Intervju: Rolf Norås

De fleste vil nok ha problemer i dag med å forestille seg hvordan kulturtilbudene var i Stavanger for 20 år siden. Vi hadde ennå ikke arrangert Tall Ships (eller Cutty Sark som det het den gang), som var første gang vi opplevde at hele Vågen kunne inngå i større byfester. Tou gamle bryggeri stod og forfalt i Østre bydel, og svært få kjente til Antony Gormley. Kuppelhallen var Stavangers konserthus, og universitetet var en distriktshøgskole. Ingen hadde kommet på at Stavanger noen år senere kunne bli europeisk kulturhovedstad. Byen hadde ikke noe oljemuseum, og vi ble i 1997 besøkt av 37 cruisebåter med til sammen 25.000 turister. Tilsvarende tall i år blir 183 anløp, og ca. 340.000 gjester fra om lag 140 nasjoner. Gladmat, Numusic, Nuart, Pasjonspillet, Filmkraft, STAR, Fargegata, Stavanger Forum, Kåkå, Mongoland, Metropolis, Stavangeren, Skur 2, Spor 5 ... var bare noen av tilbudene som vi i dag tar for gitt, men som den gang ennå ikke var funnet opp. Stavangers byhistorie var ikke skrevet. Det største løftet for kulturbyen Stavanger i disse årene fikk vi i 2012 med realiseringen av den såkalte Bjergsted-visjonen, med åpningen av det nye konserthuset som selve rosinen i pølsa. Stavanger fikk plutselig 3500 nye kulturseter. Publikumsoppslutningen, både i konserthuset og ved andre scener i byen, fremstår i dag i sterk kontrast til hva tidligere kulturjournalist i Stavanger Aftenblad, nå avdøde Kjetil Wold, skrev i 2008: "Det evige problem i konservative Stavanger har vært å lokke publikum på konserter med nye og spennende band og artister. Det finnes en liten klikk på et par hundre som søker det alternative. Men det er umulig å basere konsertdriften på en så liten menighet." De største forandringene har med andre ord bestått i at bredden, mengden, kvaliteten og uttrykkene i kulturtilbudene har blitt kraftig utvidet, noe som både har hatt betydning for at langt flere kunstnere innen ulike sjangre bor og jobber i byen vår, samtidig som folks selvforståelse og forventninger til kulturtilbudene, til samtalene og debattene omkring disse, er på et annet og høyere nivå enn tidligere. Folk er blitt mer åpne for nye uttrykk, noe som bekreftes både i undersøkelser og ved publikumstall.

Den viktigste utviklingen på billedkunstfeltet vil jeg knytte til at våre viktigste kunstinstitusjoner og gallerier har ledere som både evner å løfte nivået og kvaliteten på den kunsten som presenteres, og som supplerer hverandres uttrykk. Det er mer interessant å oppsøke kunstinstitusjonene og galleriene i dag, enn for et par tiår siden. Rogaland kunstsenter, Kunsthall Stavanger og Stavanger kunstmuseum har de siste årene fått en ny generasjon ledere som har bred kunstnerisk kompetanse, gode nettverk, stor entusiasme og ser verdien av dialog og samarbeid til beste for Stavangerregionen. Det lover godt for utviklingen av det visuelle kunstuttrykket.

Hvis jeg skal nevne to prosjekter som har hatt betydning for Stavanger, så vil jeg trekke frem at vi har fått en klar forbedring i ateliersituasjonen for kunstnere, ikke minst gjennom etablering av et godt kunstnerfellesskap med til sammen 31 gode og lyse atelierer på Tou Scene. I tillegg etablerer Grafisk Verksted seg i disse dager samme sted, med en kraftig oppjustering av lokaler og utstyr. Gode produksjonsrammer er en viktig og nødvendig forutsetning for å skape god kunst.

Først litt om økonomi. Stavanger kommune er blant norske byer som tildeler flest oppdrag og de største summene til kunstprosjekter i kommunale bygg og uteanlegg. Dette gir viktige oppdrag og kjærkomne bidrag til mange lokale kunstnere. Disse bidragene er basert på et politisk vedtak, som innebærer at Stavanger kommune avsetter en prosentandel av bygge- eller anleggskostnader til kunstnerisk utsmykking.

