Det tredje stedet
Forbindelsen mellom kreative miljÞer og stamstedene deres har vÊrt lenge kjent og godt dokumentert, og praktiske tiltak for Ä legge til rette for kreative uttrykk er noe som kan planlegges og bygges inn i vÄre nÄvÊrende bylandskap. Men slike steder er lette Ä overse og stÄr i Þkende grad i fare for Ä bli borte. CAS-redaktÞr Heather Jones beskriver i dette essayet det som kjennetegner slike «tredje steder», skisserer deres historiske betydning og undersÞker hvordan man best kan stÞtte kreative miljÞer i byene vÄre.
//
I min lille hjemby i delstaten Missouri i det midtvestlige USA finnes et sted som gjerne kan sies Ä vÊre lokalsamfunnets viktigste institusjon, i enda stÞrre grad enn tinghuset, de mange kirkene, bankene, forsikringsselskapene, fÎrutsalgene og den lokale Walmart-butikken. Stedet heter White Grill, og det er et typisk amerikansk spisested, eller diner, som har holdt Äpen hver eneste dag siden 1938. White Grill er stolte av at de aldri har renset grillen sin, noe som er grunnen til at de serverer de beste burgerne du noensinne har smakt. Til tross for stedets sosiokulturelle betydning har White Grill et overraskende lite fotavtrykk, med bare rundt fem bord og et knippe barstoler langs disken. Sist jeg var innom var det fortsatt lov Ä rÞyke innendÞrs.
White Grill er et sÄnt sted der folk tar seg en morgenkaffe, signerer en forretningskontrakt over Suzy Q-smÄkaker eller samles etter at det lokale skolelaget har spilt en . PÄ «The Grill», som stedet heter pÄ folkemunne, kan du se gamle menn debattere saker og ting, venner som treffes igjen etter lang tid, unge par som kysser, og halvveis uhÞflige smÄkrangler av alle slag. Heldigvis er det ikke nok plass for virkelig knuffing og slÄssing, men om nÞdvendig finnes et skiftetomt like bak spisestedet. White Grill er et av de fÄ stedene i byen der du kan se hele det demografiske spektret, fra spedbarn til de aller eldste, oppholde seg i ett og samme rom og omgÄs hverandre i noen grad. Kort sagt, dette er et sted der livet selv utfolder seg, og det er dette stedet jeg vender tilbake til bÄde rent fysisk og i tankene mine nÄr noe akademisk virker uoverkommelig eller jeg har gÄtt lei av det kreative.
Innimellom har jeg lurt pĂ„ hvorfor et sĂ„pass beskjedent sted har festet seg sĂ„ sterkt hos meg og inspirert meg nĂ„r lite annet har greid det. Forholdet mellom kreativitet og kafeer har jo lenge vĂŠrt kjent og er godt dokumentert. Sagnomsuste CafĂ© Procope i det 6. arrondissement i Paris ble opprinnelig grunnlagt i 1686 og hadde stĂžrrelser som Voltaire, Rousseau, Diderot og DâAlembert som stamgjester, mens kaffehusene i 1700-tallets London ga stĂžtet til en av den vestlige litteraturhistoriens rikeste epoker. Kafeene i bydelen Montparnasse i Paris har blitt kjent som bakteppet for livet og arbeidet til kunstnere og forfattere som Henry Miller, Sinclair Lewis, AnaĂŻs Nin, Picasso, Man Ray, Ernest Hemingway, Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og T.S. Eliot, bare for Ă„ nevne noen. I nyere tid fungerte San Franciscos historiske Vesuvio CafĂ© som et viktig knutepunkt for Beat-generasjonen og ble ofte besĂžkt av forfattere som Neal Cassady, Jack Kerouac, Alan Ginsburg og Dylan Thomas.
Selv om slike steder sjeldent fikk anerkjennelse i samtiden, er det i ettertid klart at de fungerte som viktige mĂžtepunkter der kreative prosesser ble utvekslet og stĂžttet. Men hvorfor er det sĂ„nn? Hva er det egentlig ved slike restauranter, barer og kafeer som synes Ă„ inspirere kreativitet langt mer enn formelle institusjoner gjĂžr? Og som amerikaner som nĂ„ bor i Skandinavia, spĂžr jeg ogsĂ„ meg selv â finnes i det hele slike hyggelige og kreative fristeder mer?
