SELVRANSAKELSE MED VERDIGHET
Et positivt tilskudd blant de mange selvransakelsene er det elegante og reflekterte prosjektet Pinacoteca Migrante / Migrant Art Gallery, som er Spanias bidrag i Är. Spansk-peruanske Sandra Gamarra Heshiki er den fÞrste kunstneren med migrantbakgrunn som fÄr Êren av Ä fylle paviljongen, og gjÞr det med slik verdighet, finfÞlelse og samtidsblikk at undertegnede mÄ tÞrke tÄrene. Gjennom godt utfÞrte blandingsteknikker presenterer Heshiki maleri, teori og historie i et presist arkiv. Eksempelvis kan jeg trekke frem en verkserie i utstillingsdelen med tittel Extinction II, hvor nÄ utdÞdde planter er malt sammen med hender i posisjoner vi kjenner igjen fra religiÞs ikonografi. Med subtile grep minner kunstneren oss pÄ at de europeiske kolonistene ikke var naive eventyrere, men bedrev sine forskrudde overtramp med forankring i filosofi og religion, hvor en forkvaklet tilnÊrming til bÄde mennesker og natur var tydelig uttalt.
Med subtile grep minner kunstneren oss pÄ at de europeiske kolonistene ikke var naive eventyrere, men bedrev sine forskrudde overtramp med forankring i filosofi og religion, hvor en forkvaklet tilnÊrming til bÄde mennesker og natur var tydelig uttalt.
Den kanadiske paviljongen fortjener ogsĂ„ anerkjennelse for sin sofistikerte belysning av sammenvevde globale historier. Her har den fransk-kanadiske multikunstneren Kapwani Kiwanga brukt minimalt med materialer â i all hovedsak glassperler â til Ă„ fortelle komplekse narrativ om sosioĂžkonomiske forhold og historisk handel. Installasjonen, som med sine over syv millioner perler strekker seg oppĂ„, utenpĂ„ og inni paviljongen, makter Ă„ si mye til den som vil hĂžre pĂ„. Bravo!
Det er ogsĂ„ forfriskende med nasjonale paviljonger som fĂ„r til Ă„ si noe substansielt og tydelig om egen identitet, selv om koloniale narrativ lusker i skyggene her ogsĂ„. Benin viser eksempelvis en fin og rikt utsmykket paviljong, hvor fire kunstnere utstiller verk knyttet til epistemologisk, Ăžkologisk og samfunnsmessig fragilitet gjennom Gáșčláșčdáșč, en filosofi hos Yoruba-folket som omfavner det sarte. Midt i rommet oser en installasjon av brukte bensinkanner av aktivist og kunstner Romuald HazoumĂš. Installasjonen inviterer inn, og kannene avslĂžrer sine stille gap med intensitet og tyngde, godt hjulpet av intens dunst av svart gull. Jeg lytter gjerne.