CAS is proud to announce Brazilian curator, researcher, and writer Cristiana Tejo as the recipient of the 2025 Itchy Fingers – A Writing Residency on Art Books. Through her research she utilizes methods of archival fiction and curatorial fabulation to question the authority of the archive, and embraces matriarchal curatorial practices. During the residency period, Tejo will be embedded in the art book archive at Stavanger Library and Culture Centre, where she will question how artist books can exist simultaneously as works of art, historical documents, and living agents.

In the Sokndal region of Norway, ilmenite – the dark mineral crucial for the fabrication of titanium white pigment has been mined for generations. In this essay, writer, artworker Joss Allen reflects on the relationship between humans and a landscape shaped by extraction, delving into geological time, industrial impact, and the persistent traces of removal.

Art historian, curator and writer Espen Johansen discuss public art in the text below. He unpacks issues touching on temporality and monuments, and states that "no monument will ever resonate positively with everyone, but a cacophony of different voices could strengthen civil society and encourage criticality and dialogue." He further emphasizes the necessity of looking at the power structures at play when a monument is commissioned, selected, and produced.

Kunstpsykoterapeut og gruppeanalytiker Silje Klippen har hatt flere personlige samtaler med billedkunstner Helene Espedal-Selvåg rundt prosjektet Hibakujumoku, som tematiserer trærnes rolle og symbolikk etter atombombene i Japan i 1945. Klippen skriver også om egne refleksjoner rundt prosjektet, som gjennom video, Jacquardvev, bjørkematter, kulltegninger, oppgravde røtter og en avdød fars herbariumsamling vever fortid og nåtid sammen – og synliggjør hvordan samtidskunst og botanikk kan forvandle traumer til sanselige uttrykk og levende fortellinger.

Artist Mateusz Pitala's exhibition Listen to Your Microbes will open at Fotland mølle in Bryne on June 1. Pitala's creative practice revolves around the material, symbolic, and social power of bread. He works with a range of media—including sourdough microorganisms, sourdough fermentation, bread sculptures, ancient grains, analog photography, and fermentation-based rituals. In advance of the exhibition, Pitala shares with us a method for collaborating with micro-organisms, and reveals their longstanding collaborating with humanity. For the artist, bread is not only sustenance but also a medium of memory, transformation, connection, and healing.

July 14, 2025 officially marks the 10th anniversary of the establishment of Contemporary Art Stavanger as an independent organization and online magazine offering insights into the art scene in Stavanger and Rogaland. To mark the occasion, current Director Sofie B. Ringstad gathered the original founders of CAS to discuss for the first time the organization’s founding years, looking back with pride and laughter (and a little bit of embarrassment) at the organization’s history.

Merete Jonvik, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitet i Stavanger, har vært deltaker i Anna Ihles kunstprosjekt Samson, som presenteres for offentligheten som skulptur og lydverk i disse dager. I essayistisk form føler Jonvik seg frem og forsøker å sette ord på de mange prosessene som er bakt inn i Ihles omfattende prosjekt – for så å gå systematisk inn i språklige og konseptuelle knagger som Samson henger på.

Impact / Inntrykk er en serie personlige tekster om møtet med et enkelt kunstverk. I denne teksten får vi Tove Sørvågs gjengivelse av et skjebnesvangert møte med Lotte Konow Lunds videoverk Baby Face Assassin fra 1999 - alene i en gymsal på skolen i Haugesund.

En diskontinuitet av historie og et dikotomisk forhold til sin motpart: Med utgangspunkt i utstillingen All Eyes On på Rogaland Kunstsenter har May Johannessen skrevet et essay om palestinsk identitet i fortid, nåtid og fremtid, og hvilke kulturelle strategier som preger den. Hvilke mentale forestillinger av et frigjort Palestina kan oppstå i kunsten? Hvordan blir abnormiteten i en okkupert hverdag håndtert uten å normalisere den?