Intervju med Linda Lamignan

Hvis det står på CV’en min så stemmer nok det, sier hen leende.

På den tiden var jeg nok ganske deprimert uten at jeg visste det selv. Jeg kom ikke inn på videregående skole det tredje året, og tok derfor et friår. Jeg lærte meg å surfe og spilte mye Playstation. Etter ett år med surfing og spilling tenkte jeg at jeg kanskje burde gjøre noe med livet mitt. Jeg har bakgrunn fra graffiti, og var veldig «into that» den gangen. Jeg «cringer» litt når jeg tenker tilbake på de arbeidene, legger Linda til lattermildt.

Helt fra min barndom har jeg har vært interessert i tegning. Jeg lagde tegneserier, og på ungdomsskolen likte jeg å male. Gjennom politisk engasjement i Rød Ungdom, ungdomspartiet til det politiske partiet Rødt, begynte jeg å tagge. Vi skrev politiske beskjeder på plakater til kleskjeden Hennes og Mauritz, og derfra gikk jeg videre til graffiti. Jeg jobbet også mye med musikk i ungdommen, og spilte i punkband. Vi spilte på Folken på en 8. mars markering, og fremførte en selvskreven sang som het «Jeg har flettet mitt rumpeskjegg». Som tenåringer synes vi selv at det var veldig morsomt. Etter konserten kom det noen damer fra kvinnegruppa Ottar bort til oss. De synets det var helt rått at vi sang om kjønnshår hos kvinner. Vi var veldig feministiske uten helt å ha en forståelse av hva feminisme var.

Etter to år på Kunstskolen i Stavanger søkte jeg på Kunstakademiene i Trondheim, Bergen og Oslo. Jeg endte opp i Oslo, og de verkene jeg søkte meg inn med der dannet grunnlaget for det jeg jobber med i dag. Verkene tar utgangspunkt i min personlige bakgrunn. Jeg kledde meg for å ligne min far og mor, og verkene refererte til handelen som foregikk mellom Europa og Vest-Afrika på 16- og 1700-tallet. Det er morsomt å se tilbake på de arbeidene fordi jeg jobber fremdeles med elementer fra eksporthistorien mellom de to kontinentene i min kunstneriske praksis — jeg fokuserer blant annet på personlige fortellinger. Da jeg dro til Oslo for å studere flyttet jeg inn i et kollektiv og havnet i et ganske usunt miljø. Jeg følte meg som en «outsider» på skolen, fordi jeg ikke kommer fra en såkalt «kultivert» bakgrunn, altså jeg er ikke oppvokst med å gå i teater eller på kunstutstilling. Derfor kunne jeg ikke de språklige referansene som ble brukt av de «mer kultiverte», og jeg følte meg veldig utenfor. De andre kunne referere til gresk mytologi — jeg var ikke med på sjargongen. Alt i alt følte jeg meg veldig fremmedgjort. I tillegg var livet i Oslo preget av mye festing, og en generelt destruktiv livsstil, og jeg var veldig ulykkelig uten at jeg helt skjønte det selv.

Opp gjennom utdannelsen hadde jeg en rekke dårlige møter med enkelte professorer. Jeg møtte en som fortalte meg at det jeg lagde ikke var kunst, fordi ingen hadde interesse av min personlige bakgrunn og identitet. En annen professor, under eksamineringen min, ville ikke en gang kommentere kunsten min. Min reaksjon, der og da, var bare å smile og le litt, og jeg tenkte — han er jo så eksentrisk. Men det var veldig sårende. Det er nok en grunn til at jeg ikke husker hva noen andre sa. Jeg husker derimot veldig godt opplevelsen av at han, som var professor, ikke ville anerkjenne meg som kunstner.

Kristoffer og jeg ble bestevenner. Han er fremdeles en av mine nærmeste personer, og vi jobber en del sammen. Det er han som skaper de digitale landskapene jeg bruker i mange av videoverkene mine, også i «Carry Your Home». Vi samarbeider i denne prosessen: Jeg tegner skisser, og han jobber videre med dem digitalt. Jeg blir nesten rørt av å tenke på han. Han har virkelig vært der for meg og er en viktig støttespiller i mitt kunstnerskap. Heldigvis møtte jeg andre i undervisningssammenheng også, for eksempel kunstneren A. K. Dolven, som var veldig støttende og hadde stor forståelse for det kjærlige og det personlige i kunsten min. Men negative tilbakemeldingene fra andre professorer påvirket meg mye. Jeg internaliserte kritikken, og følte meg heller ikke som en del av miljøet på skolen. Jeg trodde at jeg var lat og ubrukelig, men var egentlig deprimert. Det hele førte til et nervøst sammenbrudd og jeg flyttet hjem til Sandnes, til moren min. Jeg dro hjem rett etter avgangseksamen på kunstakademiet.

Men, så var jeg på en studietur med mine inspirerende kolleger på Sølvberget. Jeg besøkte galleriet Tate Modern i London sammen med Hildegunn Birkeland som nå driver Galleri Sølvberget, og i det øyeblikket fikk jeg en helt konkret opplevelse av at det var kunstner jeg skulle bli. «Who was I trying to fool?»