Med disse spĂžrsmĂ„lene i bakhodet var det med stor glede at jeg nylig kom over den amerikanske sosiologen Ray Oldenburgs bok The Great Good Place, der jeg fĂžrst ble kjent med begrepet the third place, eller «det tredje stedet». Ved hjelp av sosiologisk forskning og erfaringer fra livet skisserer Oldenburg det som kjennetegner slike tredje steder, og han forklarer ogsĂ„ hvorfor de er sĂ„ viktige for samfunnet som helhet â og, som jeg selv ville ha lagt til, for en bys kreative liv. Med tanke pĂ„ kulturfeltet kan man nemlig ikke overvurdere hvor viktige slike tredje steder er. Det moderne kulturlivet gjennomsyres av et problematisk syn om at kreativitet er individuell og heroisk, mens den egentlig er en kollektiv prosess. Nettopp av den grunn mĂ„ dette uformelle kulturkollektivet ha et fysisk rom der skapere kan komme sammen, diskutere, argumentere og utvikle nye ideer som de tidligere ikke har kjent til hver for seg.
FÞr vi gÄr nÊrmere inn pÄ hvorfor slike tredje steder er sÄ viktige, la oss fÞrst prÞve Ä definere hva som kjennetegner dette begrepet.
IfÞlge Oldenburg utgjÞres det fÞrste og andre stedet av henholdsvis hjemmet og arbeidsplassen, mens det tredje stedet er «en samlebetegnelse for mange ulike offentlige steder der enkeltmennesker kan samles i gledelig forventning pÄ en regelmessig, frivillig og uformell basis utenfor arbeidets og hjemmets domener».
I arkitektonisk forstand er det tredje stedet like utpreget som et hjem eller et arbeidskontor er. Slik Oldenburg beskriver det, har de ulike stedstypene sine spesifikke samfunnsfunksjoner og «kjerneinnstillinger». Dagliglivet mÄ sÄledes «finne sin balanse innenfor tre erfaringsdomener. Det fÞrste er det huslige, det andre er det innbringende eller produktive, og det tredje er det inkluderende sosiale, der et fellesskap bÄde legges til rette for og feires.»
Hvert av disse domenene er selvstendige og fysisk atskilt fra de andre, der det tredje stedet ikke krever at noen opptrer som vert eller gjest, og hvor folk kan komme og gĂ„ som de selv Ăžnsker. Kort sagt befinner slike tredje steder seg i et mellomrom der hele det menneskelige spekteret kan ses, hĂžres og nytes â det er et sted hvor folk i stĂžrst grad kan vĂŠre seg selv. FĂžr i tiden var tredje steder gjerne blant de mest arkitektonisk fremtredende bygningene i et samfunn. Tenk bare pĂ„ amfiteatrene, foraene, de offentlige hagene og badehusene i oldtidssamfunn over hele verden. Men i takt med at byene utvidet seg som fĂžlge av industrialisering, ble disse tredje stedene nĂždvendigvis mindre, mer lokale og kanskje enda mer tilpasset et menneskelig skala. Utviklingstendenser i nyere tid har imidlertid gjort at disse tredje stedene hverken er fremtredende eller sĂŠrlig utbredte lenger, og ofte mangler de helt. Likevel er det fortsatt mulig Ă„ funne slike kritisk viktige tredje steder i bĂ„de byer, tettsteder og landsbyer over hele kloden. Selv om de skiller seg fra hverandre i hvordan de ser ut og hva de tilbyr, har de alle noen viktige trekk til felles: De utgjĂžr alle et nĂžytralt mĂžtested der man kan treffe andre mennesker pĂ„ like fot, der den gode samtalen flyter, der folk lett kommer inn, der stamgjester trives, der den arkitektoniske profilen holdes lav og der alt foregĂ„r i en leken atmosfĂŠre. I det fĂžlgende vil jeg i tur og orden se nĂŠrmere pĂ„ disse trekkene.
