🎉 Vinner av Pris for sprĂ„k og formidling under Årets tidsskrift 2025 🎉

Intervju med Marit Aanestad

Kunstner Marit Aanestad forteller i dette intervjuet om sin lange fartstid som arkitekt og kunstner. Hun jobber med store installasjoner, og med abstrakte og geometriske former. Hennes interesse for romlighet i mange av verkene kan ses i sammenheng med hennes bakgrunn som arkitekt. Her kan du lese om tidligere prosjekter og nyere utstillinger.

Marit Aanestad, Tilstand, 2005. Foto: Elisabeth TĂžnnesen.
Astrid Helen Windingstad

Du er utdannet ved kunstakademiet i Bergen pÄ 1990-tallet, men fra tidligere har du ogsÄ arkitektutdannelse fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU i Trondheim. Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

Marit Aanestad

Etter gymnaset var jeg i tvil om valg av studie/yrke. Jeg drÞmte om kunst- og hÄndverkskole, men valgte etter hvert arkitektstudiet. Det kombinerte kreativitet og kunst med et yrke som hadde en noenlunde sikker Þkonomi. Jeg studerte arkitektur ved det som da var NTH fra 1969-74. Det var et spennende studium med flotte lÊrere. Vi drev med akttegning, forming og fargelÊre, og ogsÄ modellering. Gruppe 5, med kunstnerne Lars Tiller, Roar Wold, Ramon Isern, Kristofer Leirdal, var lÊrere ved NTH pÄ den tiden. Det var et eksperimentelt og fritt studium. Jeg begynte Ä arbeide som arkitekt i 74, og var i privat praksis i cirka 15 Är, med mange spennende prosjekter. Jeg tok opp maling og tegning pÄ diverse kurs om kveldene, blant annet ved kunstskolen og den gamle distriktshÞgskolen (nÄ Universitetet i Stavanger). Billedkunsten ble etter hvert mer og mer viktig ved siden av jobben. Jeg valgte til slutt Ä si opp min stilling som sjefsarkitekt i Stavanger kommune for Ä begynne pÄ studier innen billedkunst, fÞrst ved Kunstskolen i Rogaland (i dag Kunstskolen i Stavanger) i 87 og deretter pÄ Vestlandets kunstakademi i Bergen fra 1989 til 1994 [VKA er i dag en del av Universitetet i Bergen].

AHW

Du arbeider ofte med store installasjoner, men ogsÄ grafisk med abstrakte og geometriske former. Mange av verkene dine bÊrer med seg en romlighet. Kan man se det i sammenheng med din bakgrunn som arkitekt?

MA

Det mener jeg absolutt. Studiet og arbeidet som arkitekt innebÊrer at man opparbeider en god forstÄelse for rom og romforlÞp. Jeg oppfatter og leser ofte ting i en romlig sammenheng, og gjerne i et forlÞp. Jeg har alltid hatt glede av Ä skape i rom; bygge ting, konstruere og utforske, og Ä leve meg inn i romlige situasjoner, ogsÄ i fantasien.

Marit Aanestad, ZebrahjĂžrne 1993. Foto: Skannede slides.
Marit Aanestad, Striper i rom 1990. Foto: skannede slides.
Marit Aanestad, ZebrahjĂžrne 1990. Foto: Skannede slides.
1 / 4
AHW

Kan du utdype det du sier om en romlig sammenheng og forlÞp? Gjerne med eksempler pÄ noen av dine verk.

MA

Ved starten pÄ kunstakademiet var jeg pÄ maleriavdelingen og arbeidet med minimalistiske malerier. SÊrlig et prosjekt, «Striper i rom» ble avgjÞrende for mitt arbeid videre. Jeg malte en rekke smale og lange malerier. Format utviklet av fire kvadrater pÄ hÞykant med hÞyde 230 cm (min hÞyde nÄr jeg strakk meg opp). Jeg malte striper i hvitt-hvitt, i sort hvitt og i sort-sort, horisontale og vertikale. Disse elementene ble satt sammen til stÞrre arbeider, bl.a. til maleriet Black Beauty som ble antatt pÄ Vestlandsutstillingen i 1990. Etter hvert begynte jeg Ä bruke elementene som romlige installasjoner; malerier som gikk over hjÞrner og malerier som la seg ut over gulvet. Jeg laget jeg en rominstallasjon i visningsrommet pÄ USF Verftet i Bergen i 1990, kun med disse malte elementene. Det ble min fÞrste separatutstilling, under arrangementet «Mellom rommene». Jeg ble antatt pÄ HÞstutstillingen i 1990 med ett av disse maleriene, og antatt igjen i 1993 med ZebrahjÞrne, et maleri over et hjÞrne i rommet. Maleriprosjektet «Striper i rom» ble avgjÞrende for min interesse for Ä arbeide med rom og romlige installasjoner. Allerede i den fÞrste separatutstillingen min pÄ HÄ gamle prestegard i 1995 arbeidet jeg med rominstallasjoner, sprunget ut av en tolkning av sted og rom. Jeg brukte alle de tre tilgjengelige utstillingsrommene: gamle fjÞset, det lille forrommet/ stallen og uterommet/gÄrdsplassen. I fjÞset bygde jeg en rominstallasjon kalt