Kalebassen som beholder er et symbol jeg begynte å jobbe med under forberedelsene til denne utstillingen. Kunstverket «The thirst in our hearts we came to pour», er en rund ramme i aluminium som henger i taket. Rundt hele rammen er det festet amuletter i smykkekjeder av forgylt aluminium. De små anhengene har formene til kalebasser, peanøtter, palmenøtter og kakaobønner, støpt i petroleumsvoks. Peanøtter, palmenøtter og kakaobønner var de tre største eksportvarene i Nigeria før oljen ble oppdaget. Jeg har jobbet med disse tre materialene i mange år, og de har fått en høy symbolsk verdi i kunstnerskapet mitt ettersom det er elementer jeg har tett på meg i hverdagen. Det var en venninne fra København som reintroduserte meg til kalebassen som form. Etter en reise hun gjorde gjennom store deler av Afrika, hadde hun en kjole og en kalebass med til meg som gave. Etter at jeg flyttet et par ganger endte den opp i studioet mitt. Kalebassen er et objekt jeg har hatt rundt meg i oppveksten, men ikke vært spesielt bevisst på. Min mor har flere kalebasser stående fremme, og jeg har hatt noen hjemme hos meg selv uten å tenke noe særlig over den. En dag jeg satt i studio å studerte formen fikk jeg en aha-opplevelse — det gikk opp for meg hvor bra formen egentlig er. Jeg fikk mange assosiasjoner og jeg så for meg at jeg kunne tre inn i formen og reise til andre dimensjoner. En annen måte jeg ser kalebassen på er som en beholder. Det synes jeg er spesielt interessant i forhold til den patriarkalske teorien om at det første menneskelagde verktøyet var et fallosformet objekt — et våpen. Jeg opplever at det er basert på en antagelse om at mennesker alltid har likt å angripe hverandre. Jeg kan ta et eksempel: «2001: A Space Odyssey», fra 1968. Filmen reproduserer fortellingen om vold mellom ur-menneskene, omringet av fallossymboler som våpen og romskip. Det finnes flere teorier om de første teknologiske verktøyene, og de er nettopp det: teorier. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for dem som jeg har lest, men de blir formidlet som sannheter. Jeg begynte å lese en tekst av den amerikanske forfatteren Ursula K. Le Guin, The Carrier Bag Theory of Fiction, som tar opp denne problemstillingen. Hun foreslår en teori om at det første teknologiske verktøyet var en beholder, noe man brukte til å ta med seg ting i og at den har en vulvaform, i motsetning til fallossymbolet. Denne teorien gir meg håp for menneskeheten, at det finnes en eksistens før mennesker ble så opphengt i ideen om eierskap, at tidligere samfunn var basert på helt andre verdier som bryter med forestillingen om mennesket som villmenn, som gikk rundt å slo løs på hverandre. Det har vært en fin prosess for meg å lese om denne forestillingen, og forstå at gjeldene teorier kan utfordres. Det er like sannsynlig at de første verktøyene var «carrier bags» eller beholdere som ble brukt til frakt og sanking. Symbolsk, i forhold til konsepter om vandring og diaspora, transformasjon og kjærlighet, er kalebassen en beholder for ideene som oppstår i utveksling med andre skapninger og landskap. Beholderen lar oss ta med disse gjennom livet. I denne utstillingen fungerer kalebassen som en beholder for historiene, minnene og tankene som blir uttrykt i videoverket «Carry Your Home». I videoverket møter vi flere mennesker som er berørt av olje i en eller annen form. De deler sine fortellinger og tanker om reise, transformasjon og om fremtiden. Nettopp fordi kalebassene i utstillingen er støpt i petroleumsvoks, peker objektene mot en ny fremtid også for materialet de er laget av, nemlig olje. På denne måten er bruken av petroleum for å fremstille beholderen, et “forslag” til en ny måte å tenke om industri og teknologi. I motsetning til kalebassen som fanger opp historier og minner, også fra publikumet i utstillingen her på Rogaland Kunstsenter, er amulettene noe som utstråler energi. Amulettene er laget med veldig mye kjærlighet, jeg bruker mye tid på å støpe dem. Venner, bekjente og familie kommer ofte innom studioet mitt underveis i prosessen. En venn fortalte meg at barnet deres hadde sett amulettene og spurt om hen kunne få noen. Jeg ble fortalt i ettertid at barnet slet med separasjonsangst, men at det hadde hjulpet veldig å ha med seg amulettene. Barnet hadde opplevd at den skapte trygghet når hen var borte fra foreldrene. Jeg har også hatt dem med inn i skogen og jobbet med dem der. Da prøver jeg å kanalisere den kjærligheten jeg kjenner fra skogen inn i dem, og de er på den måten objekter som skal utstråle beskyttelse og varme. Som hele denne utstillingen, er de laget med et kjærlig utgangspunkt.

