Voksne tegninger og alle barna deres
Kristin Velle-George, Elpensita 27.09-02.11, 2014 Bryne Kunstforening
- NO
- 21 November 2014
- Review
Memento Mori fjoset
Christian Sunde, Portrett / Prosess 6.sep - 12.okt 2014 HĂ„ gamle prestegard
- Review
- 21 October 2014
- By Astrid Helen Windingstad
Allerede i trappeoppgangen til lÞa pÄ HÄ gamle prestegard kryper den teatralske stemningen inn pÄ kroppen. Det er helt mÞrkt der oppe, foruten Cristian Sundes lysinstallasjoner som skaper en behagelig stemning. Sundes andre utstilling pÄ prestegÄrden Portrett/Prosess har tema tid, forgjengelighet, forvitring og prosess. Dette er ord jeg fort forbinder med dÞden, men utstillingen er sorgfri tross alt.
Det fĂžrste som mĂžter oss er smĂ„ hoder eller miniatyrportrett i et lett gjennomskinnelig materiale. Disse portrettene henger systematisk organisert i en firkant pĂ„ veggen, og har integrert rĂžd belysning, som skaper et intenst og monumentalt utrykk. Flere stĂžrre hoder er plassert pĂ„ tynne sĂžyler i rommet og stĂ„r samlet som et kor. PĂ„ disse faller et blĂ„tt lys som sprer om seg en dramatisk og hĂžytidelig stemning. Jeg blir stĂ„ende Ă„ lytte etter munkesang, men alt som hĂžres er vinden som smyger seg inn gjennom sprekkene i veggene pĂ„ HĂ„. Nede i fjoset kan man studerer de smĂ„ ansiktene i dagslys. Miniatyrportrettene finnes i flere farger og varianter, og alle er pĂ„ forskjellig stadier i forvitringsprosessen. Hodene er arrangert pĂ„ samme mĂ„te som man oppbevarer en insektsamling, sirlig festet med nĂ„ler, samlet i et rektangel eller kvadrat. Noen er festet direkte pĂ„ veggen formet som en firkant. I nĂžyere Ăžyesyn oppdager man den detaljrikdommen det ligger i Ă„ bruke organisk materiale. Materialet gjĂžr at portrettene i lĂžpet av utstillingsperioden vil forandre utrykk og karakter. Denne prosessen demonstreres nĂžkternt i en videovisning som er en del av utstillingen. Prosessen er filmet over lang tid og hastigheten er Ăžkt slik at man ser den lange prosessen i lĂžpet av noen minutt, og tanken vandrer naturlig nok til Momento Mori: âhusk at du skal dĂžâ.
Tankene gĂ„r ogsĂ„ til kunsthistoriens mindre kjente ex-votos (eller bĂłti som de ogsĂ„ blir kalt pĂ„ italiensk) fra Firenze pĂ„ 1400-tallet. Ex-votos ble ikke omtalt som kunstverk, men ofte utstilt i kirker. De som laget disse ble kalt âimage makersâ. De laget hyperrealistiske mimetiske avkastninger i voks av ansikt og hender til hvermansen. Likheten ble sett pĂ„ som en gave ofret til gud, og et tegn pĂ„ en forestĂ„ende dĂžd. Ex-votos fungerte som en symbolsk makt over dĂžden, som en kontrakt. Man ofret likhet til fordel for en annen likhet, et annet liv, et liv i himmelen, et offer til dĂžden. Disse avkastningene av ansikter viser ikke noen optimisme eller triumf. Man kan se kontrakten med dĂžden i ansiktene deres.
Dette ritualet med ex-votos kan sammenlignes med katarsis. FormĂ„let med dem var at fĂžlelseslĂžsheten og immobiliteten i ansiktene deres skulle gi mennesket en erfaring av Ă„ beherske dĂžden. I kristendommen var det nĂždvendig Ă„ dĂž for Ă„ ligne Jesus, og for Ă„ komme nĂŠrmere Gud. Denne âbegivenhetenâ kan i dag forstĂ„s generelt, og omhandler menneskets forhold til dĂžden, eller sagt pĂ„ en annen mĂ„te; menneskets forhold til tiden. Utstillingen Portrett/Prosess fremstĂ„r nĂŠrmest som en naiv og positivistisk tilnĂŠrming til tiden. PĂ„ den mĂ„ten er det annerkjennelse av tiden som er essensen i utstillingen, ikke dĂžden. Det ofres ingen hyperrealistisk likhet i Sundes miniatyrportrett. Katarsiseffekten ligger i Sundes bruk av organisk materiale, men effekten er minimal fordi fremstillingen av forvitringsprosessen er behagelig og nydelig, snarere enn sĂžrgmodig og ubehagelig. Fremstillingen tar ikke opp det faktum at prosessen alltid ender med dĂžden, uansett hvor âsakte tiden lĂžperâ, som et av hans verk proklamerer.
Christian Sundes utstilling, i denne ĂŠrverdige bygningen ytterst i havgapet pĂ„ HĂ„, er i sin helhet estetisk vakker bĂ„de i komposisjon og farge. Momento Mori-stemningen minner oss pĂ„ at vi en gang skal dĂž, og pĂ„ den mĂ„ten âtvingerâ den oss til Ă„ reflektere over tiden vi mennesker er tildelt. Materialets forgjengelighet skaper en ĂŠrbĂždighet for tiden, og dĂžden virker plutselig mindre betydelig nĂ„r man fokuserer pĂ„ tiden. Jeg kan sorgfri forlate utstillingen med fornyet kontrakt, fordi Sunde har til min store glede utsatt dĂžden ved Ă„ gi meg tid. Jeg liker utstillingen nettopp pĂ„ grunn av denne enkle, naive og estetiske tilnĂŠrmingen. Men er det ikke naivt Ă„ tro at det er sĂ„ enkelt?
1 / 3
Related articles
Viva La Aktivisme
The annual Nuart Festival took place between Sept 4-7th 2014, leaving a number of new artworks on the streets of Stavanger. The festival's indoor exhibition is on view at Tou Scene until Oct 12th. Art historian Astrid Helen Windingstad has taken a look at both the indoor and outdoor works for CAS. This post is in Norwegian only, but you can read more about Nuart here.
- NO
- 6 October 2014
- Review
Inn i Hertervigs magiske skog
Kritiker Mona Louise Dysvik MÞrk har besÞkt Hertervigs hemmeligheter, en ny utstilling for barn og unge pÄ Stavanger kunstmuseum. Her knaker det i gamle trestammer, en flue surrer og det surkler i myren. Et 150 Är gammelt maleri skal vekkes til live gjennom teknologi. Blir det dermed mer tilgjengelig for de smÄ?
- NO
- 30 April 2025
- Review