
Voksne tegninger og alle barna deres
Kristin Velle-George, Elpensita 27.09-02.11, 2014 Bryne Kunstforening
- NO
- 21 November 2014
- Review
Ingeborg Kvame - Slow Motion Bryne Kunstforening 7.feb - 12.april 2015
Jeg kommer ikke bort ifra at Ingeborg Kvames utstilling Slow motion hos Bryne kunstforening, i aller hÞyeste grad, er en moderne kvinnes hyllest til den tradisjonelle kvinnerollen og hÄndarbeid. Utstillingen tar for seg hvordan hÄndverksfaget har beveget seg fra Ä trÄkke en tradisjonell pragmatiske sti, til, i Kvames arbeider, Ä stille nye spÞrsmÄl. Hvilken funksjon har hÄndverksarbeid i dag? Hvilke verdi ligger i denne typen arbeid?
Det som imponerer meg mest i denne utstillingen er broderiene. Kvame har brodert pÄ tÞystykker hengende pÄ veggen, det finnes broderi pÄ lerret, og i tillegg finnes det klÊr med broderi. Noen arbeider henger pÄ veggen, andre henger fra taket. PÄ en pidestall ligger et brodert tÞystykke krÞllet sammen, syringen er beholdt pÄ. At denne ikke er fjernet synliggjÞr det faktum at Kvame faktisk har sittet og brodert, sting for sting. PÄ den mÄten fÄr jeg en fÞlelse av at hun nettopp satt og arbeidet, men la fra seg arbeidet pÄ en pidestall for Ä hente en kopp kaffe.
Ingen av broderiene er figurative. à pen dÞr har abstrakte sporadiske sting med jordfarget trÄd. Formatet er stort som et veggteppe, men det er et lerret som er bÄde malt og brodert med et minimalistisk formsprÄk. SfÊre er brodert trÄd pÄ kunststoff med et rundt motiv som minner om en mÄned hvor overgangen fra mÞrkt til lyst er mÞysommelig illustrert, sting for sting. Det kommer tydelig frem av verket at dette er tidskrevende arbeid.
Nesten som et spÞkelse henger en liten rosa kjole pÄ veggen og har fÄtt navnet Slim Fit. Syringen er festet Þverst, og ligner et hode, med noe som ser ut som en eksplosjon av broderi inni. Det rÞde trÄden skaper et ekspressivt utrykk pÄ den sÞte rosa kjolen og man legger merke til hvert eneste sting. Med sitt intense abstrakte utrykk fremstÄr dette arbeidet ekstremt skjÞrt og pÄ samme tid litt grotesk.
The moon has lost its brilliance er mitt favorittverk i utstillingen. Det er bomullstrÄd og akrylfarge pÄ bomull hengt opp med synlige sorte spikrer. Dette verket representerer kontrasten til det jeg tenker pÄ nÄr jeg tenker pÄ broderi og veggtepper. Det er ikke innrammet, det har ingen motiv eller farge. Det er svart monokromatisk med bare noe fÄ sting samlet i tre abstrakte og ekspressive klynger. Det er pÄfallende tydelig at Kvame har brodert i en sinnsstemning som har fÞrt til et utrykk som er sÊregent og bare for dette veggteppet. Dette ser jeg som en kontrast til rutinearbeidet som fÞlger et figurativt kryss-sting broderi.
Ingeborg Kvame er mest kjent som tegner. Det fÞrste som mÞter oss i denne utstillingen er et lerret dekket av trÄd. TrÄd dekker ikke bare lerret, men er ogsÄ brodert inn i det. Det virker nesten som trÄdene har tatt over lerretet, som en litt mer konseptuell mÄte Ä si at kunsthÄndverk har tatt over billedkunsten, i alle fall i dette tilfellet. Dette er kunsthÄndverk pÄ sitt beste, gjort med en vri, slik at arbeidene stiller spÞrsmÄl ved sitt eget virke.
Det er ingen tvil om at det finnes en voksende interesse for kunsthÄndverk. Ved dOKUMENTA (13) i 2012 var Hanna Ryggens sterke og samfunnsengasjerte billedvev Ä finne. Centre Pompidou disket opp med en stor tekstilutstilling i fjor hÞst, og Lillehammer kunstmuseum presenterte tekstilutstillingen Tusen trÄder, for Ä nevne noen. Her hjemme kunne vi se Unshelling and Shelling Again pÄ Kunsthall Stavanger hvor den unge kunstneren Knut-Ivar Aaser viste frem sin tekstilkunst som har en tradisjonell opprinnelse, men er produsert pÄ en ny mÄte, digitalt og mekanisk. VÄr egen Frida Hansen vil bli vist pÄ Stavanger Kunstmuseum til sommeren og blir akkompagnert av en utstilling med samtidskunstnere.
KunsthÄndverk har omsider fÄtt en ny sentral plass og vi kan observere en dreining mot kunsthÄndverk som stiller nye spÞrsmÄl. Etter Ä ha sÞkt rundt i den konseptuelle verden i en Ärrekke hvor man fort kan miste et hÄndfast grep, da viser det taktile seg like meningsfylt, i alle fall for sansene. Kvames utstilling skaper rom for Ä se den tradisjonelle kvinnen i et moderne lys, og pÄ den mÄten gi kvinnerollen heder og fornyet verdi slik at vi kan kvitte oss med foreldede tankemÞnstre.