Tredje steder fungerer for det fÞrste som ikke-territoriale soner. De preges hverken av hjemmets tidvis ubehagelige intimitet eller de faglige kravene eller det konkurransepreget som ofte kjennetegner en arbeidsplass. Det de heller tilbyr, er et avslappet og avvÊpnende miljÞ der det kreves veldig lite av gjesten, og der mÄlet stort sett er Ä sÞke sammen med andre mennesker fremfor Ä lÞse en bestemt oppgave. Som Oldenburg sier det, er et engangsbesÞk i noens hjem «en dÄrlig erstatning for en vennlig kro eller kaffebar der man alltid er velkommen. Den nÞytrale grunnen (altsÄ det stedet der man ikke tynges av rollen som enten vert eller gjest) som kjennetegner tredje steder, legger godt til rette for det samkvemmet som er sÄ viktig for nÊrmiljÞer.»
Nettopp fordi de har et nÞytralt stÄsted, fungerer tredje steder ofte som mÞtesteder der folk kan bli kjent med andre pÄ like fot, uavhengig av de Þkonomiske og politiske maktstrukturene som bestemmer sÄ mye av livet og den sosiale omgangen utenfor dÞrene. En arbeider kan sitte ved siden av en administrerende direktÞr, en fra venstresiden kan sitte i baren sammen med en fra hÞyresiden, en gruppe tenÄringer kan ta plass i kÞen bak et eldre par. Dette betyr ikke at alle pÄ slike tredje steder er venner. Det er heller snakk om at tredje steder er et rom der mange ulike typer mennesker kan komme i kontakt med hverandre. Funksjonelt sett fungerer disse fellesskapsfremmende mÞteplassene som «sorteringsomrÄder». IfÞlge Oldenburg tjener «tredje steder ofte som et innledende samlingssted for mennesker som senere danner andre former for fellesskap». Denne funksjonen er selve nÞkkelen til bÄde kreative samarbeid, sosiale bevegelser og politiske opprÞr.
Av alt det som kjennetegner tredje steder, er det kanskje den livlige samtalen som fÞrst slÄr deg nÄr du kommer inn et sted. Samtaler av alle slag, fra gode historier og politiske debatter til halvhviskede kommentarer og hÞylytt latter, er selve kjerneaktiviteten, og rommet selv er formgitt for Ä understÞtte dette. Sitteplasser settes opp i klynger, belysningen er gjerne dempet, og musikken, hvis den i det hele tatt er til stede, vil vÊre lav nok til ikke Ä overdÞve samtalene. OgsÄ de ansatte er en del av dette, ved at de har fÄtt den uoffisielle oppgaven med Ä sette i gang samtaler og presentere folk for hverandre
For at et tredje sted skal oppfylle sin sosiale rolle pÄ de mÄtene som er beskrevet ovenfor, mÄ det vÊre lett tilgjengelig. Det mÄ vÊre i nÊrheten av folk, og da gjerne som fast inventar i et nabolag; det mÄ vÊre lett Ä finne; og det mÄ helst vÊre fritt bÄde for adgangshindre, som for eksempel kleskoder eller at man mÄ bestille et bord pÄ forhÄnd, og for begrensninger pÄ hvor lenge man kan oppholde seg der. Det viktigste for et tredje sted er kanskje at det er Äpent lenge. Et tredje sted er stamstedet som ikke krever forhÄndsplanlegging. Det er det naturlige valget for en rekke ulike sosiale aktiviteter.
De som mest konsekvent skaper og opprettholder den gemyttlige stemningen man finner pÄ tredje steder, er stamgjestene. IfÞlge Oldenburg «kan en person ha mange venner og ofte omgÄs dem BARE hvis det er et sted han eller hun kan besÞke daglig og som utgjÞr vertskapet for treffene deres». De tredje stedenes tilgjengelighet sÞrger for en god miks av ulike generasjoner og demografiske grupper.
Oldenburg sier imidlertid ingenting om hvor mye det koster folk Ä gÄ ut. Tredje steder mÄ ha stamgjester for Ä holde den gode fellesskapsstemningen ved like, og for Ä ha stamgjester som representerer et bredt spekter av samfunnet (deriblant kunstnere, kuratorer, forfattere og musikere), mÄ det tredje stedet ogsÄ tilby overkommelige priser.
