Iss. 4, Article 2. Likevel er ikke Fried helt på jordet når han sier at vi går rundt og kikker på hverandre. Vi leter etter kunstverkene. Kikker på hverandre og ned på gulvet. Det er like ustabilt og vaklende som alt annet. Vi går og går. Vipper på gulvet og rommet. Jeg tar med meg Arakawa og Gins instruksjoner. Leser dem når jeg ligger på gulvet i leiligheten i Malmö og når jeg installerer utstillingen i Stavanger. Den ellevte instruksjonen lyder, Use the floor to chart the intricate set of actions by which you succeed time and again in regaining your balance.Arakawa and Gins (not dated), Reversible Destiny Lofts MIKTAKA - In Memory of Helen Keller- Directions For Use
Ingrid Furre: corner of my eye
Forhallen
10. - 13. aprl 2025
I en korridor på psykiatrisk avdeling i Stavanger henger 16 verk av den britiske kunstneren Mary Barnes (1923–2001). Hun var en gang pasient ved det radikale Kingsley Hall i London, hvor hun fant veien til kunsten. Nå, flere tiår senere, danner hennes malerier en visuell forbindelse mellom psykiatri og kunst – og mellom Barnes og den norske psykiateren Gerd-Ragna Bloch Thorsen.
Den amerikanske kunstneren Linda Simmel leter etter sin far, som forlot sitt liv i Tyskland som jødisk flyktning i årene før andre verdenskrig. Ferden over Atlanterhavet, og restene av farens liv i Weimarrepublikken, blir gjentagende tema i Simmels kunstnerskap: Også i fotoverket Wind Speed 75 knots, som vises på kulturhuset Spinneriet i Hjelmeland frem til mai 2025. I denne teksten skriver kunstpsykoterapeut Silje Klippen om møtet mellom Simmel, hennes verk og hjelmelandsbuene – i en helt spesiell kunstnersamtale.
Earlier this autumn, Coast Contemporary welcomed national and international art practitioners to the 8th edition of the nomadic platform for art, meetings, food and discourse which annually travels around the Norwegian coast. Coast Contemporary partnered with Independent Curators International (ICI) to invite curators from ICI's network to participate in the week-long program of performances, presentations, studio visits, and events together with other artists, researchers and cultural workers – this year's meeting highlighted the work of Stavanger-based artists Hans Edward Hammonds and Helle Mellemstrand, among many others. Curator and researcher Viviana Checchia was among the ICI researchers chosen to participate, and in the below text she summarizes and reflects on her time there.