Marit Aanestad, Bord for Hidensho. Foto: kunstneren.
Marit Aanestad, BĂžlgespill. Foto: Anders Minge.
Marit Aanestad, Landskapsprosjekt pÄ Brusand i 92, Foto: Kunstneren.
Marit Aanestad, Landskapsprosjekt pÄ Brusand i 92, Foto: Kunstneren.
Marit Aanestad, Landskapsprosjekt pÄ Brusand i 92, Foto: Kunstneren.
1 / 3
AHW

Kan du beskrive kunstscenen i Stavanger da du flyttet hjem etter endt utdanning pÄ 1990-tallet? Hva jobbet du med pÄ den tiden?

MA

I studietiden ble jeg med i en gruppe hvor alle var interessert i Ă„ arbeide med rom. Vi kalte oss OBST, og hadde bakgrunn fra byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Gruppen bestod av: Erik Jung, Anne Bekkelund, Ingvill Henmo og Mariann Murer. Vi hadde blant annet utstillinger ved kunstsentrene i Bergen og Trondheim, og gjennomfĂžrte et romprosjekt pĂ„ sykkelfabrikken i Sandnes. Mens jeg var student ble jeg invitert til Ă„ vĂŠre kunstner i samtidskunstfestivalen Stavanger Speculum 92, med tema EXIL. Jeg dannet en gruppe med fire andre fra VKA: Arne Ingvaldsen, Eva Kun, Gunnveig, Nerol og Ingvill Henmo. Vi arbeidet sammen pĂ„ JĂŠren vĂ„ren og sommeren 92 med et landart prosjekt ved Hitlertennene pĂ„ Brusand. Vi ville forsterke fĂžlelsen av disorientering og forvirring, og bygde landskapsmarkĂžrer i tre som vi plasserte ut over det flate myrlandskapet i et rutenett som kun var synlig fra lang avstand eller fra oven. Å bevege seg omkring i det landskapet var som Ă„ gĂ„ i en labyrint, hvor du hele tiden ble ledet i forskjellige retninger. Det ble et flott prosjekt.

Marit Aanestad, Double Exposure Gallery (appropriasjon). Foto: kunstnerne.
Marit Aanestad, Double Exposure Gallery (appropriasjon). Foto: Kunstnerne.
Marit Aanestad, Double Exposure Gallery (polaroidfotos av kunstnere/besĂžkende i utstillingen) Foto: Kunstnerne.
1 / 3

I 1995 inviterte Rogaland Kunstsenter fire kunstnere – Helle Mellomstrand, Susanne Christensen, Kirsti PrĂžys og meg – til Ă„ lage en utstilling om formidling. Det ble utstillingen Doble Exposure Gallery. Vi bygde et fiktivt galleri, utstyrte det med egne mĂžbler, logo og pressemateriell / trykksak.omtale. «Kunsten» som ble vist var hentet fra reklame, tegneserier og dokumentasjon, sĂ„ vel som polaroidfoto av kunstnere. Temaet var en diskusjon om gallerirommets betydning for definisjonen av kunst. Denne utstillingen turnerte som vandreutstilling ved kunstsentrene i hele landet. Inspirert av Mellom rommene i Bergen i 1990, et kunstprosjekt som foregikk i byens mange uterom, var vi en del kunstnere som i 93 satte i gang et tilsvarende prosjekt i Stavanger, kalt Passage. Kunstnerne laget installasjoner i gater og parker, i offentlige rom og i ledige butikklokaler. Mange av Stavangers kunstnere deltok.

Marit Aanestad, Passage 1993. Foto: Kunstneren.
Marit Aanestad, Passage 1993. Foto: Kunstneren.
Marit Aanestad, Passage 1993. Foto: Kunstneren.
1 / 3
AHW

Kan du si litt mer om Passage? Hva var ditt bidrag i prosjektet?