Tredje steder mÄ ogsÄ holde en lav profil. Arkitekturen mÄ forholde seg til fysiske hensyn som menneskelige dimensjoner, allmenn tilgjengelighet og en prioritering av fotgjengere over biler. For at disse sosiale mÞtestedene skal feste seg i lokalmiljÞene de er ment Ä betjene, kan de ikke lenger fÞlge de monumentale stÞrrelsene fra tidligere tiders. NÄ om dagen er stedene som oftest relativt smÄ og upretensiÞse, men likevel komfortable.
I trÄd med denne lave profilen har tredje steder gjerne en leken stemning. PÄ slike steder har folk det gÞy, mer enn at de gjÞr samfunnsplikten sin eller deler pÄ ressursene (selv om tredje steder ogsÄ legger til rette for dette). Samtalene er til tider intense og muntre, og det kan veksle mellom smÄkrangling og latter. Samtaler er berikende og fulle av liv!
Hvis vi skal oppsummere alle disse kjennetegnene, er tredje stedet altsĂ„ et utested der man fĂžler seg hjemme â det er en slags stue et annet sted enn ens egen privatbolig. Det er et sted der det et lov Ă„ bare stĂ„ og henge, der du blir kjent igjen etter bare noen fĂ„ besĂžk, der folk er mer enn bare kunder. Det lokale stamstedet mitt i USA, White Grill, oppfyller lett alle de kjennetegnene beskrevet ovenfor, selv om stedet kanskje ikke gjĂžr det med vilje. Dinerens lange Ă„pningstider, rimelige priser, menneskelige dimensjoner, sentrale beliggenhet i lokalsamfunnet, tilrettelegging for liv og rĂžre og gode samtaler, samt dens inkludering av aller alders- og befolkningsgrupper forklarer hvorfor stedet har vĂŠrt sĂ„ uendelig inspirerende gjennom hele mitt liv. Og fravĂŠret av mange av disse kjennetegnene pĂ„ steder jeg siden har bodd og jobbet, bidrar til Ă„ forklare en tilsvarende mangel pĂ„ inspirasjon, tilknytning og fellesskapsfĂžlelse.
Vi har nÄ sett nÊrmere pÄ det som kjennetegner tredje steder. Men hvorfor er de sÄ kritisk viktige for et sunt samfunn? I innledningen til boken sin nevner Oldenburg at «alle de store kulturene har hatt et livsviktig og uformelt offentlig liv, og av den grunn utviklet de alle sine egne populÊre utgaver av de stedene der dette livet kunne utfolde seg».
Forskere har diskutert hvor viktig et uformelt offentlige liv, adskilt fra hjemmet og fra arbeidsplassen, har vÊrt for enkeltindividene. Men tredje steder spiller ogsÄ en viktig rolle i samfunnet selv som en egen enhet.
Gjennom historien har tredje steder fungert som iscenesettelsesomrĂ„der, som steder der man kunne samles og organisere seg â dette var steder som alle i samfunnet kjente til: «Tredje steder er politiske fora med stor betydning. I mange land vokste arbeiderbevegelsens solidaritet frem som et direkte resultat av et stort antall kafeer der arbeiderne kunne diskutere sine felles problemer, manifestere sin kollektive styrke og planlegge streiker og andre strategier.»
Det er vanskelig Ä tenke seg den amerikanske revolusjonen uten de mange kroene og kaffehusene der den felles misnÞyen kunne spres og opprÞret kunne planlegges. PÄ samme mÄte var kafeene i Paris nÞkkelsteder for utvekslingen av nyheter og ideer, og de var ofte mer pÄlitelige og i alle fall mer brukt enn avisene. «Under den franske revolusjonen ble kafeene til sentre for heftig politisk debatt og aktivitet, ofte ledet av medlemmer fra de revolusjonÊre klubbene.»
Noe som altsÄ kjennetegner tredje steder, er at de er tilgjengelige og legger til rette for fritt og uplanlagt samkvem, og det er nettopp denne egenskapen jeg selv tiltrekkes mest av. I motsetning til formelt organiserte rom som samler mennesker som allerede er pÄ bÞlgelengde og interessert i de samme emner eller aktiviteter, fungerer tredje steder som en slags blandebolle, der folk kan integreres og der ideer kan deles pÄ tvers av yrke, lommebok eller andre rigide skillelinjer. I nÊrmiljÞer fungerer disse kafeene, barene og restaurantene ogsÄ som steder der man kan diskutere for eksempel utviklingen i nabolaget eller lokale ideer og prinsipper for hvordan beslutninger skal fattes. Viktige lokalsaker kan dermed tas opp pÄ en uformell offentlig arena, der kollektivets skaperkraft og entusiasme fÄr slippe til.