Det siste halvåret har det vært en debatt om gatekunstens plass, rolle og viktighet i billedkunsten. Spørsmålet om økonomiske prioriteringer har også blitt koplet til denne debatten. Da kan det være greit å vite at Nuart og billedkunstnerne ikke konkurrerer om de samme pengene. Kunstprosjektene til bygg og anlegg finansieres over byggeregnskaper, mens Nuart har fått sine tildelinger fra festivalpotten, og altså konkurrert med andre festivaler. Nuart har, i alle fall hittil, ikke fått oppdrag til slike kunstprosjekter, og jeg kjenner heller ikke til at billedkunstnere har søkt om festivalstøtte.

Sammen med ovennevnte konflikt om gatekunstens betydning, er det salget av Hepworth-skulpturen «Figure for Landscape» som har hatt det høyeste støynivået når det gjelder konflikter i kunstmiljøet. Jeg kan ikke se at det har kommet veldig mye positivt ut av noen av de to konfliktene. Det måtte i så fall være at kunst ble diskutert, ikke minst på Kåkå, med til dels spennende og utfordrende debatter om hva vi vil med våre offentlige byrom, hvor både stemmer og motstemmer fikk slippe til. Dette er viktig fordi god kunst handler om relevans, aktualitet og utfordring. Kunst og kultur er ikke bare limet, det som holder oss sammen og gir oss identitet, det er også det som skiller oss fra hverandre.

Så får vi heller tåle at slike debatter også innebærer en del skyttergravretorikk og drittslenging i kommentarfeltene på sosiale medier.

Det vil være både naivt og uttrykk for manglende realitetsorientering å hevde noe annet enn at oljevirksomheten har hatt stor betydning for vår velstandsøkning, og derigjennom påvirket kulturfeltet. Billedkunstfeltet er kanskje ikke det kulturfeltet som har blitt mest påvirket av denne situasjonen, og dermed er kanskje fallhøyden mindre når vi nå opplever nedturen for næringen. Maijazz fikk f.eks. redusert sine sponsorinntekter med 1,2 millioner kroner ved årets festival, sammenlignet med for ett år siden.

Så i stedet for å hevde at det skjer en utidig sammenblanding av offentlig og privat kapital, hvor det private bidraget lett kommer i miskreditt, bør vi kanskje glede oss over den kvaliteten vi har fått, som vi ellers ville ha gått glipp av. Mange lokale aktører, arrangører, institusjoner, festivaler etc. har fått et løft som de eller ikke ville ha fått.

Samtidig skal vi selvsagt være klar over at dette er sårbare og uforutsigbare inntekter, som flere kulturaktører nå smertelig erfarer. Når næringslivet opplever nedgangstider, går dette lett utover sponsorbudsjettene, som langt på vei tørker opp. Økonomiske bidrag fra private eller næringslivet må supplere offentlige bevilgninger, ikke erstatte dem.

For selvsagt gir ikke markedet alene grunnlag for et variert og rikt kulturliv. Det forutsetter og nødvendiggjør offentlig støtte. Kulturpolitikk som kun baserer seg på markedsøkonomiske prinsipper, kan komme til å undergrave det kunstneriske og kulturelle mangfoldet. Kunst som ikke genererer kapital, men som utfordrer samfunnet og samtiden, kan være viktigere i en samfunnsmessig kontekst enn kommersiell omsettbar kunst.

Kunstverk er både åndsverk med kunstnerisk verdi og varer med økonomisk verdi. Det er viktig å være bevisst på forskjellen.

Når det gjelder forholdet mellom Stavanger2008 og forbindelsene til kommersielle inntekter, er det viktig å huske på at kulturhovedstaden skilte seg fundamentalt fra ordinær offentlig virksomhet, ved at en tredjedel av budsjettet skulle finansieres gjennom private midler, i hovedsak i form av sponsormidler. Staten hadde stilt en garanti på inntil 100 millioner kroner, men det forutsatte at vi hentet inn et tilsvarende beløp som private midler.

Dette ga selvsagt føringer for hele organisasjonen, enten når programmet skulle utvikles, det skulle budsjetteres med midler til kommunikasjon og marked, eller administrasjonen skulle bygges og drives. Det eneste som vi i denne sammenhengen var klare på, og som ble respektert, var at sponsorer og andre frivillige bidragsytere, ikke skulle kunne påvirke det kunstneriske programmet.

