Matt Bryans bruker kunsten som en spirituell og økologisk praksis, som gir døde trær nytt liv i utstillingsrommet. Utstillingen "Whorls" på Bryne Kunstforening lar betrakteren oppnå fordypning og refleksjon rundt naturens former og detaljerikdom, men det mangler noe: en mer sanselig innsikt i den utførlige og tidkrevende prosessen som ligger bak verkene.

V E K S L E i Linjegodsterminalen i Haugesund etablerer seg som det eneste kunstnerdrevne visningsrommet mellom Stavanger og Bergen. CAS-redaktør Sofie B. Ringstad snakket med duoen bak prosjektet – kunstnerne Kristen Rønnevik og Kamilla Skrinde – om sprik i intensjoner, kunst i distriktene og små håpsøyer som gir grunn til å stå opp om morgenen.

En diskontinuitet av historie og et dikotomisk forhold til sin motpart: Med utgangspunkt i utstillingen All Eyes On på Rogaland Kunstsenter har May Johannessen skrevet et essay om palestinsk identitet i fortid, nåtid og fremtid, og hvilke kulturelle strategier som preger den. Hvilke mentale forestillinger av et frigjort Palestina kan oppstå i kunsten? Hvordan blir abnormiteten i en okkupert hverdag håndtert uten å normalisere den?

In 2024, world-renowned designer and artist Turi Gramstad Oliver was (finally) honored with both the Stavanger Cultural Award and the Rogaland Culture Prize of the Year. Best known for her pioneering work as a designer at Figgjo, Oliver was also the subject of an eponymous book published in 2023. While working on the book, designer Goedele Teirlinck spoke at length with Oliver about her artistic process, personal life, and experiences as a woman working in the Norwegian design field during the 1960s and 70s.

I en korridor på psykiatrisk avdeling i Stavanger henger 16 verk av den britiske kunstneren Mary Barnes (1923–2001). Hun var en gang pasient ved det radikale Kingsley Hall i London, hvor hun fant veien til kunsten. Nå, flere tiår senere, danner hennes malerier en visuell forbindelse mellom psykiatri og kunst – og mellom Barnes og den norske psykiateren Gerd-Ragna Bloch Thorsen.

"My fingers are itching to move the world."

- Alexander Kielland (1880)

Den amerikanske kunstneren Linda Simmel leter etter sin far, som forlot sitt liv i Tyskland som jødisk flyktning i årene før andre verdenskrig. Ferden over Atlanterhavet, og restene av farens liv i Weimarrepublikken, blir gjentagende tema i Simmels kunstnerskap: Også i fotoverket Wind Speed 75 knots, som vises på kulturhuset Spinneriet i Hjelmeland frem til mai 2025. I denne teksten skriver kunstpsykoterapeut Silje Klippen om møtet mellom Simmel, hennes verk og hjelmelandsbuene – i en helt spesiell kunstnersamtale.

This text investigates physical and conceptual spaces. In a reflection on the exhibition The Plastic Body at Stavanger Art Museum, the Polish artists’ use of hollows and cavities enters a dialogue with our own understanding of identity, feminism and historical context. From Magdalena Abakanowicz’ bent figures to the silhouettes of Ana Mendieta, the text explores how negative spaces function as containers of meaning and how we as onlookers create connections across time, space and concepts.

CAS har tatt en fot i bakken med Nils-Thomas Økland, påtroppende kurator ved Hå gamle prestegard: En samtale om overgangen fra livet som kunstner til fast ansatt, hans kuratorbakgrunn, og mulighetsrommene på en av regionens mest betydningsfulle kunstinstitusjoner.

Stavanger-born artist Ingeborg Tysse's work is highlighted at this year's Ceramics Brussels. In an interview with CAS, Tysse describes her inspirations, her approach to working in different media, and drops a few hints about upcoming projects.

I utstillingen «Mitt Stavanger» er byens historie og dens 900-årsjubileum hovedfokus. Likevel er syv lokale samtidskunstnere invitert til å skape en visuell kontekst for de ulike periodene i Stavangers historie. Hvordan fungerer samtidskunst når den brukes som scenografi?

Kritiker Anne Therese Tveita har besøkt Ingrid Toogoods utstilling Livet stormar og strøymer på Bryne Kunstforening, som knytter sammen Toogoods billedkunst med Arne Garborgs litterære univers. Inspirert av strofer fra Haugtussa (1895), utforsker Toogood temaer om fremmedgjøring og individets plass i samfunnet gjennom et landskap av optiske illusjoner. Utstillingen, som er del av Garborgdagene 2025, gir et samtidsblikk på Garborgs tidløse tematikk – og byr på et møte mellom fortidens ord og nåtidens eksistensielle spørsmål.