Ja, etter hvert når jeg ble klar for videreutdanning, søkte jeg meg inn på master i utøvende kunst. Jeg kom inn på flere kunstakademier, men valgte København fordi jeg trivdes godt i byen da jeg hadde besøkt den tidligere. Søknadsprosessen min var preget av samarbeid og i løpet av de tre årene mellom bachelor- og mastergrad oppstod mitt alter ego, Linda Lazer. Jeg jobbet spesielt mye med å fusjonere Linda Lazer og meg, Linda Karin Larsen, som jeg da het. I retrospekt forstår jeg at Linda Lazer ble til for å skape et rom jeg kunne uttrykke meg kreativt i — et rom jeg følte manglet i denne verden. Så, jeg skapte Linda Lazer, som er fra «outer space». Med hen jobbet jeg også mer med musikk.

Når jeg ble ferdig med utdannelsen i 2019 ble jeg boende i København da jeg fikk meg et studio i byen. Å bo i en annen by har gjort meg mye mer glad i Sandnes og Stavanger. Nå elsker jeg virkelig å være på besøk og nyter tiden min her.

På et personlig nivå har jeg oppdaget at store deler av mine «queerness» fikk komme til uttrykk i Linda Lazer — hen er åpen ikke-binær. Linda Lazer er en del av meg selv jeg har undertrykket i mange år på grunn av tidligere traumer. Desto mer jeg har kommet i kontakt med kjærligheten til meg selv, har det blitt tydelig at Linda Lazer representerer den undertrykte delen av meg. Lazer ble en konkret måte, som lå utenfor meg selv, å få tilgang til det som hele tiden lå i meg selv. Så nå, etter å ha omfavnet den delen av meg selv, har jeg på en måte ikke bruk for Linda Lazer lenger. Noen ganger når jeg har performance velger jeg likevel å kanalisere Linda Lazer. Man går jo gjerne inn i en modus når man opptrer. Jeg er faktisk usikker på hvordan det vil utspille seg i fremtiden — om jeg skal være Linda Lazer under performance, eller om jeg skal skape et nytt navn. Jeg er fremdeles i en prosess knyttet til dette. Det har nylig gått opp for meg at vi er sammenføyd nå. Det er noe som kommer frem i utstillingen hvor vi befinner oss nå. Tidligere har kunstproduksjonen vært todelt, noe fra Linda Lazer og noe fra Linda Lamignan, men her kommuniserer alle kunstverkene godt med hverandre. Et annet poeng med Linda Lazer, er at hen åpnet opp for fremtiden og samarbeid. Lazer åpnet for en nye forståelser av ting. Det var da jeg endret navn fra Linda Karin Larsen til Linda Lamignan. Nå, med denne nye åpenbaringen om meg selv, må jeg kanskje skifte navn igjen… Det finnes en bok som heter Women on the Edge of Time av Marge Piercy. Boken er en utopisk visjon og en feministisk klassiker om et samfunn hvor folk endrer navn hele tiden. Du skifter navn når du er 12 år, når du er 16 år, og så videre. Jeg synes det er veldig fint at man ikke trenger å være knyttet til et navn hele livet. Alle er i endring hele tiden. Den boken anbefaler jeg veldig å lese.

Helt konkret startet det i min første performance som Linda Lazer. Jeg opptrådte sammen med ARY, som er musiker. Vi gjorde den første konserten vår sammen, selv om vi jobber med hvert vårt musikalske uttrykk. Et annet tidlig samarbeid som også gav mersmak og god erfaring, var med Kristoffer som jeg bodde sammen med i Oslo. Opp gjennom årene har jeg tenkt mye over denne merkelige ideen om kunstneren som et isolert individ, som en ensom «gal» person i sitt atelier, som maler på veggene og er veldig egosentrisk fokusert. Selv tenker jeg at ingen gjør noen ting uten hjelp fra andre, i en eller annen grad. Jeg synes det er en fin ting å erkjenne, at alt faktisk skapes sammen med andre. Det trenger ikke være gjennom store kunstnergrupper- eller kollektiv, selv om det er veldig kult. Men samarbeid kan ta mange ulike former, og lar oss komme tettere innpå hverandre og bli kjent på andre måter.

Det skjer veldig organisk. Noen ganger springer det ut fra visjoner, både visuelt og tematisk. Andre ganger blir samarbeid til gjennom tilfeldigheter, ut i fra hvilke folk jeg møter. Magefølelsen er styrende. Det er ikke alltid at et samarbeid blir et drømmescenario, noen ganger avbrytes en prosess på grunn av manglende kjemi. Men, jeg har aldri trengt å gå ut for å lete etter en spesifikk ressurs. Samarbeidene har alltid oppstått i møter jeg finner interessante.

Gjennom samtaler med andre som tenker og føler på de samme tingene, opplever jeg at visjonen om å finne nye måter å jobbe på er en kollektiv tankegang. Kanskje generasjonen før oss aksepterte disse vilkårene, mens vår generasjon synes ikke det er så «fett» lenger. Hva med å finne nye måter å jobbe på som fokuserer på omsorg for oss selv og for dem man jobber med? Jeg tror faktisk det kommer bedre kunst ut av det.