Det er mange lærdommer å trekke fra året som kulturhovedstad. Den viktigste er kanskje betydningen av å involvere alt fra kunstnere og andre kulturaktører i prosesser med å utvikle kulturtilbud. Kompetansen sitter «der ute», og det er denne kompetansen, disse utrykkene, denne formidlingen, som må være den viktigste premissleverandør for et kommunalt kulturkontor når politikkområdet skal utformes, når prioriteringer skal gjøres.

Hvis et kulturhovedstadsår ikke er viktig for de kunstnerne som bor der. Hvis de opplever at det som er viktig og det som får både ressurser og oppmerksomhet, er det som bringes til regionen fra andre steder i verden, har man et dårlig utgangspunkt for dialog og en videre utvikling av kulturbyen etter at kulturåret er ferdig. IRIS sine undersøkelser omkring effektene og betydningen av Stavanger2008, forteller at på dette området kunne Stavanger2008 ha lykkes bedre enn de gjorde.

En annen lærdom som var viktig, var en erkjennelse av hvilke muligheter som ligger i å tenke utradisjonelt når det gjelder arenabruk. Møtene mellom kultur og natur ble langt på veg toneangivende for programarbeidet, og kunst og kultur ble tatt i bruk på utearenaer som aldri tidligere var tatt i bruk til kulturformål. Ingen hadde før 2008 tenkt på at det gikk an å danse fra klippene i Gloppedalsura eller drive akrobatikk og samtidsdans langt oppi fjellheimen i Sauda fra en scene som var bygget av is. Eller hvem hadde sett for seg at symfoniorkesteret skulle opptre i votter og luer og akkompagnere dramatikk på selve byterminalen i Stavanger, mens tog, busser og biler opprettholdt sin trafikk?

Når det gjelder hvilke synergier som jeg ser i dag, nesten ti år senere, så er det interessant at jeg i disse dager skriver en sak til våre politikere om en markering av 10 års-jubileet i 2018. Det er i den sammenheng svært gledelig, men samtidig underkommunisert, at mange prosjekter som ble etablert i kulturhovedstadsåret fortsatt eksisterer. Dette er også uttrykk for at 2008 løftet kulturen til et nytt nivå, hvor kultur bevisst ble tatt i bruk som katalysator til å øke innbyggernes engasjement, deltakelse og livskvalitet.

Det er definert mer enn 20 prosjekter som ble initiert, lansert og helt eller delvis finansiert av Stavanger2008, og som fortsatt eksisterer i en eller annen form. I saken drøfter jeg hva som kjennetegnet disse prosjektene, hvilken betydning Stavanger2008 hadde for prosjektene, og hva har prosjektene hatt for betydning?

Men synergier har også en immateriell, eller mental dimensjon, som handler om hvilken betydning et slikt kulturår har for folk som bor her. Får de nye krav eller forventninger til kulturtilbudene? Blir de mer opptatt av sin identitet og sine røtter, og derigjennom sin fremtid? Og det handler om nettverk, etablering av ensembler, kulturelle næringsklynger, frivillighetskorps, kunstnerdrevne produksjonsenheter, opplæringsprogrammer osv.

La meg først få si at jeg oppfatter internasjonalt kulturarbeid som svært viktig. Vi er en ung og liten kulturnasjon, livet rundt oss blir stadig mer globalisert, internasjonale uttrykk og trender fanges opp og påvirker oss. Motsatt vei er det viktig at våre kunstnere kommer ut og møter internasjonale aktører, får inspirasjon, kunnskap og kompetanse, som forhåpentlig bringes tilbake til vår region og våre kunstmiljøer. Det var flere som stusset da jeg oppga nettopp denne begrunnelse for at vi inngikk leieavtale med en kunstnerbolig i Berlin for lokale kunstnere. Det å sende dem til Berlin for å beholde dem i Stavanger, ble av noen oppfattet som paradoksalt. For meg var det åpenbart. Det lokale er kilden, men vi må forstå at vi er en del av en større nasjonal, europeisk og global kulturell historie.