MA

Jeg brukte arkitekturen i byen: Domkirken, en plantegning av et smaug ved kulturhuset og ValbergtÄrenet. Jeg printet foto av disse over pÄ smÄ stÞpte hvite betongplater som jeg sÄ plasserte ute i nÊrheten av stedene. Platene ble som skilt med henvisninger til de andre elementene, slik at det ble en slags rebus for Ä finne fram til neste stopp. Mange registrerte ikke de hvite platene som lÄ pÄ bakken eller hang pÄ en vegg. Hensikten var Ä gripe inn i byens rom, sende signaler til forbipasserende, og fÄ folk til Ä undres.

Marit Aanestad, White cubes from Carrara 2018. Foto: Erik SĂŠter JĂžrgensen.
Marit Aanestad, Red Rock 2018. Foto: Erik SĂŠter JĂžrgensen.
Marit Aanestad, Blackboard from Marquina 2018. Foto: Erik SĂŠter JĂžrgensen.
AHW

Du jobber nÄ med flere utstillinger. Kan du fortelle oss om dem?

MA

Natasja Askelund og jeg har tatt initiativ til Ă„ samle en gruppe kollegaer fra studietiden ved VKA. Vi er seks stykker som i hĂžst skal stille ut ved USF i Bergen og ved House of Foundations i Moss. Etter Ă„ ha hatt flere stĂžrre separatutstillinger pĂ„ rad (og vĂŠrt alene om hele jobben), skal det bli spennende Ă„ vĂŠre med i en gruppe igjen. Dette gleder jeg meg til. Jeg er ogsĂ„ en del av HĂžstutstillingen 2020 med to av skulpturarbeidene mine fra en utstilling i Skur 2 i 2018; White Cubes from Carrara og Blackboard from Marquina. Det var veldig kjekt, for det er akkurat 30 Ă„r siden jeg debuterte pĂ„ HU, i 1990. Da var jeg student ved VKA og deltok med et minimalistisk sort-hvit stripemaleri. Jeg har siden deltatt pĂ„ HU flere ganger, men det er nĂ„ en stund siden sist. Og sĂ„ er det jo viktig og kjekt Ă„ fĂ„ vist disse arbeidene i Oslo. Skulpturarbeidene White cubes from Carrara og Blackboard from Marquina, er del av prosjektet Marmor fra Carrara og Brasil. De er resultat av en forelskelse og en ide om Ă„ bruke steinene som rĂ„stoff i en utstilling. Jeg «fant» steinene da jeg var i Pietrasante i Italia i 2001. Jeg kjĂžpte fem marmorblokker; to hvite, skĂ„ret som kuber, en rĂžd som et tetraeder, og to svarte; den ene som en vegg og den andre som en sĂžyle. Alle steinene har deler av naturoverflaten bevart og forteller hvordan de er tatt ut av fjellet. Og alle steinene har en klar form og farge. Jeg sĂ„ for meg at de skulle inngĂ„ i en dialog om form, farge og rom. Etter lang tid fant jeg ogsĂ„ ut hvordan de skal presenteres: pĂ„ smĂ„ primitive vogner, som forteller noe om avstanden de er fraktet – om tid og reise. De framstĂ„r nĂ„ med hver sin «karakter»: de hvite som uskyldige, abstrakte og lekne, den rĂžde som rĂ„, voldsom og tung, den sorte som en tavle med den sĂžlvgrĂ„ natursiden som en tegning. Den siste sorte har enda ikke fĂ„tt sin rekvisitt.

Marit Aanestad, 1949. Bor i Stavanger. Utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen og FHH, Hannover. ( 89 -94). Har hatt en rekke separatutstillinger ved sentrale gallerier og institusjoner over hele landet, som Rogaland Kunstmuseum, HÄ gamle Prestegard, Galleri III, Oslo, Galleri SÞlvberget, Buskerud kunstsenter i Drammen, Vestfold kunstsenter, Haugar, og MÞre og Romsdal kunstsenter. Har deltatt pÄ viktige gruppeutstillinger, nasjonalt og internasjonalt: Lillehammer kunstmuseum, Trondheim kunstmuseum, Bergen kunstmuseum, Sandefjord kunstforening, Barcelona, Ils of Man. HÞstutstillingen flere ganger. InnkjÞpt av Stavanger kunstmuseum, Statoil Art Program, Haugesund Kunstmuseum,Stavanger kommune, Gassco Norge, Wintershall Bergen, Pareto ASA og Norsk KulturrÄd. Arbeider mye med kunst i offentlige rom og er bl. a vinner av konkurranse om Minnesmerke for Kitty Kielland, kunstprosjekt til Drammen v.g.skole og Bryne v.g.skole. Kunstprosjekter i offentlige rom: Storhaugtunellen, Stavanger, Statoil gjestehus, Sola, St. Olavs hospital, Trondheim, Norsk Oljemuseum, Stavanger, Statoil Vassbotn, SÞrbÞ skole. Sandnes M. fl.