Komponentar
Kunstproduksjon består av mange mindre og samanfletta komponentar. Om eg fokuserer på dei sosiale og materielle komponentane i Skaus sin produksjon av det maritime fartøyet – og skil dei frå kvarandre for å omtala dei separat sjølv om dei de facto heng saman – står eg att med komponentar som: jakt på økonomiske midlar, framforhandling av lokasjon, arbeid med byggeløyve, materialsamansetnad, inspirasjon og sosial involvering.
Jakta på midlar startar tidleg, gjerne parallelt med ein idéfase. Dette forarbeidet til kunstproduksjonen kan ta lang tid, og endar ofte opp som ei lappeteppeprosjektfinansiering. NY-konfigurasjonen vert mogleggjort med støtte frå OCA, Norsk kulturråd, Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune.
Lokasjonen i NY vart vald fordi den har ei rik historie som står godt til eit prosjekt som utforskar idéen om ein heim.Snug Harbour var på 1800-talet heim for gamle, skada og pensjonerte sjøfolk. Ved overgangen til 1900-talet var området – økonomisk heldt i live av Robert Richard Randall sin shippingformue – eit velfungerande lite samfunn med bakeri, kapell, meieri, konserthall, kyrkjegard og anna. I dag er området gjort til Snug Harbour Cultural Center and Botanical Garden, som òg husar Newhouse Center for Contemporary Art. På eit fredeleg område på Staten Island ligg ei rekkje storslagne bygningar i klassisk arkitektonisk stil, og kontemplative hagar i ulike utformingar. Mellom desse har Skaus fått løyve til å bygga og sjøsetja fartøyet sitt.
Og apropos løyve så var dét lenge den mest tidkrevjande delen av kunstproduksjonen. For å bygga og etter kvart sjøsetta fartøyet treng Skaus ulike formelle godkjenningar, til dømes løyve for bygging av ein midlertidig struktur i det offentlege rom, godkjenning for sjøsetting og diverse forsikringar, samt spesialgodkjenningar for at både dei sjølv og andre folk kan opphalda seg inne i strukturen.Liknande arbeid var naudsynt då Skaus sette opp Stavanger-konfigurasjonen på ventetomta framfor Tou Scene, men større kjennskap til norske reglar og retningslinjer og tettare nærleik til sakshandsamarar i eigen heimkommune, gjorde samstundes dette langt enklare enn i NY.
I dei fleste kunstnariske produksjonsprosessar er materialutforskingar og tilarbeiding av materialar ytst sentralt. Til NY-konfigurasjonen treng Skaus mellom anna treverk og murstein, og dei er i gong med å samla materialar frå det geografiske nærområdet rundt på Staten Island. Dei freistar å bygga konstruksjonen på restar som kjem ut av vedlikehaldsarbeid for bygningsmassane på Snug Harbour, med materialar frå skipsverft og reperasjonsverksemder på Staten Island, og med gjenvunne tømmer som vert seld vidare som del av ein gjenbruks- og sirkulasjonsøkonomi. Konstruksjonen blir slik del av ein større materialsirkulasjon og vil bera med seg bitar av området sin materielle identitet.