I 2006 var jeg en av stifterne av The ECoC Family (European Capitals of Culture Family). Dette nettverket består av alle europeiske kulturhovedsteder etter 2008. Hvert år, når EU utpeker to nye kulturhovedsteder, inviteres disse inn i nettverket, som møtes to ganger hvert år. Det er ikke bare omfanget av byer som deltar i nettverket som har vokst. Det samme gjelder for statusen til nettverket. I dag deltar ledelsen i EU-Kommisjonens kulturavdeling på alle møtene våre, og vi er offisiell samtalepartner ved endringer i regelverk og andre bestemmelser som angår kulturhovedstedene. Vi var f.eks. en tung premissleverandør for de nye bestemmelsene, som gjelder for kulturhovedsteder frem til 2033.

Dette betyr samtidig at vi sitter nær smørfatet til EUs kulturpolitikk og pengebinge, og det er dokumentasjon på at kulturhovedsteder tar ut mer EU-midler enn andre byer fra EUs kulturprogrammer. Det at vi har hatt denne status, betyr med andre ord at viktige europeiske kulturmiljøer kjenner til Stavanger.

Helt konkret så hender det relativt ofte at Stavanger tilbys deltakelse i «Artist in Residence-programmer» i ulike europeiske kulturbyer. Dette er et område som helt klart har et mye større potensiale enn hva som har vært benyttet hittil, og jeg håper at den neste kultursjefen vil kople Stavanger tettere på disse programmene. Alle andre byene rapporterer om at dette er svært populært tiltak blant deres kunstnere.

Jeg hadde lenge sett for meg at det siste som jeg skulle foreta meg som kultursjef, var å sluttføre vår nye kulturplan. Prosessen med planen ble imidlertid utsatt, og til slutt innså jeg at planen ikke vil bli endelig behandlet før våren 2018, og så lenge har ikke jeg hatt ønske om å sitte i stillingen som kultursjef.

Jeg har hatt og har flere tanker om hva som bør med, og hva som bør være viktig, i den nye kulturplanen. Men når vi nå har fått en ny kultursjef, finner jeg det riktig at han får sette sitt preg på dette arbeidet, velge hva som er viktig å prioritere etc., sammen med de som han velger å involvere i prosessen. Vi har allerede etablert både politisk og administrativ ledelse av dette arbeidet, så mange premisser begynner allerede å falle på plass, ikke minst gjennom de innspillsmøtene som vi har arrangert i våre kulturdialoger.

Jeg vil generelt være varsom med å gi råd. Kulturpolitikken og dialogen med kunstnere og andre kulturaktører bør nå formes av andre. Men på et generelt grunnlag vil jeg si at de viktigste kriteriene for å støtte kulturtiltak, bør handle om mangfold, tilgjengelighet, bredde, relevans og kvalitet.

Vi ønsker at Stavanger skal være en attraktiv kunst- og kulturby. Et sted hvor kunstnere ønsker å bo og arbeide, og hvor publikum finner gode, nyskapende, tankevekkende og utfordrende kulturtilbud. Da er det en forutsetning at byen tilrettelegger for både produksjon og formidling på en god måte.

Kulturavdelingen må være bevisst på at det er den som er til for kulturaktørene, ikke omvendt. Det er kunstnere og kulturaktører som på hver sin måte bidrar til at byen vår er en bedre kulturby enn den ellers ville ha vært.

Derfor må du som kulturbyråkrat oppsøke kulturtilbudene. For å følge med på trender og hva som rører seg på feltet, må kunsten og kulturen oppleves. Det er begrenset hva man kan lese seg til på kulturområdet. ”Ingen stor poesi uten store lyttere”, sa Walt Whitman. Å være fysisk til stede der kunst og kultur skapes, er den viktigste forutsetning for å åpne kunsten. Hvorvidt vi kommer ut av salene eller hallene eller galleriene eller kinosalene med en opplevelse som får oss til å se virkeligheten på en ny måte.

Selv om det ligger i sakens natur, at kulturavdelingen må drive en balansekunst i en politisk-administrativ struktur, håper jeg på en kulturavdeling med en tenke- og handlemåte, en kultur, som er kunstnernær, tydelig, involverende, prosessrettet, og gjerne motstrøms.