Men hvor finner vi disse stedene i dag? NĂ„r jeg ser kunstnere som driver for seg selv i sine egne atelierer eller boliger, lurer jeg pĂ„ hvor de rent fysisk treffer enten andre kulturprodusenter eller publikummere, altsĂ„ folk som (forhĂ„pentligvis) pĂ„ en eller annen mĂ„te pĂ„virker arbeidet de gjĂžr. Etter at jeg flyttet til Skandinavia, har jeg lagt merke til at utviklingen har gĂ„tt bĂ„de mot dyre og eksklusive restauranter og kafeer og mot begrensede Ă„pningstider, to fenomener som legger en demper pĂ„ at stamgjester kan treffes daglig og over lang tid â nettopp dette viktige kjennetegnet som ble diskutert ovenfor. Hvor i Norge og Sverige finner vi lavterskelsteder som White Grill? Hvor er nabolagspubene, de lokale kafeene og lunsjbarene som bĂ„de er rimelige og innbydende? PĂ„ hva slags utested i Norge og Sverige hadde det vĂŠrt like vanlig for en kunstner Ă„ mĂžte en kurator som for arbeidere Ă„ ta seg en kaffepause eller for venner Ă„ samles rundt en uformell middag? Det er selvfĂžlgelig ikke sĂ„nn at alle slike tredje steder vil vĂŠre arnesteder for kreativ utfoldelse eller sosiopolitiske revolusjoner. Men for at kreativitet og fellesskap skal blomstre, mĂ„ slike hverdagsmĂžter og deres langsiktige resultater fortsatt ha muligheten til Ă„ finnes
Som Oldenburg skriver i The Great Good Place: «Hvis vi verdsatte brorskap like hÞyt som uavhengighet, og demokrati hÞyere enn det frie marked, ville ikke reguleringsplanene vÄre ha forsterket den sosiale isolasjonen som herjer i nÄtidens nabolag, men heller krevd at en form for offentlig samlingssted fantes i hvert eller annethvert kvartal.»
Tiltak som fremmer bÄde fellesskap og kreative uttrykk, kan planlegges og bygges inn i vÄre nÄvÊrende lokalmiljÞer like enkelt som de har blitt planlagt ut av dem. Dette innebÊrer at man gir stÞtte ikke bare til de fysiske bygningene i seg selv, men ogsÄ til forretningsmodeller og sosiale modeller som legger til rette for disse tredje stedene, som skissert ovenfor. PÄ alle slags nivÄer, bÄde det individuelle, det samfunnsmessige og det kreative, har man sett hvor nÞdvendige og viktige tredje steder er. Til tross for noen fÄ nevneverdige unntak, har imidlertid den moderne byutviklingen gÄtt jevnt og trutt mot mer sterile miljÞer som legger mindre til rette for kontakt, samtaler og integrering. Det er selvfÞlgelig ikke sÄnn at alle slike tredje steder vil vÊre arnesteder for kreativ utfoldelse eller sosiopolitiske revolusjoner. Men for at kreativitet og fellesskap skal blomstre, mÄ slike hverdagsmÞter og deres langsiktige resultater fortsatt ha muligheten til Ä finnes.
Fremfor Ä gi en slags kjapp og lettvint lÞsning pÄ alt dette Þnsker jeg heller Ä avslutte med et spÞrsmÄl. Hvis vi ser bort fra kulturindustrien og fra rom beregnet pÄ spesifikke interesser, hvordan kan vi bidra til Ä skape og fremme disse viktige tredje stedene i lokalsamfunnene vÄre? NÄr det gjelder de som satser pÄ Ä stÞtte kunstfeltet direkte, kan vi spÞrre om hva det er som dette feltet egentlig trenger for Ä blomstre. Flere gallerier, museer og utstillingslokaler? Eller mer komfortable, rimelige og tilgjengelige mÞteplasser der folk kan samles, utveksle ideer og etablere et kraftfullt og kreativt fellesskap?