Hyllest til den tradisjonelle kvinnen

Jeg kommer ikke bort ifra at Ingeborg Kvames utstilling Slow motion hos Bryne kunstforening, i aller høyeste grad, er en moderne kvinnes hyllest til den tradisjonelle kvinnerollen og håndarbeid. Utstillingen tar for seg hvordan håndverksfaget har beveget seg fra å tråkke en tradisjonell pragmatiske sti, til, i Kvames arbeider, å stille nye spørsmål. Hvilken funksjon har håndverksarbeid i dag? Hvilke verdi ligger i denne typen arbeid?

Det som imponerer meg mest i denne utstillingen er broderiene. Kvame har brodert på tøystykker hengende på veggen, det finnes broderi på lerret, og i tillegg finnes det klær med broderi. Noen arbeider henger på veggen, andre henger fra taket. På en pidestall ligger et brodert tøystykke krøllet sammen, syringen er beholdt på. At denne ikke er fjernet synliggjør det faktum at Kvame faktisk har sittet og brodert, sting for sting. På den måten får jeg en følelse av at hun nettopp satt og arbeidet, men la fra seg arbeidet på en pidestall for å hente en kopp kaffe.

Ingen av broderiene er figurative. Åpen dør har abstrakte sporadiske sting med jordfarget tråd. Formatet er stort som et veggteppe, men det er et lerret som er både malt og brodert med et minimalistisk formspråk. Sfære er brodert tråd på kunststoff med et rundt motiv som minner om en måned hvor overgangen fra mørkt til lyst er møysommelig illustrert, sting for sting. Det kommer tydelig frem av verket at dette er tidskrevende arbeid.

Nesten som et spøkelse henger en liten rosa kjole på veggen og har fått navnet Slim Fit. Syringen er festet øverst, og ligner et hode, med noe som ser ut som en eksplosjon av broderi inni. Det røde tråden skaper et ekspressivt utrykk på den søte rosa kjolen og man legger merke til hvert eneste sting. Med sitt intense abstrakte utrykk fremstår dette arbeidet ekstremt skjørt og på samme tid litt grotesk.

The moon has lost its brilliance er mitt favorittverk i utstillingen. Det er bomullstråd og akrylfarge på bomull hengt opp med synlige sorte spikrer. Dette verket representerer kontrasten til det jeg tenker på når jeg tenker på broderi og veggtepper. Det er ikke innrammet, det har ingen motiv eller farge. Det er svart monokromatisk med bare noe få sting samlet i tre abstrakte og ekspressive klynger. Det er påfallende tydelig at Kvame har brodert i en sinnsstemning som har ført til et utrykk som er særegent og bare for dette veggteppet. Dette ser jeg som en kontrast til rutinearbeidet som følger et figurativt kryss-sting broderi.

Ingeborg Kvame er mest kjent som tegner. Det første som møter oss i denne utstillingen er et lerret dekket av tråd. Tråd dekker ikke bare lerret, men er også brodert inn i det. Det virker nesten som trådene har tatt over lerretet, som en litt mer konseptuell måte å si at kunsthåndverk har tatt over billedkunsten, i alle fall i dette tilfellet. Dette er kunsthåndverk på sitt beste, gjort med en vri, slik at arbeidene stiller spørsmål ved sitt eget virke.

Det er ingen tvil om at det finnes en voksende interesse for kunsthåndverk. Ved dOKUMENTA (13) i 2012 var Hanna Ryggens sterke og samfunnsengasjerte billedvev å finne. Centre Pompidou disket opp med en stor tekstilutstilling i fjor høst, og Lillehammer kunstmuseum presenterte tekstilutstillingen Tusen tråder, for å nevne noen. Her hjemme kunne vi se Unshelling and Shelling Again på Kunsthall Stavanger hvor den unge kunstneren Knut-Ivar Aaser viste frem sin tekstilkunst som har en tradisjonell opprinnelse, men er produsert på en ny måte, digitalt og mekanisk. Vår egen Frida Hansen vil bli vist på Stavanger Kunstmuseum til sommeren og blir akkompagnert av en utstilling med samtidskunstnere.

Kunsthåndverk har omsider fått en ny sentral plass og vi kan observere en dreining mot kunsthåndverk som stiller nye spørsmål. Etter å ha søkt rundt i den konseptuelle verden i en årrekke hvor man fort kan miste et håndfast grep, da viser det taktile seg like meningsfylt, i alle fall for sansene. Kvames utstilling skaper rom for å se den tradisjonelle kvinnen i et moderne lys, og på den måten gi kvinnerollen heder og fornyet verdi slik at vi kan kvitte oss med foreldede tankemønstre.